Vil involvere elever mer i beredskapsplanlegging 

Bevæpnet person går fra klasserom til klasserom og skyter mot tilfeldig utvalgte. Elev trekker kniv for å hevne seg på andre elever. Ungdomsgjeng dukker opp på skolen og opptrer aggressivt mot ansatte. 

Slike scenarioer har heldigvis aldri eller svært sjelden inntruffet i Norge. Skoleskytingen i Ørebro i Sverige tidligere i år har riktignok vært en kraftig påminnelse om at alvorlige hendelser kan skje også på norske skoler. Men hvordan står det egentlig til med beredskapen i skole og utdanning? Er skoleledere godt nok forberedte til å håndtere krisesituasjoner? Og er lærere og elever involvert nok i beredskapsplanleggingen?  

Heimdal videregående skole i Trondheim, som har rundt 1000 elever og 200 ansatte, har i mange år gitt grundig sikkerhets- og beredskapsopplæring til ansatte og elever. Men selv om skolen allerede har en omfattende beredskapsplan, innser skoleledelsen nå at de kan gjøre enda mer. 

ELEVER SKAL LÆRE Å BARRIKADERE SEG 

– Vi kan bli enda bedre på å involvere elevene, sier Arve Waal, assisterende rektor ved skolen. Han står og skuer utover kantina, skolens naturlige samlingspunkt. Kantina ligger som et atrium midt i bygget, omgitt av flere etasjer med klasserom som vender ut mot det åpne rommet. På det meste oppholder flere hundre elever seg her samtidig. Kantina blir dermed et sårbart sted ved en alvorlig hendelse.  

Etter skoleskytingen i Sverige og den massive mediedekningen har mange av elevene på Heimdal lurt på hva de skal gjøre dersom noe lignende skjer på deres skole. Det er fortsatt scenarioer de ikke har trent på. Skoleledelsen planlegger derfor allerede fra neste skoleår å involvere elevene i større grad i opplæringen for å håndtere såkalte PLIVO-hendelser (pågående livstruende vold). 

– Under en alvorlig hendelse vil det sannsynligvis bli kaos, og det vil være umulig å forutsi hva som skjer. Rømming trener vi allerede på med elevene, men ved en alvorlig hendelse vil de kanskje også ha behov for å låse seg inne og barrikadere klasserommet uten lærer til stede, sier Arve.   

Han tror at elever som har trent på ulike scenarioer på forhånd, vil ha bedre forutsetninger for å treffe de riktige valgene når de står i en vanskelig situasjon. 

– Hvis man står i en situasjon som man har øvd på og tenkt gjennom på forhånd, har man noen knagger å henge ting på. Man blir bevisst hvilke muligheter man har der man befinner seg i skolebygget, slik at man løser en bestemt situasjon på best mulig måte.  

Arve forteller at skoleledelsen kommer til å planlegge godt før de involverer elevene ytterligere i beredskapsopplæringen. Involvering av elever i PLIVO-øvelser er omdiskutert siden det kan utløse sterke reaksjoner hos elevene. Øvelsene må derfor foregå på elevenes premisser. Elevene selv og faglærere som kjenner elevgruppene, kommer til å bli sentrale i planleggingsarbeidet. Målet er opplæring og forbedring, ikke å skape unødig frykt.  

HAR MANGE BEREDSKAPSTILTAK 

Den dagen elevene vil delta i flere deler av PLIVO-øvelsene, begynner ikke arbeidet på bar bakke. Assisterende rektor gir oss et innblikk i en omhyggelig utarbeidet beredskapsplan. Ved alvorlige hendelser iverksettes en rekke ulike tiltak. Det er deriblant etablert egne evakueringsplasser.  

– Når vi øver på brann, møter elevene opp på oppstillingsplassen rett utenfor skolen. Men hvis det skjer PLIVO-hendelser, har vi egne evakueringsplasser. De er ikke i nærheten av skolen, og der vil elevene være mer beskyttet. I starten av skoleåret går elevene rutene til disse evakueringsplassene sammen med kontaktlærerne. Nye elever blir dessuten vist rundt i skolebygget slik at de vet hvor de skal evakuere ved PLIVO-hendelser.  

