Sofienberg skole fikk Benjaminprisen 2022. Rasisme og diskriminering aksepteres ikke ved den multikulturelle ungdomsskolen i Grünerløkka bydel i Oslo. Men i praksis handler det mer om å jobbe for mangfold og inkludering enn mot rasisme og diskriminering.
Den 1. februar i år fikk Sofienberg skole, en ungdomsskole som ligger sentralt plassert mellom Grünerløkka, Tøyen og Gamlebyen i Oslo, tildelt den høythengende Benjaminprisen. Prisen blir hvert år gitt til en skole som jobber godt mot diskriminering og rasisme.
– Sofienberg skole jobber med antirasistisk arbeid på en måte som utgjør en forskjell. Jeg er imponert over det langsiktige arbeidet og resultatene de har skapt, sa kunnskapsminister Tonje Brenna ved prisutdelingen på skolen.
Et par uker senere møter vi rektor Nina Røneid og Linda Marugg, som er avdelingsleder for elevtjenester, for å få lære mere om hva de faktisk gjør for å motvirke rasisme og diskriminering ved den multikulturelle skolen.
I løpet av samtalen blir det stadig mer klart for oss at arbeidet i mindre grad handler om å jobbe mot noe, men i større grad for noe. Sagt på en annen måte: Det er ved å jobbe for å skape en inkluderende skole med et trygt læringsmiljø, stor åpenhet for mangfold, tett kontakt mellom ansatte og elever og godt samhold, at man kan motvirke diskriminering og rasisme.
– Dette gjenspeiler seg i alt fra hvordan skolen er organisert til hva som skjer ute i klasserommene. Avdelingslederne er veldig tett på sine avdelinger og fag og vi har et veldig stort miljøteam. Miljøteamet er en del av elevtjenesten som ledes av Linda, og hun er en del av ledergruppen. Det at Linda sitter ved lederbordet gjør at vi alltid har dette som et tema på ledermøtene og i andre fora, sier Nina Røneid.
– Og vi er opptatt av at alle voksne ved skolen skal kjenne elevene og møte dem på en god måte, slik at vi kan fange opp hva som skjer og ta raskt tak i ting som oppstår, sier Linda Marugg.
– Vi har vært veldig opptatt av å ruste alle ansatte på skolen til å tørre å gå inn i det som skjer. På denne skolen går du ikke forbi, sier Nina Røneid.
Hvordan har dere rustet alle ansatte til å gjøre dette?
– Det er noe vi har brukt mye tid på. Et konkret tiltak er «den lille elevsamtalen» som ansatte ofte har når de møter elever i ulike situasjoner. Hva skal slike små uformelle samtaler inneholde? Hvordan går vi fram for å skape en god samtale? For å kvalitetssikre dette må lærerne være forberedt når slike situasjoner oppstår og ha fått veiledning i dette, sier Nina Røneid.
– Hver enkelt elev er en del av det store mangfoldet på skolen, men samtidig har de sine behov som de trenger å bli møtt på for å kunne bli den beste utgaven av seg selv. Derfor er det så viktig at alle ansatte kjenner hver enkelt elev, slik at de kan møte den enkelte elev på best mulig måte. Målet er at eleven skal se at her er en voksen som ser meg, som bryr seg, som vet hva jeg trenger og som jeg kan henvende meg til for at dette skal bli et godt skolemiljø for meg, sier Linda Marugg.
Det er viktig å jobbe med både holdninger, organisasjonskultur og kompetanseutvikling hos de ansatte?
– Ja, det er veldig viktig. Siden skolen ble startet i 2014 har vi vært opptatt av å bygge et godt profesjonsfellesskap med det elevsynet og de holdningene som vi ønsker på denne skolen, sier Nina Røneid.
Hvorfor er det så viktig med et trygt læringsmiljø for å motvirke rasisme og diskriminering?
