Fra 1. august 2025 ga opplæringsloven ansatte i skolene utvidet rett til å gripe inn fysisk mot elever. Nå jobber enda flere skoler med forebyggende tiltak for å hindre at nettopp det skjer.
Tekst: Anders Ildstad
Foto: Trude Witzell
«Hei, jenter!» Rektor Ragnhild Skjevik på Lilleby skole i Trondheim står i enden av en skolekorridor og gir en high five til alle elevene som passerer på vei ut. Elevene hilser tilbake, og noen stopper og slår av en kort prat med rektoren. «Ha det, treffes i morgen!» roper hun til elevene som forsvinner ut av skolebygningen.
På Lilleby skole er det i dag 210 elever fra 1. til 7. trinn, deriblant en innføringsklasse. Elevene representerer 30 ulike nasjonaliteter, og skolen ligger i et levekårsutsatt område. Da Ragnhild begynte som rektor på Lilleby i 2018, slet skolen med mye vold og utagering blant elevene. 7 år senere ble skolen nominert til Benjaminprisen for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Til og med kronprinsparet har vært på besøk for å se på det gode og inkluderende miljøet som skolen har klart å skape.
De ansatte på Lilleby er dermed godt rigget for å slippe å bruke den utvidede retten til å gripe inn fysisk mot elever. Bestemmelsen, som trådte i kraft tidligere i år, ble behandlet på planleggingsdagene før skoleåret startet. Men den har ellers ikke ført til store diskusjoner blant de ansatte. Ragnhild mener retten er en forsterkning av det arbeidet som skolen allerede har holdt på med i sju år. Men den vil ikke være en løsning i seg selv.
– Å gripe inn fysisk skal være det absolutt siste man gjør. Fokuset bør heller være på å jobbe godt med forebyggende tiltak før det skjer. Og dette har vi allerede snakket og reflektert mye over i møter med psykologer, omsorgsenheten barne- og familietjenesten, politiet og andre profesjonelle aktører, sier Ragnhild inne på lunsjrommet på skolen. Her har hun invitert to avdelingsledere og en tillitsvalgt for lærerne i Utdanningsforbundet for å fortelle om det mangeårige holdningsarbeidet som skoleledelsen har stått i bresjen for.
Siden 2018 har Lilleby iverksatt en rekke forebyggende tiltak for å ivareta både elever og ansatte. Rektoren beskriver prosessen som å ta «dverghamsterskritt», i form av små og gradvise endringer. Skolen har deriblant betalt av egne midler for å leie inn Løvstadskolen, en anerkjent kursholder innen blant annet kroppshåndteringsmetodikk. De holdt et kurs i pedagogisk/terapeutisk mestring av vold for alle ansatte på Lilleby både i 2019 og i 2023. Med hovedbudskapet «holdning framfor holding» har de ansatte lært seg hvordan de skal opptre – før det er nødvendig å gripe inn fysisk.
– Løvstadmetoden handler om å lære seg teknikker for å forebygge vold og utagering. Vi har trent på hvordan vi puster, står og oppfører oss, at vi ikke er truende overfor barna. Og hvis vi må gripe inn fysisk, hva gjør vi slik at vi ikke er til skade for noen? forteller Ragnhild.
– Det handler om å gjøre noen enkle grep, som at vi ikke går rett mot elever som er sinte på oss. Vi tar dem heller til siden, setter oss ned med dem og prøver å dempe aggresjonen. Det er enkle metoder som er veldig virkningsfulle, forteller Ann-Merete Stune, lærernes tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
For de ansatte var det i 2018 helt nytt å jobbe forebyggende med så spesifikke tiltak.
– Vi hadde aldri vært på kurs eller fått opplæring i dette. Vi skulle selvfølgelig jobbe forebyggende, men hva innebar det? forteller avdelingsleder Ann Kristin Kolbergsrud.
– Jeg lærte ikke om dette på lærerutdanningen, og i min tid som lærer snakket vi aldri om det. Man måtte bare lære selv å møte elever som utagerte, legger Ragnhild til.
