Vil redde realfagene med mer praktisk undervisning

Tekst: Anders Ildstad
Foto: Trude Witzell

«Er det noe liv her?» runger det fra høyttalerne utenfor Vitenskapsmuseet i Trondheim. Hundrevis av niende- og tiendeklassinger flokker seg rundt en scene og roper et halvengasjert «ja» tilbake.

«Vi skal ha litt smell og sprell. Høres det bra ut?» kommer det fra Kristoffer fra Vitensenteret. Han har kledd seg opp som en gal professor og skal åpne Forskningstorget med et inspirerende
vitenshow. Professoren får delte reaksjoner. Noen av ungdommene følger spent med, mens andre klynger seg i grupper og småprater eller ser ned på telefonen.

«Hold dere for ørene!» I løpet av de neste minuttene får professoren det til å brake og skyte ting i været med bruk av kraftfulle grunnstoffer som hydrogen og nitrogen.

«Kos dere masse på Forskningstorget!» roper Kristoffer etter det siste smellet og sender elevene videre til inspirasjonstelt. Her står teknologer og studenter klar bak et utall stander for å
innvie elevene i vitenskapens og forskningens varierte verden. Det skal ikke stå på forsøket å vekke glød for realfagene – fag som stadig færre norske elever brenner for. Men er det nok?

Dyster trend for realfagene

Forskningstorget er ett av arrangementene i Trondheim som foregår under Forskningsdagene, en landsdekkende formidlingsfestival som har blitt arrangert av Norges forskningsråd siden 1995. Behovet for forskningsdager for barn og ungdom har kanskje aldri vært større enn nå. Trenden er nemlig dyster:

Norske og internasjonale undersøkelser viser at norske skoleelevers ferdigheter, interesser og motivasjon for realfag stadig synker. Den nyeste TIMSS-undersøkelsen viste blant annet at det har vært en betydelig tilbakegang i resultatene i både matematikk og naturfag for norske elever på barnetrinnet fra 2019 til 2023. Rundt 4 av 10 elever på ungdomstrinnet presterer på de laveste nivåene i både matematikk og naturfag. Undersøkelser fra blant annet UDIR og NIFU viser at det er en tydelig nedgang i antall elever som velger realfag som program- eller valgfag i videregående opplæring. Når det gjelder høyere utdanning, var det i 2024 bare 119 studenter som startet på lektorutdanningen i realfag i Norge, en nedgang på mer enn 60 prosent fra 2019. I 2025 startet kun 91 på lektorutdanningen. En undersøkelse fra fagforeningen Tekna i 2025 viser at 40 prosent av lektorene i realfag vurderer å slutte i jobben i løpet av de neste fem årene. Mange bransjer sliter dessuten med å rekruttere folk med realfagsbakgrunn. Hva skal til for å snu den negative utviklingen?

Planlegger flere inspirasjonsdager

På Forskningstorget møter vi Klæbu ungdomsskole. Realfagslærerne Terje Aas og Tine Brusevold har tatt med seg et titalls niende- og tiendeklassinger på buss inn til trønderhovedstaden.

Lærerne håper at Forskningstorget kan fenge alle elevene, også dem som sliter med interessen for realfag.

– Til og med dem som det er vanskelig å fenge i klasserommet, finner alltid noe her som de synes er spennende. Da har vi vunnet i dag, sier Tine.

Lærerne planlegger flere lignende inspirasjonsdager, samt ekskursjoner og turdager, i løpet av skoleåret. Snart skal elevene velge videregående utdanning. Lærerne håper slike dager kan bidra til at enda flere ungdomsskoleelever velger realfag senere.

– Hva kan man gjøre for å fange interessen hos dem som ikke er så glad i realfag?

– Det har mye å si hvordan vi presenterer ting. Hvis vi klarer å putte realfag inn i den verden som de er i, gripe tak i dagsaktuelle temaer, slik som miljø og klima, og klare å gjøre komplekse ting forståelige og enkle da fanger vi interessen, mener Terje.

– Hvordan skal dere bruke det de har opplevd i dag?

– Det er naturlig å ta opp tråden når vi kommer tilbake på skolen. Da snakker vi om hva som var gøy, om det var noe som fenget, og så bygger vi videre på det.

