Elevundersøkelsen: Systematisk arbeid for å videreutvikle elevenes læringsmiljø - Skolelederforbundet

Elevundersøkelsen: Systematisk arbeid for å videreutvikle elevenes læringsmiljø
Hosletoppen skole er en ungdomsskole i Bærum.

Elevundersøkelsen: Systematisk arbeid for å videreutvikle elevenes læringsmiljø

Hosletoppen skole har videreutviklet måten de planlegger, gjennomfører og følger opp resultatene fra den obligatoriske Elevundersøkelsen på. I denne artikkelen beskriver de hvordan de gjorde det.

Av Petter Haagensen, avdelingsleder ved Hosletoppen skole

Hosletoppen skole er en ungdomsskole i Bærum. I likhet med de mange andre skoler, var skoleåret 2020 – 2021 preget av ad hoc oppgaver knyttet til pandemien. På tross av dette fikk vi videreutviklet måten vi planlegger, gjennomfører og følger opp resultatene fra den obligatoriske Elevundersøkkelsen på (Forskrift til opplæringsloven, § 2-3). De tre viktigste forholdene som bidro til at vi fikk til dette, på tross av en rekke resriksjoner, er som følger:

• Bruk av kommunikasjonsplattformen Teams for å strukturere arbeidet med Elevundersøkelsen.

• Skoleledelsens skriftlige tolkning av resultater fra prioriterte læringsmiljøtema på klassenivå.

• Lærerteamenes skriftliggjøring av konkrete tiltak og statusoppdatering i oppfølgingen av resultatene fra egne klasser.

Planlegge gjennomføring av Elevundersøkelsen

Høsten 2020 fikk alle skoler i Bærum tilgang til kommunikasjonsplattformen Teams. Dette verktøyet ga nye muligheter for samhandling i skolen, mellom skoler og med skoleeier.

Selv om tilgangen til Teams ga skolen nye muligheter for struktur i arbeidet med Elevundersøkelsen, måtte vi som skoleledere selvfølgelig bruke tid på å prioritere hva vi ville vektlegge i det forberedende arbeidet. Overfor lærerne var det viktig for oss å få fram formålet med undersøkelsen. Det er undersøkelsens formål – å videreutvikle elevenes læringsmiljø – som motiverer lærerne til å drøfte og følge opp resultatene fra Elevundersøkelsen i egne klasser. I tillegg var det viktig for oss å skissere det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som undersøkelsen er en del av. Uten et slikt helhetsperspektiv kan det for eksempel være vanskelig for lærerne å akseptere at en del av elevsvarene holdes skjult for dem. Sist, men ikke minst, var det et poeng for oss å vektlegge hvor viktig lærernes kunnskap om elevenes læringsmiljø var for oppfølgingen av resultatene fra undersøkelsen. Det er ved å sammenholde og drøfte lærernes erfaringer i egne klasser med resultatene fra Elevundersøkelsen, at skolen sammen med elevene kan videreutvikle elevenes læringsmiljø

Må kunne vise til konkrete tiltak

For å gjøre det enklere for lærerne å presentere Elevundersøkelsen for elevene, laget vi i skoleledelsen en PP-presentasjon av undersøkelsen, med elevene som målgruppe. Denne gjennomgikk vi med lærerne før de brukte den i egne klasser.

Overfor elevene var det avgjørende viktig å kunne vise at skolen hadde fulgt opp tidligere resultater fra Elevundersøkelsen med konkrete tiltak. Videre presiserte vi overfor elevene at vi igjen ønsket tilbakemeldinger, for sammen med dem å forbedre skolehverdagen. Det å vise til tidligere oppfølging og poengtere vår intensjon om å følge opp nye resultater, har betydning for undersøkelsens reliabilitet. Hvis elevene opplever at undersøkelsen er en reell mulighet for å gi tilbakemelding, da er sannsynligheten stor for at elevene svarer etter beste evne. På nasjonalt nivå ser vi at andelen som svarer useriøst på spørsmål om mobbing stadig minker (Wendelborg 2021), og det er ikke urimelig å anta at måten skolene legger til rette for, gjennomfører og følger opp resultatene fra Elevundersøkelsen har betydning for hvor seriøst elevene svarer.