I seks år har skolens ansatte trent på teknikkene i Løvstadmetoden én gang i måneden gjennom rollespill og trening på realistiske og stressende situasjoner. Dverghamsterskrittene har etter hvert gitt store resultater.
– Vi har betraktelig færre utagerende barn nå enn før 2019. Det handler nok om alt vi gjør fra barna kommer om morgenen, sier Ann Kristin.
For i tillegg til Løvstadmetoden har skolen gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre skolemiljøet, slik som å styrke elevenes sosiale ferdigheter, prioritere praktisk-estetiske fag og drive undervisning med stort fokus på fysisk aktiv læring (FAL). Skolen har også styrket den traumebevisste omsorgen hos alle ansatte, i tillegg til å ansette et miljøteam med barnevernspedagog, vernepleier, førskolelærer og barne- og ungdomsarbeidere. Etter at skoledagen er ferdig, brukes skolebygningen til et foreldredrevet elevtilbud, Lilleby sportsklubb, slik at flere elever har et fritidstilbud etter skolen.
Det fysiske skolemiljøet har dessuten gjennomgått store forandringer. Etter en ombygging har klasserommene blitt lysere og triveligere, med friske farger, grønne planter og ulltepper.
– En elev sa: ‘Skolen vår minner meg om mormor. Den er så koselig’. Det er et av favorittsitatene mine, forteller Ragnhild.
Et møterom i skolens administrasjon er dessuten gjort om til et miljørom, med sofa, kortspill, Playstation og Lego. Her kan barn som er utenfor toleransevinduet, få lov til å være til de kommer innenfor toleransevinduet igjen. Målet er riktignok alltid at eleven heller skal være en del av fellesskapet sammen med resten av klassen sin.
Skolens administrasjon har dessuten flyttet ned fra tredje etasje til første etasje for å være nærmere elevene. Hver morgen går alle skolelederne ut i skolegården for å ønske barna velkomne til en ny skoledag. Lederne kan til sammen navnet på alle barna på skolen.
– Vi står i de to inngangsdørene til skolebygningen og sier hei til alle sammen og gir dem en high five. På den måten får vi sett barna og om de starter dagen innenfor toleransevinduet sitt, forteller avdelingsleder Nils Ola Aspaas.
– Jeg har aldri sittet på kontoret kvart over åtte. For meg som rektor er det kjempeviktig å møte barna når de kommer inn skoleporten. Da føler de seg verdsatt. Og noen av elevene bor i ganske trange kår og kan komme på skolen med litt høye skuldre. Men når vi møter dem ute, smiler til dem, spiller musikk og spør hvordan de har det, så får vi senket skuldrene deres, legger Ragnhild til.
Alle de forebyggende tiltakene har ført til færre hendelser hvor barn blir frustrerte, utagerer eller virker truende overfor andre barn eller voksne.
– Vi som voksne har blitt tryggere og roligere i rollene våre. Vi har blitt gode på å dempe situasjoner som kunne ha eskalert. Hvis et barn kommer utenfor toleransevinduet, kan vi iverksette flere grep enn før. Og det er fordi vi har trent på situasjonene. Jo mer vi trener, jo færre hendelser får vi.
Ragnhild forteller at hun i mange år har foreslått overfor kommunen å bruke Løvstadskolen, men uten å vinne gehør. Tidligere har skoleeier iverksatt få tiltak rettet mot forebygging av vold og utagering i skolene.
– Vi brukte Løvstadskolen fordi vi hadde økonomi til det. Andre skoler i kommunen har også leid inn lignende tilbud. Men hva hvis skoleøkonomien er trang? Det kan føre til at kompetansen på å forebygge vold blir veldig forskjellig fra skole til skole. Men dette kan ikke være opp til hver enkelt skole eller leder. Det må være et systematisk arbeid fra skoleeiers side. Heldigvis har kommunen nå satt i gang et større arbeid med dette temaet, iverksatt av skoleeier, sier rektoren på Lilleby skole.