– Fordi at dette er tema som kan være tøffe å gå inn i. For at lærere og elever i det hele tatt skal kunne gå inn i en diskusjon om disse temaene, må man ha etablert en ramme der det er trygt og godt å diskutere det. Har man skapt et trygt læringsmiljø, da kan man løfte disse temaene og diskutere dem på en god måte i klassen. Det vil si en arena der elevene aksepterer og tolererer det som blir sagt og samtidig våger å komme med sine egne meninger, sier Linda Marugg.
Så for å jobbe konstruktivt mot rasisme, må lærerne ha en trygg og tillitsfull relasjon til hver enkelt elev?
– Ja, vi har liten tro på å kjøre kampanjer mot rasisme og diskriminering i en uke eller måned. Det vi tror på er å jobbe kontinuerlige med holdninger og kompetanse rundt mangfold og inkludering, både blant ansatte og elever, og at vi er bevisste på dette i vår hverdag. Vi tror at vi på denne måten forebygger rasisme og diskriminering, sier Nina Røneid.
– Og hvis en lærer ser at rasisme forekommer, da må man våge å gå inn i diskusjonen der og da. Men det krever at du har jobbet forebyggende og skapt en god relasjon til elevene, sier Linda Marugg.
Er rasisme og diskriminering et tema som elevene er veldig opptatt av?
– De er opptatt av det, men vi snakker mere om inkludering og mangfold enn om rasisme og diskriminering. Rasisme er et ord som mange av ungdommene har hørt om og engasjerer seg rundt, men de har ikke den samme kunnskapen og erfaringene som vi voksne har. Derfor må de først få på plass en del begreper og kunnskap knyttet til mangfold og inkludering, før de går inn i diskusjoner om rasisme og diskriminering. Vi må gi dem et språk som de kan bruke i diskusjonene, slik at de kan ta diskusjonene på en god måte, sier Linda Marugg.
I juryens begrunnelse for å tildele prisen til Sofienberg skole, vektlegger de den tverrfaglige og temabaserte undervisningen gjennom hele skoleløpet. Rasisme er et tema som blir inkludert i det faglige arbeidet i klasserommet.
– Ja, vi har mye prosjektbasert og tverrfaglig undervisning og en bevissthet rundt hvordan disse temaene skal inkluderes i de ulike fagene. I mange av prosjektene trekker vi også inn miljøarbeiderne, slik at de kan bidra med sin kompetanse. En som har en master i sosialt arbeid, har gjerne en annen vinkling på dette enn en lærer som underviser i matematikk og naturfag. Det å bruke hele organisasjonen er viktig for et helhetlig inkluderende arbeid, sier Nina Røneid.
Sofienberg skole har siden i høst hatt et samarbeid med Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger). Det er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler som ønsker å arbeide systematisk med kritisk tenkning, demokratisk danning og inkludering, eller som opplever at skolen har utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet og fordommer. Dembra har en egen nettside, Dembra.no, der man kan lese mere om dette tilbudet.
Hva har dere fått ut av dette samarbeidet?
– Foreløpig handler det om å kartlegge nåsituasjonen og vurdere hva vi har behov for i det videre arbeidet. Men de kan blant annet gi god veiledning til lærerne og gi oss ideer om hvordan vi kan knytte temaet enda bedre til fagene, sier Linda Marugg.
Er det noe som har overrasket dere i den kartleggingen som ble gjort?
– Det som har overrasket oss er at det er få grupperinger blant elevene her, for eksempel på bakgrunn av etnisitet. Grupperinger er veldig vanlige på en ungdomsskole, men en av målsettingene våre har vært å unngå dette, sier hun.
– Det er en fin bekreftelse på at det vi driver med, det virker, og at vi ikke skal gjøre noen kjempestore justeringer. Så det var en god bekreftelse å få, sier Nina Røneid.
Juryen trekker også fram at skolen ser nærmiljøet som er ressurs. Instanser som fritids- og sportsklubber, nærpoliti og gateteam er en del av skolens antirasistiske arbeid. På hvilken måte gjør dere det?