Gjennomgikk spørsmålene

For å sikre størst mulig grad av validitet, gjennomgikk vi også en del av spørsmålene i undersøkelsen sammen med elevene. Forskning har blant annet vist at ikke alle elevene får med seg at mobbing, slik det er definert i Elevundersøkelsen, forutsetter «gjentatte negative handlinger» (Lødding og Vibe 2010). Hvis elevene får en gjennomgang av de mest sentrale spørsmålene før de svarer på undersøkelsen, vil de sannsynligvis i større grad forstå hva de blir spurt om.

Responsen fra elevene på PP-presentasjonen var positiv. De kjente igjen tiltakene vi beskrev som oppfølging av tidligere resultater fra Elevundersøkelsen, og i en del klasser ønsket elevene umiddelbart – mens lærerne presenterte undersøkelsen – å komme med tilbakemeldinger og forslag til forbedringer.

Gjennomføre Elevundersøkelsen

I Utdanningsdirektoratets bestillingsportal er det enkelt å legge til bolker med tilleggsspørsmål. Siden antallet obligatoriske spørsmål allerede er stort, er det viktig å prioritere bort alle tilleggsspørsmål man ikke har et konkret lokalt behov for å ha med. Det er ikke plass til «nice to know»-spørsmål i undersøkelsen. Etter en avklaring i ledergruppa kom vi fram til at vi ikke hadde behov for tilleggsspørsmål i denne gjennomføringen. Skoleeier valgte for sin del å legge inn én bolk for alle skolene i kommunen.

Bærum kommune gjennomfører Elevundersøkelsen på alle trinn, og vi bestilte derfor undersøkelsen til alle skolens elever. Dette er ikke spesielt for Bærum kommune og Hosletoppen skole. I Norge svarte 79 prosent av alle elevene fra 5. trinn til Vg3 på Elevundersøkelsen høsten 2019, noe som betyr at mange skoleeiere og skoleledere legger til rette for at alle elever de har ansvaret for kan si sin mening om læring og trivsel i skolen (Wendelborg m.fl. 2020). Skoleledere generelt vurderer resultatene fra Elevundersøkelsen som en viktig kilde i skolens arbeid for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling (Gjerustad og Waagene 2015).

Oppfølging av resultatene fra Elevundersøkelsen

Erfaringene fra tidligere gjennomføringer av Elevundersøkelsen på Hosletoppen skole tilsa at lærerteamene er mer motiverte for å følge opp resultatene fra egne klasser, enn for eksempel resultater som er aggregert til trinn-nivå. Forklaringen er ganske enkelt at det er mye vanskeligere å kjenne igjen og forholde seg til elevenes læringsmiljø når resultatene aggregeres opp på trinn-nivå, sammenlignet med tolkning og oppfølging av resultater presentert for hver enkelt klasse.

På Hosletoppen har hvert av de seks lærerteamene ansvaret for to klasser. Vi valgte derfor å ta ut seks rapporter fra Utdanningsdirektoratets rapportportal, slik at hver rapport inneholdt resultatene fra to klasser. Siden den årlige hovedanalysen av Elevundersøkelsen viser at det meste av variasjonen i elevsvar på nasjonalt nivå kan forklares ved kjønn og trinn (Wendelborg m.fl. 2020), skilte vi i rapportene mellom svar fra jenter og gutter. I tillegg la vi inn svar fra foregående år der det var mulig. Til sist la vi inn trinnresultatene for skolen og kommunen, for å legge til rette for sammenligning med egne resultater på klassenivå.

Rapportene vi nå hadde tilgang til var omfangsrike, ca. 40 sider per lærerteam på 9. og 10. trinn. For å komme videre i arbeidet, markerte vi med fargekoder tema og spørsmål som skilte seg ut i positiv og negativ retning. De bearbeidede rapportene ble deretter publiserte på Teams.

