Utdanner seg for å løse fremtidas skoleutfordringer

I klasserom A135 ved Institutt for lærerutdanning på NTNU ser masterstudentene opp på ei tavle dekt med rødmarkerte utfordringer for framtidige skoleledere: Ressursmangel. Skolenedleggelser og oppsigelser. Oppfølging av ansatte. For mange utviklingsprosjekter. Skjermbruk. Tidspress. Vold i skolen. Mobbing. Motivasjon blant elever. Foreldresamarbeid.  

Og når førsteamanuensis Mari-Ana Jones ber studentene om å gå sammen i grupper og drøfte flere utfordringer fra sin egen skolehverdag, blir lista bare lengre og lengre: Hvordan skape en vi-følelse? Skape et godt arbeidsmiljø? Ta upopulære avgjørelser? Bevare allmennlærerne? 

Man kan miste arbeidslysten av mindre. Men adjunktene og lektorene, kontaktlærerne og teamlederne, som kommer fra både store byskoler og små distriktsskoler, teoretiske utdanninger og yrkesutdanninger, offentlige skoler og steinerskoler, har ikke reist til høstens andre studiesamling for å vike av for utfordringene – men for å utruste seg til å møte dem. For å håndtere morgendagens skolehverdag er det nemlig behov for mer enn verktøyene som fungerer i dag: I en hverdag i stadig endring trenger skolelederne å utvikle den rette tilnærmingen og egenskapene til å lede.  

Skaper lærende ledere 

–  Skoleledere jobber i en kontekst full av plutseligheter, hvor ting endres stadig. Vi vet ikke hva som kommer til å skje i framtida. Så vi prøver å hjelpe studentene til å befinne seg i disse plutselighetene. Gjennom å utvikle analytiske og teoretiske ferdigheter skal de bli bedre rustet til å møte hva som helst, til å utvikle seg som trygge og stødige ledere som håndterer enhver utfordring som kommer, forteller Mari-Ana. 

Masterstudiet på NTNU skal utvikle lærende ledere som setter læring i sentrum, ikke bare for elevene, men også for seg selv og den organisasjonen de leder. For en skoleleder innebærer det at man går inn i enhver samtale, situasjon og utfordring med en anerkjennelse av at man kan lære noe. En lærende leder vil ha en åpen, utforskende og respektfull tilnærming som skaper et fellesskap der alle føler de kan bidra til å utvikle og forbedre læringsmiljøet. 

Ett viktig prinsipp er samskaping. Drøftelser og gruppearbeid, presentasjoner og deling av kompetanse og erfaringer er vel så viktig i det erfaringsbaserte masterstudiet som tavleundervisningen. Studiet er nemlig som beskrivelsen tilsier, tett knyttet opp mot den arbeidshverdagen studentene møter. Studiet består derfor av en rekke praktiske øvinger basert på de teoretiske perspektivene studentene får gjennom pensumlitteraturen. 

– Samskaping er både et veiledende prinsipp for hvordan vi møter studentene, legger opp programmet, teoriene vi plukker ut og hvordan vi modellerer den måten de skal lede på. Vi bringer alle noe til bords, og så finner vi ut av ting sammen. Det er en verdi i at vi anerkjenner studentene som likeverdige partnere, forteller førstelektor Mette Meidell. 

Derfor er det meste av undervisningen dialogbasert.  

– Det er viktig at studentene snakker sammen om hva det de lærer, betyr for dem. Et viktig kjennetegn ved god ledelse er nemlig å være kritisk og utforskende. Vi forventer et kritisk blikk på de teoretiske perspektivene.  

Mari-Ana mener at det fellesskapet studentene skaper gjennom samskaping, er viktig. 

– Vi investerer mye i å skape et fellesskap der de kan dra nytte av hverandres kompetanse og ekspertise. Det nettverket er superviktig. Og ved å bringe inn vår faglige kompetanse hjelper vi studentene til å føle at de ikke er alene med utfordringene, og at det finnes gode eksempler på hvordan de kan håndteres, både fra teori- og erfaringsverdenen. 

Førsteamanuensisen mener samskapingen bidrar til å utruste studentene for framtiden. 

– Det er ikke vi som skal forhåndsdefinere hvilke utfordringer skoleledere bør kunne håndtere. Vi må finne ut av dem sammen med studentene. Det ville dessuten ha vært uforsvarlig å ha en utdanning som bare er utformet for å møte de utfordringene vi kjenner til nå. For fem år siden kunne vi for eksempel ikke sett for oss utfordringen med KI. Så vi er opptatt av å ruste ledere til å møte ulike utfordringer som måtte komme, store og små. 

Trener på vanskelige samtaler 

De fleste studentene på masterstudiet har allerede bred erfaring og kompetanse fra arbeid i skolen, og mange har uformelle lederroller. Andre er skoleledere, men ønsker mer kunnskap, legitimitet og trygghet i rollen. Andre er i ferd med å søke på lederstillinger, mens andre igjen vurderer å bli skoleleder en gang i framtiden. Felles for dem alle er at de kjenner på at den grunnutdanningen de har, ikke gir dem nok kompetanse til å møte utfordringene de har som ledere. Derfor er en viktig del av studiet å øve på realistiske situasjoner fra hverdagen. 