– Hvorfor er realfag viktig for det norske samfunnet?

– Det er vanskelig å se for seg hvordan ting ville vært uten den realfagskompetansen vi har i Norge og i verden. Vi har hatt en enorm nytte av realfagene. Tanken på at interessen dabber av, er litt skummel, uttrykker Tine.

Vil ha mer praktisk undervisning

Mellom stander som presenterer forskning innen alt fra hav og plast til tannhelse og hjerneforskning, treffer vi Gustav. Ungdomsskoleeleven fra Klæbu bryner seg på en geografioppgave på et av standbordene.

– Hva synes du om å komme hit i dag?

– Her er det veldig mye forskjellig, så det er ganske artig. Og så får vi brukt hodet og lært ting, sier Gustav. Han liker realfag, men forteller at mange av medelevene synes fagene er kjedelige.

– Hvorfor tror du interessen for realfag synker?

– Fordi svarene er så lett tilgjengelig. Nå kan man bare søke opp ting. Da blir det ikke så spennende, mener Gustav, som tror at undervisningen i realfagene blir for monoton for mange.

– Elevene ville ha likt hvis det var flere dager som Forskningstorget. For hvis man skal lære noe, må det være interessant.

Medelev Johanne syns det er synd at mye av undervisningen på skolen består av lesing og skriving og lite av eksperimenter.

– På skolen lærer man om ting, men her får man prøvd ting selv. Vi husker bedre når vi er en del av noe, og ikke bare hører om det.

Motiverer med alternativ læring

Forskningstorget er et samarbeid mellom NTNU og Vitensenteret, et populærvitenskapelig opplevelsessenter i Trondheim. Marianne Sjøholtstrand, prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet, forteller at arrangementet handler om å tenne gnisten hos både de unge og lærerne.

– Mange synes at skolen har blitt for teoritung. Men det er ikke lærernes feil. De har ikke ressurser, fasiliteter eller tid til å gjøre undervisningen praktisk i hver klassetime. Man trenger alternative arenaer for å gjøre det, sier Marianne, som håper Forskningstorget får elevene til å se at noe av det som foregår på et universitet, handler om å bruke hendene og skape ting, og samtidig bidra til ny kunnskap og opplevelser, vekke nysgjerrighet og gi elevene muligheter til å teste og utforske.

Lars Pedersen, pedagogisk leder ved Vitensenteret, forteller at senteret tilbyr realfaglige aktiviteter til primært skoler, barnehager og familier. Han tror at man må undervise og tilrettelegge på en annen måte hvis man skal nå elever som sliter med motivasjon og konsentrasjonsvansker.

– Elever har rapportert at de har fått tilbake motivasjonen hos oss fordi de har fått jobbet med realfagene på en praktisk måte, samtidig som de har fått være sosiale og fått nye venner. Vårt
mantra er nemlig at opplæringen skal være både praktisk og sosial. Det er ikke en rettesnor for all undervisning, men det gir en indikator på at det er mulig å skape en endring for elevene, sier Lars.

Vitensenteret arrangerer også kurs for lærere innen praktisk realfagsundervisning og programmering. Men mange lærere får ikke til å delta på grunn av manglende ressurser.

– Lærerne vil gjerne dra på kurs, men de får ikke fri fordi de ikke har vikarer. Jo større forpliktelsen er, desto vanskeligere blir det fra skoleeiers og skoleleders side.

– Hvordan kan skoleledere legge opp realfagsundervisningen slik at man når de unge best mulig?

– Lærerne må bli gitt mulighet til å drive med den undervisningen de brenner for. Derfor må skolelederne utfordre skoleeierne. De må kunne gi lærerne tid og ressurser til å drive mer med praktisk undervisning, for det skrikes åpenbart etter det.

– Skolelederne kan få mange invitasjoner til arrangementer. Men de må sile ut hva som er viktig for dem, og benytte seg av tilbudene. De må sette av tid til å bli inspirert, legger Marianne til.

