Mens eldre føler lite behov for å stramme inn livreima, har hele 60 prosent av de yngre arbeidstakerne tatt grep for å greie møtet med dyrtiden. Mange har gjort endringer i jobben for å få mer penger i lommeboka.
Gjennom Arbeidslivsbarometeret har YS undersøkt hvordan det står til i arbeidslivet helt siden 2009, og tirsdag ble årets Arbeidslivsbarometer lagt frem på Arendalsuka. I år har Arbeidsforskningsinstituttet, som gjennomfører undesøkelsen på oppdrag for YS, forsket spesielt på hvordan dyrtiden har virket inn på arbeidslivet.
16 prosent av de som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 svarer at de sliter økonomisk. Over tre tusen arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen, og omregnet til hele arbeidsmarkedet betyr det at 460 800 sysselsatte personer opplever økonomiske utfordringer.
YS Arbeidslivsbarometer for 2024
Alder har mye å si for hvordan man opplever den økonomiske situasjonen og hvilke tiltak man iverksetter for å spare penger.
Særlig de yngre aldersgruppene opplever problemer. Nesten 25 prosent av de under 30 år svarer at de opplever den økonomiske situasjonen som «dårlig» eller «svært dårlig». Bare 6,4 prosent av de over 60 år svarer det samme.
I de yngre aldersgruppene svarer over 70 prosent at de har gjort tilpasninger i egen økonomi. Blant arbeidstakere over 60 år svarer majoriteten at de ikke har behøvd dette.
Også tilknytningen til arbeidslivet har stor betydning. Nesten 40 prosent av de som er midlertidig ansatt opplever egen økonomi som «dårlig» eller «svært dårlig», viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.
– Dyrtiden er ikke over. YS krever derfor at regjeringen ikke glemmer lavinntektsgruppene og de unge, selv om prisveksten nå er på vei ned, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Grupper med lave inntekter er ofte midlertidig ansatte, deltidsansatte, studenter som jobber ved siden av studiene og arbeidstakere med helserelaterte ytelser, men som jobber noe. Det er de samme gruppene som slet mest før dyrtiden. Vi må fortsette å styrke situasjonen for disse arbeidstakerne. Vi i YS skal gjøre vårt og kjempe for å øke lønna for de som tjener minst, lover han.
– Reallønnsnedgangen de siste årene har gitt folk et tap det vil ta tid å komme seg gjennom. Det er heller ikke forventet rentekutt med det første. Mange må snu på hver krone for å få økonomien til å gå rundt, sier Skjæggerud.
For å møte de økte levekostnadene har mange arbeidstakere måttet tilpasse seg, både hjemme og på jobb. Dette er grepene vi har tatt:
De som er intervjuet i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 er også spurt om hvilke grep de eventuelt har tatt i egen jobb for å håndtere dyrtiden.
Mange unge svarer at de har jobbet mer enn før. Å be om lønnsøkning eller bytte jobb kommer også høyt opp på lista blant de unge, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.
Overtid er vanligst (50 prosent), etterfulgt av ekstravakter (41 prosent). Å ta en eller flere tilleggsjobber er også vanlig (29 prosent).
Utdanningsdirektoratet og Sametinget inviterer en konferanse i Alta 30. og 31. oktober 2024. Konferansen retter seg mot lærere, skoleledere og skoleeiere i grunnskolen og videregående opplæring, med fokus på fellesfagene. Målet er å inspirere til fortsatt arbeid med læreplanverket LK20 samisk, og å styrke skolens rolle i å fremme et inkluderende og trygt miljø for alle elever.
Vinteren 2023 tok en gruppe foreldre til orde for å redusere skjermbruken i skolen, frontet av blant andre skuespiller Ane Dahl Torp og forfatter og medieviter Maja Lunde.
Elevenes motivasjon er synkende, det er en negativ utvikling i læringsresultater. Trivselen og motivasjonen har gått ned og mobbetallene opp, elevene leser både mindre og dårligere enn før. Dette bekymrer Skolelederforbundet som har sett frem til stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole. Skolelederforbundet er fornøyd med retningen meldingen viser. Nå trenger vi å jobbe sammen for å sikre våre barn og unge en god og spennende skole som er tilpasset våre elever.