Vanskelige samtaler er en av øvelsene. Studentene går i par og veksler på å spille roller som skoleleder og lærer. Lederen skal gjennomføre en samtale med en fiktiv lærer som opplever noen utfordringer, for eksempel med å håndtere vanskelige elever eller med å bygge gode relasjoner til foreldre eller andre i lederteamet. Studentene blir bedt om å ta opp samtalene og lytte til seg selv etterpå: Hvordan kommuniserte de? Var de lyttende, respektfulle og utforskende? Hadde de gjort seg opp en mening på forhånd, eller var de åpne for å lære noe som ledet til en annen konklusjon?  

Heidi Domben, lektor ved Florø ungdomsskole, og Ingrid Myrstad, adjunkt ved Solund barne- og ungdomsskole, går inn i et stille klasserom og setter seg ned ved en skolepult. Etter at Ingrid har gjennomført sin ledersamtale, er det Heidis tur. Hun skal spille hovedlæreren i et klasserom, hvor Ingrid er assistenten hennes. Heidi opplever at Ingrid, som skal ta seg av en vanskeligstilt elev, ikke tar eleven ut av undervisningen på den måten hun ønsker. Nå trenger Heidi å snakke med assistenten. Opptaket starter på mobilen: 

  – Det var kjekt at du ville ta praten med meg … Når eleven ødelegger undervisningen, griper ikke du alltid inn før jeg sier fra at du må ta eleven ut … Vil du at jeg skal gi beskjed når du skal ta eleven ut, eller tenker du at du skal se det selv?  

– Det er nyttig for meg at du gir beskjed. Jeg er der bare som en hjelp for deg.  

– Jeg vil gjerne at du skal være til hjelp for eleven. At du kan ta eleven ut av vanskelige situasjoner. Hva tenker du om det?  

– Jeg kan prøve på det, men jeg syns det er vanskelig.  

– Hva tenker du er vanskelig?  

– Å vurdere situasjonen. Hvor går grensen? Hva kan jeg bidra med?  

– Hva tenker du om at vi prøver oss fram? Du tar ansvar for å ta eleven ut. Og så kan vi evaluere etter en uke hva du trenger hjelp og støtte til. Jeg håper at du skal se det selv.  

– Vi kan prøve.  

Etterpå får Heidi ros av Ingrid for måten hun gjennomførte samtalen.   

– Du var så flink til å innlede og avslutte. Jeg gikk mer rett på sak, men det var bedre å starte slik du gjør.  

Ingrid tar masterstudiet på NTNU for å kunne gå inn i ulike roller på skolen. Adjunkten er overbevist om at slike øvinger vil hjelpe framtidige skoleledere. 

– Jeg er veldig positivt overrasket over opplegget og føler masteren er relevant for det jeg står i. For meg handler det om å bli bevisst på egen praksis, lære om den organisasjonen jeg jobber i, og heve kompetansen på det å møte mennesker. Det er veldig viktig hvis man skal gå inn i en lederrolle. Man slutter ikke å jobbe med mennesker selv om man blir leder. Det er bare på en annen måte.  

Heidi er veldig glad i jobben som lektor, men ser ikke for seg å stå i et klasserom til hun går av med pensjon. Selv om hun ikke har noe umiddelbart lederønske, brenner hun for å være med på å utvikle skolen sin og løse de utfordringene som kommer. 

– Vi som skole ønsker å skape medborgere som bidrar til samfunnet vårt. Grunnskolen er veldig teoretisk, men vi trenger alle. Alle har noe å bidra med. Derfor tror jeg vi utvikler oss ved å se på hva som var bra før, med den mer praktiske opplæringen som ble gitt da, mener lektoren fra Florø. 

Mari-Ana går rundt og hører på samtalene. Førsteamanuensisen ved instituttet mener det er behov for framtidige skoleledere som evner å løse komplekse utfordringer i samspill med andre. 

– Komplekse samfunnsproblemer trenger komplekse løsninger. Det er ikke bare en rektor eller en lærer som kan hjelpe barn med utfordringer, de må bli hjulpet av flere som kan jobbe i partnerskap. Men det kommer ikke magiske løsninger, flere ressurser eller mer tid til å løse de store problemene. Da må vi heller ha skoleledere som kan tenke nytt, enten ved å hente inn kompetanse fra studier eller å ha andre samarbeidspartnere.  

PRESENTERER REALISTISKE CASER 

Allerede dagen etter kommer første utfordring for de framtidige skolelederne: På siste dag av samlingen er det tid for Gallery Walk. Som en del av semestereksamenen har studentene jobbet med hver sin case siden forrige samling, hvor de har hentet en problemstilling fra sin egen arbeidshverdag. Og så har de brukt teoretiske perspektiver fra pensum for å analysere utfordringene de står overfor – før de finner veien videre mot gode løsninger. Nå skal studentene presentere casene for medstudentene.  