Elevene som besøker Forskningstorget, spenner fra 5. til 10. trinn. Marianne observerer at det ikke er lett å vekke engasjementet hos alle elevene. Arrangøren har derfor allerede tenkt på noen justeringer de skal gjøre til neste år for å treffe målgruppene enda bedre. Lars mener det er viktig at barn får interesse for teknologi og realfag tidlig. Han er nemlig overbevist om at realfagene vil spille en stor rolle for Norge i framtiden.

– Realfag og teknologi har finansiert velferdsstaten vår gjennom oljen. Men når oljen tar slutt, eller vi velger å ikke ta opp mer av den, trenger vi nye næringer, teknologier og løsninger til å erstatte den. Realfagene vil dessuten bidra til å løse klimaspørsmål og til å skaffe bedre helsetjenester for stadig flere eldre i landet, avslutter pedagogisk leder ved Vitensenteret.

Etterlyser realfagsstrategi

Tekna er landets største fagforening for teknologer, naturvitere og studenter, med 117 000 medlemmer. President Elisabet Haugsbø forteller at organisasjonen jobber utrettelig for å øke interessen for realfag blant norske skolelever. Hun er bekymret over utviklingen.

– Vi trenger teknologenes og naturviternes kunnskap og kompetanse for å løse mange av arbeidsoppgavene som privat og offentlig sektor står overfor framover, innen forsvar,  samfunnssikkerhet, energiomstilling, naturvern og helse. For å lykkes med dette trenger vi klare mål og virkemidler for hvordan vi kan få flere barn og unge til å velge matematikk og naturfag på skolen, sier Elisabet.

Hun tror manglende leseferdigheter og leseforståelse kan være én av flere grunner til at realfagskompetansen har sunket de siste årene.

– Realfagene krever at man klarer å  lære ting og se sammenhenger. Men hvis elevene ikke kan lese og sette seg inn i fagstoff, er det vanskelig å lære seg noe. Derfor er det et stort behov for å få grunnleggende ferdigheter på plass tidlig i skoleløpet.

Presidenten i Tekna mener det viktigste er at interessen for realfag sås tidlig. Da spiller lærerne en svært viktig rolle.

– Elever må møte lærere som kan fagene de underviser i, både i matte og naturfag. Da blir faget morsomt, lærerikt og inspirerende. Faglig sterke, engasjerte og trygge lærere er viktig for kvaliteten på undervisningen og for elevenes motivasjon, læring og mestring.

Elisabet mener dessuten at skolene må få større mulighet til å drive med praktisk undervisning.

– Mer praktisk undervisning gir større forståelse av hva realfaglig kunnskap kan brukes til. Da må skolene ha mer utstyr til praktisk læring og kunne legge til rette for forsøk og utflukter til eksterne arenaer. Realfagsenteret i Lillestrøm er et eksempel på et vellykket tiltak som bidrar til at både elever og lærere får større interesse og motivasjon for realfagene.

Elisabet mener det er viktig at utdanningsinstitusjonene bruker utdanningsmesser til å promotere realfagsstudiene på en god måte, deriblant ved å synliggjøre hvor morsomme, spennende og arbeidslivsrelevante fagene er.

– Hvilken nytteverdi har arrangementer som Forskningstorget for å spre interessen for realfag blant norske elever?

– Det er viktig å møte barn og unge på arenaer hvor de kan la seg engasjere og inspirere av realfag. Derfor er det positivt å ha flere slike arrangementer opp gjennom skoleløpet, slik at barn i ulike aldre får se hva realfag kan brukes til.

Tekna mener også myndighetene og næringslivet må mer på banen.

– Tekna har lenge etterlyst en realfagsstrategi som omfatter hele skole- og utdanningsløpet. Både Sverige og EU har nylig vedtatt realfagsstrategier med klare, tallfestede mål for å øke rekrutteringen til fagene. Det er dessuten et stort potensial for mer samarbeid mellom skolene, offentlige institusjoner og næringsliv for å gi økt innsikt og opplevelser knyttet til realfag. Arbeidsplassene bør tilby rollemodeller som kan ta imot besøk og besøke skoler og elever for å synliggjøre alle valgmulighetene realfag gir i arbeidslivet.

Presidenten i Tekna mener det er avgjørende for det norske samfunnet at realfagene blir prioritert i tida som kommer.