– Jeg er helt enig med Ragnhild om at dette ikke kan være opp til hver enkelt skole. Jeg har besøkt alle skolene i kommunen og opplever et stort ønske i rektorkollegiet om at de skal få mer bistand fra en tydelig skoleeier, sier Anniken Flatlandsmo, rådgiver i virksomhetsområde skole i Trondheim kommune.
De to siste årene har kommunen derfor startet å lære opp alle skoleansatte. Rådgiveren har ledet an i utrullingen av et felles kurstilbud til alle de 56 grunnskolene i Trondheim.
– I arbeidsmiljøloven er det helt tydelig at alle ansatte i skolene skal få opplæring i håndtering av vold og trusler. Men dette har ikke vært praktisert tidligere i kommunen. Så etter at Arbeidstilsynet gjennomførte et landsomfattende tilsyn av alle skolene, engasjerte vi høsten 2024 en lokal kursholder. Innen utgangen av 2025 vil alle ansatte i grunnskolene ha fått samme opplæring.
De ansatte har så langt gitt gode tilbakemeldinger på kurset.
– De får snakke sammen om konkrete situasjoner, blant annet på deeskalerende kommunikasjon og hvordan kolleger kan bistå hverandre. Det er også viktig at de ansatte er kjent med lovverket, sier rådgiveren, og sikter til at retten til fysisk inngripen er i krysspunktet mellom arbeidsmiljøloven og opplæringsloven, noe som kan skape noen utfordringer og dilemmaer.
– Den nye bestemmelsen stiller krav til oss som skoleeier, både når det gjelder opplæring, dokumentasjon og oppfølging. Derfor er vi til stede på kursene for å signalisere at vi tar dette på alvor, og for å svare på spørsmål.
Anniken sier at kurset sikrer at de ansatte har noen grunnleggende ferdigheter.
– Selv om vold og trusler ikke er et daglig problem på alle skoler, må de ansatte likevel være forberedt. Derfor fokuserer vårt grunnkurs på det absolutt nødvendigste: ett effektivt fysisk grep. Dette er fordi fysisk inngripen alltid er siste utvei, og kun skal brukes i unntakstilfeller.
Etter grunnkurset får hver skole tilsendt et materiale som de kan bruke i eget arbeid. Kommunen har dessuten laget en ressursbank for ulike forebyggende tiltak. Rådgiveren mener at hver enkelt skole må finne ut hvilke tiltak som passer for dem og dekker deres behov.
– Hvis skolene har behov for å bruke andre tilbydere enn det vi tilbyr dem, kan de gjøre det. Skolelederne velger hvilken metode de går inn for, sier Anniken, som kjenner godt til arbeidet på Lilleby.
– De har gjort et supert arbeid på Lilleby. Og Løvstadmetoden er en god metode. Men den er kostbar. Det finnes mange andre tilbydere, sier rådgiveren og understreker at det gjøres mye godt forebyggende arbeid på mange skoler i Trondheim.
Kommunen venter nå på at Udir skal levere nødvendig veiledning og kompetanseheving knyttet til lovendringen, inkludert nye skjemaer for melde- og dokumentasjonsplikten. Anniken håper at dette arbeidet fullføres snart.
– Fra sentralt hold kunne det ha vært laget en opplæringspakke i form av webinarer, filmer og diskusjoner. Det kurset vi har rullet ut, kunne godt vært et webinar. Men det er foreløpig overlatt til hver enkelt kommune å holde slike kurs.
Kommunen skal fortsette å lære opp og følge opp ansatte i skolene tett. Rådgiveren planlegger å gjennomgå de nye veiledningene fra Udir på rektormøter så snart de foreligger. Men til tross for alle tiltak som blir iverksatt, mener Anniken at retten til å gripe inn fysisk ikke vil fjerne vold og trusler i skolene.
