– Mange sliter på grunn av dyrtiden. Folk mangler ikke jobb, men lønna strekker ikke til. Derfor er det avgjørende at vi oppnår reallønnsvekst i årets mellomoppgjør, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
I går avholdt YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene foran årets mellomoppgjør. Dyrtid, mangel på arbeidskraft og en ustabil internasjonal situasjon griper rett inn i lønnsforhandlingene.
– Vi skal ivareta medlemmene våre, men også bidra til en sunn, norsk økonomi. Økt lønn er det viktigste tiltaket for de som rammes hardest av dyrtida, slår Skjæggerud fast.
– Arbeidstakerne må få sin del av overskuddet
De siste årene har lønnsomheten i industrien økt kraftig. Samtidig har stadig mindre av verdiskapingen gått til lønn til arbeidstakerne. Det har holdt lønnsutviklingen i hele arbeidsmarkedet nede. Siden 2021 har arbeidstakerne gått glipp av 62 milliarder kroner.
– Bedriftseierne skal naturligvis ha sin del av kaka, men når kaka blir større må også arbeidstakerne få det de har krav på. Det hadde ikke blitt noen produktivitetsvekst uten de ansatte, slår YS-lederen fast.
Mangler kompetent arbeidskraft
Over halvparten av oss har tatt grep for å håndtere dyrtida. Vi tar ekstravakter eller jobber overtid for å spe på inntekten, viser YS Arbeidslivsbarometer. Det har også vært en betydelig økning blant de som trenger økonomisk hjelp, ifølge Nav. Samtidig mangler bedriftene kompetent arbeidskraft.
– Mens landet mangler arbeidskraft, blir stadig flere syke eller uføre. Antallet som skyves ut av arbeidslivet øker. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene. Sånn kan vi ikke ha det, sier Skjæggerud.
YS-lederen er svært bekymret over at stadig flere mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
– Senere denne uken kommer Nav med nye tall for sykefraværet. Jeg forventer dessverre at de vil bekrefte bildet. Vi må sette inn robuste tiltak for å snu utviklingen, sier Skjæggerud.
– Dette forteller også hvorfor det var så viktig for oss å inngå en ny IA-avtale. Nå vil det være mulig for partene å jobbe sammen om gode tiltak, sik at vi får redusert sykefraværet og skaffet mer kompetent arbeidskraft.
Fellesskoleutvalget har levert sin utredning om hvordan den norske fellesskolen skal møte samfunnsutviklingen de neste 20 årene. Hva betyr anbefalingene for skoleledere? Hvordan kan vi skape rom for langsiktig utviklingsarbeid? Hva bør skoleledere bruke mer tid på, og hva bør vi gjøre mindre av? Og hvordan kan tillit, profesjonsfellesskap og tydelige prioriteringer bidra til en sterk fellesskole også i fremtiden?
I dag mottok kunnskapsministeren NOU-en «Bærebjelken i fremtidens samfunn» fra Fellesskoleutvalget. Skolelederforbundet er glad for at våre eksperter tydelig løfter fram ledelse som en avgjørende forutsetning for å utvikle en sterk og inkluderende fellesskole.
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?