– Vi jobber hver dag for å få politikerne til å prioritere realfagskrisen og anerkjenne det økte behovet for teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse framover. Vi trenger realfag for å sikre velferden og øke norsk konkurransekraft og verdiskaping i privat og offentlig sektor, avslutter Elisabet Haugsbø.

– Gir inspirasjon til videre studier

Det er fredag kveld noen dager senere. Forskningsdagene går mot slutten. Nå er det de videregående elevenes tur. De har allerede valgt studieretning, men hvor skal veien gå videre? Vil noen satse på høyere utdanning innen realfag og teknologi?

Realfagsbygget på NTNU i Trondheim er pyntet til fest. Researchers’ Night, eller Ungdommens forskernatt, samler hvert år tusen elever og lærere, og noen av dem kommer helt fra Namsos,
Fosen og Ålesund. Klokka 18 rykker en horde med spente elever inn i bygget. Her venter heftige eksperimenter og nye smell og sprell i store aulaer, dyptdykkende foredrag og iøynefallende
stander og utstillinger i korridorer og vrimlearealer.

Marianne Sjøholtstrand fra Vitenskapsmuseet er også prosjektleder for Researchers’ Night. Hun forteller at i år var rådgivere ved ungdomsskoler for første gang invitert til et sidearrangement, «Veien fra ungdomsskole til universitetet». Men bare fire rådgivere meldte seg på, og arrangementet ble avlyst. Marianne synes det er rart at ikke flere rådgivere så nytten av arrangementet.

– I dag er det så mange valg elevene skal ta, og det er så mange forstyrrelser når det gjelder å ta valg. Rådgiverne i grunnskolene er derfor veldig viktige for å veilede elevene i riktig valg av for  eksempel P-matte for en praktisk tilnærming til yrkesfag eller studier, eller T-matte hvis man sikter mot realfagsstudier.

Men Tiller videregående skole er her for 22. år på rad. I år stiller skolen med 80 elever og 6 lærere. Selv om det er fredag kveld, forteller realfagslærer Åse-Torill Knarlag at det er obligatorisk
oppmøte. Og elevene klager ikke.

– Hvorfor er slike arrangementer viktige for å øke interessen for realfag?

– Det er kjempeviktig, for her presenterer de så mange forskjellige ting. Standene med aktiviteter er kjempefine, og foredragene har høy kvalitet. Elevene ser at dette er matnyttige fag, noe de kan holde på med.

Åse-Torill forteller at hun gjør mange praktiske forsøk sammen med elevene på skolen, blant annet å dissekere gris, fisk og høner.

– Hvordan bør man legge opp realfagsundervisningen?

– Vi kan ikke være noen sirkushester som skal gå og underholde elevene. Vi må kunne forvente at de jobber med fagene selv. Men vi kan motivere dem ved å gjøre undervisningen relevant og interessant. Mange liker å gjøre forsøk, så da kan vi for eksempel dra og besøke utstillingen SeeSalmon og dissekere fisk, forteller Åse-Torill.

– Hvilket ansvar har skolelederne for å vekke interessen for realfag?

– Hvis det ikke er nok elever som søker seg til et fag, blir de ofte lagt ned. Men skolelederne har et ansvar for å tilby realfagene, selv om det er lav søknad. Vi må kunne tilby de fagene som kreves for å komme inn på studier for å bli sivilingeniør, tannlege, lege eller veterinær.

Odin er en av elevene på Tiller som elsker realfag. Han liker at fagene er så konkrete og gir spesifikke svar. Odin skryter av realfagslærerne på Tiller.

– Lærerne er helt der oppe. Vi får både teori og praksis. Det gjør at vi får all den forståelsen vi trenger for å gjøre det bra i fagene, sier Odin, som allerede har planen klar: Han skal bli maskiningeniør.  Åse-Torill blir stolt og glad når tidligere elever kommer inn på studiene de har drømt om.

– Vil denne kvelden inspirere elevene til å satse på realfagene?

– Her får de sett hvor mye artig de kan forske på, og hvor gøy det kan bli å jobbe med realfag. Og realfag er veldig nyttig for framtiden. Dette gir inspirasjon til videre studier, avslutter realfagslærer Åse-Torill Knarlag.