På hvert klasserom henger det også tiltakskort som skolen har utviklet for ansatte og elever. Tiltakskortene er basert på Trøndelag fylkeskommunes beredskapsplaner og inneholder punktvise tiltak ved alvorlige hendelser, alvorlig skade, brann og mobbing.  

– Alle de ansatte har mulighet til å laste ned tiltakskortene på sin egen telefon. På det digitale tiltakskortet kan de ringe direkte til ekspedisjonen og nødetatene. Vi har dessuten egne tiltakskort til rektor og til dem som sitter i beredskapsgruppa, forteller Arve. 

Heimdal har også utarbeidet ulike varslingstiltak.  

– I nødssituasjoner kan en skoleleder varsle over et enveis taleanlegg som befinner seg inne hos rektor og i skolens ekspedisjon. Taleanlegget kan for eksempel brukes ved en bombetrussel eller gasslekkasje.  

Etter det Arve kjenner til, er skolen er den eneste i Trøndelag som har et taleanlegg med ferdig innspilte talemeldinger.  

– Vi har en rød knapp som man må trykke på for at talemeldingen skal gå ut. Da vil det bli gitt en beskjed om å rømme eller gjemme seg. Men en skoleleder kan også gjennomføre stille varsling. Da går han rundt til klasserommene og forteller at det må evakueres fordi det skjer noe i den andre delen av bygget. 

Alle ansatte oppfordres også til å gjøre bruk av DagROS, som er en daglig risiko- og sårbarhetsanalyse for å tenke gjennom farer, vurdere risiko, forebygge og håndtere ulykker og skape en trygg skolehverdag. I tillegg øver alle ansatte jevnlig på beredskap, hovedsakelig gjennom gruppearbeid og praktiske oppgaver.  

– Vi prøver å gjøre øvelsene enkle, konkrete, meningsfulle og artige. Hvis lærerne befinner seg i et klasserom, kan de få i oppgave å finne en alternativ fluktrute ut av rommet. De får fem minutter til å løse oppgaven, og så får de en karakter etterpå.  

Arve forteller at lærerne liker å bli drillet i konkrete situasjoner.  

– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger fra lærerne på de øvelsene vi har kjørt den siste tida. De ser nytten av øvelsene, og de føler seg mer beredte.  

Assisterende rektor mener øvelsene hjelper lærerne til å bli bevisst hva som kan skje, slik at de kan ta gode valg.  

– Hvis det oppstår et verste scenario, finnes det ingen oppskrift på hva man skal gjøre. Vi prøver heller å gi lærerne verktøy slik at de kan vurdere hva som er den beste løsningen når de står i situasjonen. Derfor er det viktig at de på forhånd tenker gjennom hva som kan skje, og hvilke alternativ de har. Dette er mental trening, og de ansatte synes det er matnyttig.  

– FOR MYE SENTRERT HOS LEDELSEN 

Vi prøver å gi lærerne verktøy slik at de kan vurdere hva som er den beste løsningen når de står i situasjonen. Derfor er det viktig at de på forhånd tenker gjennom hva som kan skje, og hvilke alternativ de har. 

Det har vært forsket svært lite på beredskap i skole og utdanning i Norge. Men det ønsker forskningsgruppa Beredskap i skole og utdanning (BISU) å gjøre noe med. Gruppa består av fagpersoner fra ulike norske universiteter som samarbeider blant annet om å øke beredskapsbevisstheten og -kompetansen i skolene.  

BISU har utarbeidet artikkelen «Preparedness in school – lessons learned and the way forward» som de skal publisere på en europeisk sikkerhetskonferanse i Stavanger i juni. Artikkelen er basert på tre dybdestudier om læreres og elevers involvering i beredskapsplanleggingen i norske skoler. Alle studiene konkluderer med det samme: Beredskapsplanleggingen utføres hovedsakelig av skolenes ledelse og administrasjon, og det er ønskelig med mer involvering fra ansatte og elever. 