I klasserom A135 vandrer studentene rundt i grupper, fra plakat til plakat, case til case. Temaene er varierte: «Utviklingsarbeid som engasjerer alle»; «Hvordan lede utvikling i en kontekst med stadig flere enkeltvedtak og færre ressurser»; «Hvordan legge til rette for utvikling etter at utviklingsprosjekter er ferdig». Når en ny gruppe kommer forbi, legger studentene fram casen på nytt. Så ber de om spesifikke tilbakemeldinger på ting de bør tenke på eller forbedre. Studentene kan også ta opp samtalene og bruke innspillene de får, til skrivingen av eksamensoppgaven.  

– Mange skoleledere klager på at de må gjøre mye brannslukkingsarbeid. Men hva er grunnen til det? Her snur vi på det: Hvordan kan vi jobbe forebyggende og sette inn strategier for å unngå at slike ting skjer? Studentene blir trent til å både bruke forstørrelsesglasset og se ting i fugleperspektiv. Og så blir det åpenbart bedre når de analyser caser som har betydning for dem selv, forklarer Mari-Ana. 

Heidi fra Florø drøfter sin case engasjert med de andre studentene. Overskriften på plakaten som henger på veggen, er «Lærernes stemmer i ledelsens strategi mot uro i gangene». På plakaten har lektoren illustrert problemstillingen, satt opp utfordringer, tiltak og strategier og knyttet dem opp mot teoretiske perspektiver. Medstudentene utfordrer henne. 

– Hva skjer i klasserommet som gjør at det som skjer ute på gangen, blir mer interessant? spør en. – Hvem har skissert utfordringen? spør en annen. – Tiltaket står ikke i stil med utfordringen, kontrer en annen. – Forståelsen av det som settes inn av tiltak, er ikke god nok, kommer det fra en annen. 

Så kommer neste gruppe. Heidi presenterer og drøfter casen på nytt med andre studenter. Hun tar med seg innspillene, som både kan hjelpe henne i eksamensarbeidet og til å utvikle seg som en god skoleleder. 

Elin Bø Morud, nestleder for utdanning ved Institutt for lærerutdanning, kommer innom for å se på studentenes presentasjoner. Elin mener det er viktig for skolesektoren at også skoleledere kan ta videreutdanning og få kompetanseheving. 

– Forskning viser at god skoleutvikling er avhengig av god skoleledelse. Men det er ikke en medfødt egenskap å drive skoleutvikling. Hvis vi skal få en skole som endrer seg i takt med samfunnet, må også lederne få støtten til å gjøre det arbeidet som kreves ute i skolen. 

– Hvordan er denne utdanningen framtidsrettet? 

– Bare se her, sier Elin, og ser på plakatene som henger rundt i klasserommet. – Dette er noe helt annet enn en skoleeksamen. Kanskje er denne vurderingsmåten også framtiden i skolen. Dette er ikke bare læring, men også modellering av nye undervisningsformer som studentene får være med på.  

Nestlederen forteller at masterstudentene gleder seg til å komme tilbake på samlingene i Trondheim.  

– Fysiske samlinger skaper nettverk som studentene tar med seg videre. Tidligere studenter har ofte beholdt kontakten med sine medstudenter fra skolelederutdanningen. Og de sier at utdanningen har vært nyttig og praksisrelevant. De kan tenke tilbake på caser de har gjort på studiet, og at det har hatt en overføringsverdi, uavhengig om de har jobbet i grunnskole eller i videregående skole, med få eller mange kolleger. 

Hva skal skolen være? 

Det går mot slutten på høstens siste samling. Mari-Ana roser studentene for arbeidet de har gjort med å utarbeide og presentere casene. Nå reiser lærerne hjem til jobber i skoleverket og videre pensumlesing. Og så står arbeidet med eksamensteksten for tur.  

I horisonten brygger det seg opp til store utfordringer for skolelederne i Norge. Digitalisering og bruken av KI er en av dem. Mari-Ana mener det aktualiserer betydningen av skolen.  

– Hvis skolen kan muligens erstattes av kunstig intelligens i framtida, må vi kunne svare på spørsmålet: Hva er hensikten med skolen? Demokratiske prinsipper, danning, beriking og utviding av elevenes erfaringsverden kommer til å bli viktigere enn kunnskapsoverføring og kvalitetssikring av elevenes læring. Vi har et felles ansvar for hva skolen skal være, og skolelederne må være en sentral del av den diskusjonen, sier Mari-Ana Jones, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.  

Ingen utdanningsleder eller skoleleder vet hva morgendagen bringer. Men studentene på masterstudiet i skoleutvikling og utdanningsledelse er klare til å ta opp kampen – uansett hvilke utfordringer som kommer.