Skoleledelsen tolket resultatene

Tid er en kritisk ressurs i skolehverdagen. I tillegg tilsa tidligere erfaringer med oppfølging av Elevundersøkelsen at lærernes kompetanse i å tolke resultatene fra undersøkelsen og bruke dem som grunnlag for nye tiltak varierer en del. Hvordan kunne vi som skolens ledelse legge til rette for at lærerne raskt kunne forholde seg til resultatene slik de forelå i Elevundersøkelsen, sammenligne med egne erfaringer, og diskutere seg fram til aktuelle og forpliktende tiltak på klasse og teamnivå?

Vi kunne prioritert å sette av tid for å øke lærernes statistiske og juridiske kompetanse knyttet til Elevundersøkelsen, men vi valgte en helt annen løsning. Vi, skolens ledelse, satte av tid til å tolke resultatene fra Elevundersøkelsen fra hver enkelt klasse, og skrev deretter ut tolkningen i form av en tekst. Før vi begynte å tolke resultatene vurderte vi hvilke av læringsmiljøtemaene i Elevundersøkelsen som var mest aktuelle for Hosletoppen høsten 2020. Vi valgte ut seks tema og oversatte deretter bokstavelig talt tallresultatene til tekst. Arbeidet resulterte i et dokument på ca. to sider per team, som deretter ble publisert på Teams.

Da vi skulle jobbe med resultatene fra Elevundersøkelsen på skolenivå, hadde følgelig hvert av skolens seks lærerteam tilgang til to rapporter på Teams: tallrapporten fra Elevundersøkelsen på ca. 40 sider, samt ledelsens tolkning av resultatene fra seks av læringsmiljøtemaene på ca. 2 sider.

Lærerteamenes skriftliggjøring av konkrete tiltak

Det viste seg at ledelsens tolkning av resultatene var et godt utgangspunkt for lærerteamenes oppfølging av resultatene fra Elevundersøkelsen på klassenivå. Lærerne kom raskt i gang med å diskutere resultatene for sine klasser. De sammenholdt resultatene med egne erfaringer og kom innenfor avsatt tid fram til konkrete tiltak for å videreutvikle læringsmiljøet. Tiltakene ble deretter presentert for de andre lærerteamene på skolen. Alle vurderinger og tiltak for samtlige klasser var i ettertid lett tilgjengelige på Teams.

Fem uker seinere hentet vi fram tiltakene lærerteamene hadde kommet fram til, og teamene vurderte skriftlig hvor langt de var kommet i å iverksette tiltakene. Den skriftlige statusoppdateringen ble lagt inn på Teams. Planen var å gjennomføre flere slike statusoppdateringer i løpet av våren 2021, men på grunn av alle ad hoc oppgaver knyttet til pandemien, ble det våren 2021 kun én statusoppdatering.

Involvering av elevrådet og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)

På grunn av pandemien ble det vanskelig å legge til rette for involvering av elevrådet i skolens arbeid med resultatene fra Elevundersøkelsen. Elevrådet er vanligvis helt sentralt i gjennomføringen av diverse sosiale arrangement som har stor betydning for skolens læringsmiljø, men i skoleåret 2020-2021 ble også de fleste av slike faste arrangement avlyst på grunn av pandemien.

Det er viktig å involvere elevene og elevrådet i skolens systematiske arbeid med Elevundersøkelsen. Slikt arbeid gir elevene en mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis (Kunnskapsløftet 2020: Overordnet del, kapittel 1.6). Skolen har også plikt til å involvere elevene i den skolebaserte vurderingen:

«Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet [LK 2020]. Elevane skal involverast i denne vurderinga. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.»

(Forskrift til opplæringslova § 2-1)

FAU fikk en orientering om skolens arbeid med Elevundersøkelsen. Denne gjennomgangen mener vi er viktig fordi den viser foreldrene hvordan skolen jobber systematisk på skolenivå med elevenes læringsmiljø. Orienteringen er ett av mange tiltak for å fremme en god dialog mellom skole og hjem: «God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø» (Kunnskapsløftet 2020: Overordnet del, kapittel 3.3).

Avsluttende vurderinger, hva har vi lært?

Tilgangen til Teams høsten 2020 ga god støtte til skolens arbeid med Elevundersøkelsen. Den digitale kommunikasjonsplattformen gjorde det enkelt å strukturere samarbeidet på skolenivå om presentasjoner, resultater, tolkninger av resultater, oversikt over tiltak og statusoppdateringer.