– Det vi har sett fra dybdestudiene, er at lærerne og elevene blir for lite involvert. De har ingen kjennskap til beredskapsplanene. Planene er for mye sentrert hos ledelsen, sier Trygve Jakobsen Steiro, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanninga på NTNU og lederen av forskningsgruppa. Han mener dette kan bygge på et premiss om at hvis noe skjer, vil ledelsen vite hva som skal gjøres. Men ved en alvorlig hendelse vil dette være lettere sagt enn gjort.  

– Når noe er forutsigbart, er det fornuftig at ting er sentralstyrt. Men på en stor skole kan det ta tid før skoleledelsen oppdager noe som skjer. Det kan være at elevene møter en situasjon først. Det vil dessuten ta tid fra det skjer en ulykke, til nødetatene er på plass og en person får profesjonell medisinsk hjelp. Derfor må elevene være i stand til å vurdere ting selv. Skal de evakuere, eller skal de være igjen på klasserommet og være stille? Og hva skal de gjøre dersom den veien de tenker å evakuere, er stengt?  

Trygve mener det derfor er viktig at elevene øver seg på forhånd hva de skal gjøre i bestemte situasjoner. 

– Hvilken nytteverdi kan det ha? 

– Det vil være veldig nyttig og verdifullt dersom elevene blir mer inkludert. For vi må forberede barn og ungdom på uforutsette ting som skjer. I krisesituasjoner vil man ty til det man har trent på, enten ved å evakuere, barrikadere seg eller forsvare seg. 

– Hvilken betydning har en skoleleder for å lykkes med dette? 

– Skolelederen er nøkkelen til å legge opp prosesser for å involvere elevene. Men den største feilen en leder kan gjøre, er å ikke erkjenne at slike alvorlige hendelser kan skje. Eller at man løser en situasjon når den oppstår. Da har man ikke tatt nok tak i beredskapsplanene. Jeg vil oppfordre skoleledere til å tenke større medvirkning og involvering enn vi antar det har vært. Det vil være en liten kostnadsinvestering for skolene, sier Trygve, som foreslår å bruke elevrådet mer aktivt for å formidle viktig informasjon ut i hele skoleorganisasjonen.  

Lederen i forskningsgruppa er samtidig opptatt av at beredskapsopplæringen ikke må skape frykt hos elevene.  

– Elevene trenger ikke å øve oftere på dette enn når de øver på brann. Det kan for eksempel legges inn egne evakueringsøvelser i en brannøvelse. Elevene trenger bare å vite hva de skal gjøre, og hvor de skal gå.  

I tillegg til en inkluderende beredskapsplanlegging mener Trygve det er svært viktig at skolene skaper et trygt og inkluderende skolemiljø.  

– Fra USA ser vi at skoleskytinger har vært knyttet til hevnmotiv. Og fra skoleskytingen i Sverige ser vi at gjerningspersonen var havnet utenfor samfunnet og hadde også et tydelig hevnmotiv. Så det å jobbe med skolemiljø og inkludering har en stor verdi. Det handler om at vi skal ta vare på hverandre og passe på hvis noen faller utenfor. Det er også viktig med tanke på hverdagsvolden i skolene. Hvis man har et godt skolemiljø, er det kanskje den aller beste sikringen mot slike hendelser.  

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om beredskapen i norske skoler. BISU skal blant annet forske videre på fordelene ved å jobbe med beredskap på en inkluderende måte. Forskningsgruppa skal deriblant se på erfaringene til organisasjoner hvor det har vært bred involvering i beredskapsplanleggingen. BISU ønsker også å samle flere kvantitative data, og Trygve Jakobsen Steiro ser gjerne at Utdanningsdirektoratet bidrar i en breddestudie av beredskapsarbeidet i norske skoler.   

Lederen i forskningsgruppa understreker imidlertid at det allerede utføres mye godt arbeid. 

– Mange skoler må bare fortsette med det gode arbeidet de allerede utfører med å jobbe for et godt og inkluderende skolemiljø. Så trenger man noe beredskapsarbeid i tillegg.  