– Lovendringen gir de ansatte på skolen en nødvendig trygghet for å kunne gripe inn fysisk. Det er imidlertid viktig å understreke at loven i seg selv ikke vil redusere elevers utagering. Derfor må forebygging fortsatt være det viktigste satsingsområdet.
Ida Dybvik, nestleder i Elevorganisasjonen i Trøndelag, er kritisk til at skoleansatte får utvidet rett til å gripe inn fysisk mot elever.
– I Elevorganisasjonen arbeider vi for at alle elever skal trives på skolen. Ingen har en intensjon om å være mest mulig bråkmaker. Når ting skjer, blir det feil å straffe elevene slik at det blir ekkelt for dem å være på skolen, sier Ida, som tror den nye bestemmelsen kan gi et dårligere skolemiljø.
– Hvis en lærer griper inn fysisk mot elever, kan det skape et dårlig forhold mellom dem. Elevene kan få mindre lyst til å komme på skolen. Det er fint at lærere får mer makt til å ta styringen på skolen, men det vi kaller fysisk vold, er ikke greit, sier nestlederen, som frykter at lærerne kan utøve maktmisbruk.
– Vi sier ikke at det ikke skal være lov å ta eleven ut fra klasserommet. Men vi frykter at lærerne kan bruke makt på et nivå som kan føre til maktmisbruk. Det finnes andre måter å gjøre ting på enn å ta tak i arma og dra en elev ut av klasserommet.
Dersom andre elever blir forstyrret av bråk i klasserommet, mener Ida at det finnes andre løsninger.
– Mange elever utagerer fordi det er for mange i klasserommet og for mange lyder. I stedet for å gripe inn fysisk kan man plassere disse elevene på et grupperom. Og hvis det å snakke med eleven ikke fungerer, finnes det alltid en lærer som eleven hører og stoler mer på enn andre. Da kan man prøve å hente den læreren inn i klasserommet og få eleven ut, sier Ida, som mener miljølærere på hvert trinn kan bidra til å dempe eskalerende situasjoner.
Elevorganisasjonen tror det vil være vanskelig for de ansatte å vite i hvilken grad de kan gripe inn fysisk.
– Nå er loven så utydelig at man vet ikke hvor grensen går. For fysisk inngripen kan være så mye. Det kan være å ta hardt i arma, det kan være å sparke og slå. Det må presiseres hva læreren får lov til og ikke. Da blir det tryggere for både lærer og elev.
– Hva mener dere er akseptabel fysisk inngripen?
– En lærer kan strekke ut hånda til en elev. Hvis eleven tar hånda hans, viser eleven at han er trygg på læreren. Men hvis læreren heller griper tak i hånda til eleven, kan eleven få sjokk og ikke gå etter. Så læreren må ta eleven ut av klasserommet på en måte som gjør at han ikke kjenner seg utrygg.
Anniken Flatlandsmo i Trondheim kommune forstår at Elevorganisasjonen kunne tenke seg mer konkrete retningslinjer for når lærerne kan gripe inn fysisk, men tror ikke det vil komme.
– Det som kan være lov i en situasjon, trenger ikke å være lov i en annen. Og inngrepet skal stå i forhold til det som har skjedd, og i forhold til hva som er allment akseptert. Hver enkelt skole må diskutere hva de tenker er «vesentlig forstyrrelse av undervisningen».
– Elevorganisasjonen mener at elever som har opplevd fysisk inngripen, kan bli redde for å komme tilbake på skolen. Hva tenker dere om det?
– Det er et krav at dokumentasjonen inneholder elevens egne opplevelser av det som skjedde. Dette materialet skal deretter gås igjennom sammen med de foresatte. Dokumentasjonen blir en sikkerhet både for eleven og den ansatte i etterkant.
Anniken frykter ikke at ansatte vil misbruke retten til å gripe inn fysisk. Heller ikke at de vil gripe mer inn mot elever som utagerer på grunn av en diagnose eller egen følelsesregulering.