Det viktigste vi har lært av arbeidet med Elevundersøkelsen høsten 2020 er hvor avgjørende det er for en god prosess å gi lærerteamene et forslag til tolkning av resultatene fra undersøkelsen på klassenivå. Ved å oversette tallene til en fortelling gjorde vi det mulig for lærerne å raskt starte drøftingen av resultatene og formulere konkrete og forpliktende tiltak på klasse- og teamnivå. Arbeidet med å tolke resultatene for hver enkelt klasse for de prioriterte læringsmiljøtemaene var krevende for oss i skoleledelsen, men som majoriteten av skolelederne i Norge var vi sikre på å inneha tilstrekkelig kompetanse til å behandle og analysere tallgrunnlaget (Gjerustad og Waagene 2015).

Vi har også erfart hvor verdifullt det er å skriftliggjøre prosesser og hva vi er blitt enige om. Alle tolkninger av resultater fra Elevundersøkelsen, samt oversikten over tiltak og status for oppfølging av disse på lærerteamnivå, er blitt skriftliggjort og publisert på Teams. Tekstene viser hvordan vi jobber og hva vi er kommet fram til. De er med andre ord viktige for vår kollektive hukommelse. Skolekulturen sitter ikke lenger bare «i veggene» på Hosletoppen, sentrale deler er nå skriftliggjort og lett tilgjengelig på Teams.

For å videreutvikle elevenes læringsmiljø ved bruk av Elevundersøkelsen kan vi som skoleledere motivere lærerne ved å:

• Få fram hva som er formålet med undersøkelsen slik at lærerne ser verdien i å arbeid med den.

• Presentere resultatene fra undersøkelsen på en slik måte at lærerne raskt opplever medvirkning og mestring.

•Skape et trygt og godt læringsmiljø for lærerne.

Artikkelen har stått på trykk i Skolelederen nr. 6/2021. Hvis du ønsker å lese Skolelederen i pdf-format finner du det her. 

Om forfatteren

Petter Haagensen

Petter Haagensen er avdelingsleder ved Hosletoppen ungdomsskole i Bærum. Han har tidligere vært skoleleder ved Ringstabekk ungdomsskole og seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, og han er en av forfatterne til samfunnsfagverket Makt og Menneske. Haagensen er opptatt av å ta i bruk handlingsrommet i fagfornyelsen og å trekke veksler på forskning i profesjonsfellesskapet.

 

Kilder:

Forskrift til opplæringslova, se www.lovdata.no

Gjerustad, C. og Waagene, E. (2015): Spørsmål til Skole-Norge høsten 2015 Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Oslo: NIFU Rapport 2015:42.

Kunnskapsløftet 2020: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Lødding, B og Vibe, N. (2010): «Hvis noen forteller om mobbing…»: Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering. Oslo: NIFU Rapport 2010:48.

Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitetsarbeid-i-opplaringen/Kvalitet-i-opplaringen/#

Wendelborg, C. (2021). MOBBING OG ARBEIDSRO I SKOLEN Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2020/21. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C., Dahl, T., Røe, M. og Buland, T. (2020) Elevundersøkelsen 2019, Analyse av Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

 

Relaterte artikler

Avdekker utfordringer med yrkesstatus og lederutdanningene

Skolelederforbundets nye forskningsrapport “Hva betyr lederskap i skolen” viser at ledere bruker for mye tid på oppgaver som verken de selv eller lærerne ønsker at de skal bruke tid på.

Aktuelt

Bruker fritiden til å forbedre fremtiden

Flyt er et program som retter seg mot ungdom på 10. trinnet. Målet med er at flere skal unge skal fullføre videregående opplæring.

Skolelederen

En inkluderende skole for alle – også for elever med stort læringspotensial?

Alle elever, uansett læringspotensial, har behov for tilpasset opplæring. De elevene som ikke blir sett og får sine læringsbehov møtt, risikerer å underyte og ikke utvikle sitt potensial på en tilfredsstillende måte.

Skolelederen