OPPLÆRTE LÆRERE GIR TRYGGERE ELEVER 

På Heimdal videregående skole er lærerne godt integrerte i beredskapsopplæringen. Realfagslærer Ina Rosenhaug Bjørset er en av lærerne som har nytt godt av realistiske beredskapsøvelser. Vi får være med når hun og Arve Waal demonstrerer en av øvelsene: Lærerne får beskjed om å barrikadere seg og hindre innsyn til klasserommet. Hva skal man gjøre? 

Først ruller Arve lærerkateteret bort til klasseromsdøra og hever det oppunder dørhåndtaket, slik at håndtaket settes i lås og det ikke blir mulig å åpne døra utenfra. Så skyver begge pulter mot vinduene som vender ut mot korridoren, og stabler dem opp langs vinduene. Alt for å hindre innsyn. Hvis en gjerningsperson ikke klarer å åpne døra, og heller ikke ser gjennom vinduene hvem som befinner seg i rommet, vil sannsynligheten være større for at han går videre.  

Ina mener slike øvelser hjelper lærerne til å bli mer bevisste på hva de skal gjøre – der de befinner seg.  

– Det er veldig fint å kjenne på hva vi skal gjøre. For det er ulikt fra klasserom til klasserom hva vi må tenke på. Bare sånn som den der, sier læreren og peker mot kateteret som er hevet oppunder dørhåndtaket. – Det ville jeg aldri ha tenkt på.  

Ine forteller at øvelsene også hjelper henne til å tenke på hvor hun skal føre elevene, og hvilke nødutganger de skal bruke. 

– Hvordan vil elevene merke at skoleledelsen og lærerne har øvd på dette? 

– Jeg ser for meg at lærerne blir veldig effektive, for de vet hva man skal gjøre. Og da blir elevene også tryggere i situasjonen.  

Ina tror imidlertid at beredskapsøvelser som involverer elevene, vil gi ulike reaksjoner.  

– Elevene er veldig forskjellige. For noen er det godt å vite at vi tenker på dette. For andre kan det være ekkelt å gjøre slike øvelser.  

Arve mener det økte beredskapsfokuset er nødvendig. Lærerne gjennomførte nylig beredskapsøvelser som handlet om vold og trusler i skolen. Da var politiet på besøk og lærte opp lærerne i å håndtere hverdagsvold.  

– De ansatte ønsket dette selv. For det handler ikke bare om elevenes sikkerhet, men også om å trygge de ansatte. Det har blitt et tøffere ungdomsmiljø i skolene, med slåssing og trusler med kniv. Dette blir mer og mer aktuelt i skolen. 

Derfor jobber Heimdal videregående skole hardt hver dag for å skape og bevare et godt og inkluderende skolemiljø. Skolen har utviklet et skolestartprogram som hjelper elever til å bli godt kjente og integrerte, og tilbyr en rekke miljøfremmende elevtjenester gjennom skoleåret. Skolen gjennomfører også regelmessige elevundersøkelser og klassemiljøundersøkelser og har et eget miljøteam som gjennomfører tiltak ved behov.  

Lederen i forskningsgruppa er opptatt av at beredskapsopplæringen ikke må skape frykt hos elevene.  

– Hvordan vil disse tiltakene forebygge alvorlige hendelser? 

– Et trygt og inkluderende skolemiljø er det aller viktigste for å hindre alvorlige hendelser. Hvis en elev har det bra på skolen, forsvinner hatmotivet. For skoleorganisasjonen er det samtidig viktig å vite at dersom det skjer noe, har vi planer for det og har øvd på det. Det gir en trygghet for ansatte og for elevene.  

Så selv om elevene ved Heimdal videregående skole ennå ikke er fullt ut involvert i beredskapsplanleggingen ved skolen, mener assisterende rektor Arve Waal at elevene allerede har trent på mye de vil få behov for ved en alvorlig hendelse.  

– De har trent på rømming, og de kjenner til ulike evakueringsplasser de skal gå til. Det eneste de mangler å trene på, er å barrikadere seg og låse dører. Så mye er på plass, men vi kan bli enda bedre. Når det blir nytt skoleår, skal vi gi enda mer opplæring.