– Jeg har ikke noe inntrykk av det fra de kursene jeg har vært på, eller foredragene jeg har holdt, i skolene. Ansatte er fortsatt veldig tilbakeholdne med å gripe tak i elevene. Det er heller ikke rapportert flere tilfeller av fysisk inngripen mot elever etter 1. august til skoleeier.
På ett punkt er Elevorganisasjonen enig med alle andre: Å styrke de forebyggende tiltakene er helt avgjørende for å stanse den eskalerende utviklingen av vold og utagering i norske skoler.
– Hvordan kan skolene skape et godt og trygt skolemiljø?
– Det handler først og fremst om hvordan lærerne er på skolen. Lærerne kan bli flinkere til å se hver enkelt elev, ikke bare klassen som en helhet. Er det behov for å gjøre noen tilpasninger for at alle elever skal trives i klasserommet? Et godt læringsmiljø handler også om hvem elevene sitter med, stolene de sitter på, lufta i klasserommet, fargebruken, maten i kantina, og at elevene får være med og bestemme hvordan de skal lære.
– Hvordan skal Elevorganisasjonen jobbe videre med dette?
– Vi vil stå på enda hardere for å fjerne denne bestemmelsen. Vi skal dra på skolebesøk og høre hva elevene har tatt med seg til sine elevråd. Deretter vil vi ta det videre med politikerne. Men hvis bestemmelsen ikke blir tatt bort, vil den uansett bli bedre om man presiserer hva som er lov og ikke.
Tilbake på lunsjrommet på Lilleby skole. Rektor Ragnhild Skjevik er enig med Elevorganisasjonen om at lærerne må prøve ut alle andre tiltak, før de griper inn fysisk. Derfor er opplæring så viktig.
– Idet du vet hva du skal gjøre i en situasjon, så føler du deg tryggere. Og da unngår du å måtte gripe inn fysisk, sier Ragnhild.
I høst har derfor skolen også startet med kurs i debrifing for å lære av situasjoner.
– Det trenger ikke å være store episoder. Det kan være en liten diskusjon som potensielt kunne ha eskalert. Da snakker vi om hva som skjedde, hva vi har lært og hva vi kunne gjort annerledes.
Lærerne har også kollegaveiledning. Lærerne observerer hverandres undervisning, blant annet hva som gjør at enkelte elever forstyrrer undervisningen. Etterpå reflekterer lærerne over dette i fellesskap.
– Hvis noen forstyrrer undervisningen, er det som regel et uttrykk for at de ikke trives i klasserommet, eller at de sliter med mestring. Da er det viktig med refleksjon i profesjonsfellesskapet.
Lilleby skole vil fortsette å jobbe hardt for at alle på skolen skal trives. Det handler først og fremst om å skape sterke og trygge relasjoner mellom de voksne ansatte og elevene. Rektoren mener tidlig – og vedvarende – innsats er superviktig for å hindre sinne, vold og utagering blant elevene.
– Det handler om at elevene skal mestre skolen. Og da må de føle seg sett, hørt og forstått, avslutter Ragnhild Skjevik.
Lilleby skoles råd og tips for å styrke skolemiljøet og redusere vold og utagering blant elevene:
Ha tydelige regler og forventninger. For at elevene skal kjenne seg trygge, trenger de forutsigbarhet og tydelighet.
Se og anerkjenn hver enkelt elev fra de kommer på skolen om morgenen. Skap gode relasjoner til alle på skolen.
Lær opp elevene til å se hverandre. Tren opp deres sosiale ferdigheter.
Skap et inkluderende læringsmiljø. Gjør undervisningen variert og tilpasset hver enkelt elev.
Lytt til elevene og ta deres innspill på alvor, for eksempel når det gjelder lek og aktivitet i undervisningen.
Ha trivselsledere ute i friminuttene som legger opp til aktiviteter, slik at alle elever har noe å holde på med.
Slutt aldri med forebyggende tiltak. Et trygt skolemiljø er ferskvare.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.