– Mange sliter på grunn av dyrtiden. Folk mangler ikke jobb, men lønna strekker ikke til. Derfor er det avgjørende at vi oppnår reallønnsvekst i årets mellomoppgjør, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
I går avholdt YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene foran årets mellomoppgjør. Dyrtid, mangel på arbeidskraft og en ustabil internasjonal situasjon griper rett inn i lønnsforhandlingene.
– Vi skal ivareta medlemmene våre, men også bidra til en sunn, norsk økonomi. Økt lønn er det viktigste tiltaket for de som rammes hardest av dyrtida, slår Skjæggerud fast.
– Arbeidstakerne må få sin del av overskuddet
De siste årene har lønnsomheten i industrien økt kraftig. Samtidig har stadig mindre av verdiskapingen gått til lønn til arbeidstakerne. Det har holdt lønnsutviklingen i hele arbeidsmarkedet nede. Siden 2021 har arbeidstakerne gått glipp av 62 milliarder kroner.
– Bedriftseierne skal naturligvis ha sin del av kaka, men når kaka blir større må også arbeidstakerne få det de har krav på. Det hadde ikke blitt noen produktivitetsvekst uten de ansatte, slår YS-lederen fast.
Mangler kompetent arbeidskraft
Over halvparten av oss har tatt grep for å håndtere dyrtida. Vi tar ekstravakter eller jobber overtid for å spe på inntekten, viser YS Arbeidslivsbarometer. Det har også vært en betydelig økning blant de som trenger økonomisk hjelp, ifølge Nav. Samtidig mangler bedriftene kompetent arbeidskraft.
– Mens landet mangler arbeidskraft, blir stadig flere syke eller uføre. Antallet som skyves ut av arbeidslivet øker. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene. Sånn kan vi ikke ha det, sier Skjæggerud.
YS-lederen er svært bekymret over at stadig flere mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
– Senere denne uken kommer Nav med nye tall for sykefraværet. Jeg forventer dessverre at de vil bekrefte bildet. Vi må sette inn robuste tiltak for å snu utviklingen, sier Skjæggerud.
– Dette forteller også hvorfor det var så viktig for oss å inngå en ny IA-avtale. Nå vil det være mulig for partene å jobbe sammen om gode tiltak, sik at vi får redusert sykefraværet og skaffet mer kompetent arbeidskraft.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.