– Vi bruker nærmiljøet aktivt for å skape de trygge rammene rundt elevene. Ungdommene bør bli møtt med de samme holdningene både på skolen og i ulike fritidstilbud og av bydelen. Ulike instanser møter ungdommen på ulike måter ut fra hvilke oppgaver vi har, men vi skal likevel dra i samme retning. Derfor er samarbeidet med nærmiljøet kjempeviktig, sier Nina Røneid.
SaLTo-koordinatoren er også en viktig brikke i dette. Salto er en samarbeidsmodell i regi av Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge, samt jobbe med hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider på tvers at etater og faggrupper. Sofienberg skole har også en bydelskontakt som er på skolen 40 prosent av uken, og de samarbeider med en fritidsklubb som har aktiviteter på skolen i storefri.
– Det er viktig å bygge gode relasjoner til andre som jobber med ungdommene. Da er det lett å ta opp telefon og ringe hvis det er noe. Og det gjør at vi får kjennskap til hva som skjer med elevene utenfor skolen, slik at vi kan følge opp dette på skolen. Det tar ikke lang tid før vi får vite om det, hvis noe har skjedd. Da kan vi for eksempel raskt ta tak i en konflikt som har oppstått. Det er et utfordrende samarbeid fordi vi jobber på ulike måter, men det er et viktig samarbeid, sier Nina Røneid.
– Politiet er også en viktig del av dette arbeidet. De er synlige blant elevene på skolen og bygger relasjoner som de drar nytte av utenfor skolen. Lokale idrettsklubber er også viktige samarbeidspartnere. En elev som ikke lykkes på skolen, kan oppleve stor mestring på fotballbanen. Da er det viktig at vi vet dette, slik at vi kan bruke det inn i det arbeidet vi gjør her på skolen. Og vi passer på at samarbeidet går begge veier. Lokale klubber har førsteprioritet for å leie idrettshallen hos oss, sier Nina og legger til:
– Jeg tror at elevene føler at det er mange som kan bistå dem, og det er viktig i arbeidet for mangfold og inkludering, sier Nina.
Hva er mest utfordrende i dette arbeidet?
– Det er å holde trykket oppe hver dag, sier Nina Røneid.
Hvordan gjør dere det?
– Vi snakker mye om det her på skolen og det er viktig at vi i ledelsen følger opp og viser engasjement, sier Nina Røneid.
Hva er rektors viktigste oppgave?
– Det er å se de lange linjene, klare å holde den røde tråden og en helhetlig tankegang og å holde engasjementet og motivasjonen i arbeidet oppe, men uten å detaljstyre det, svarer hun.
Hva er viktigst for å lykkes i arbeidet med mangfold og inkludering og mot rasisme og diskriminering?
– Det viktigste er at dette er en kombinasjon av faglig og sosial læring og at det er tilpasset elevene og at det er en jobb vi gjør hver eneste dag og at vi aldri gir oss på det, sier Nina Røneid.
Ser skolen og barnehagen de barna som trenger det mest? Tidligere barne- og familieminister og byråd for skole i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, har nylig skrevet boken "Det vi så, var et svik mot barna". Her tar hun et oppgjør med et offentlig byråkrati og institusjoner som ikke klarer å ta vare på de barna som trenger det mest.
I det dere mottar dette nyhetsbrevet er vi i gang med hovedoppgjøret i KS, Oslo kommune og i Staten. Hovedoppgjøret inneholder både avtaletekst i HTA og kroner. I årets oppgjør er økt kjøpekraft en viktig parameter, og allerede ser vi at frontfaget har landet sitt oppgjør med et nivå som gir akkurat dette. I de kommende ukene skal vi i stat og kommune forhandle med det samme fokus, økt kjøpekraft. I tillegg har vi som del av YS K som er vår forhandlingsparaply fremmet ulike krav til tekstuelle endringer i avtaleverket.
Bli med på gratis virtuell workshop med nederlandske Fons van den Berg den 29. april.