Av Kathrine M. Selvikvåg, rådgiver i Skolelederforbundet
Meldingen legger til grunn at alle barn – uavhengig av sosial bakgrunn – skal ha like muligheter til å utvikle seg, lære og mestre. Den tar for seg flere sider ved oppvekstfeltet og peker på tiltak som skal bidra til en mer rettferdig og inkluderende utvikling.
Fem departementer har samarbeidet om denne meldingen: Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
Meldingen er dermed et tverrdepartementalt arbeid og legger stor vekt på bedre samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå.
Meldingen bygger på verdier som fellesskap, sosial mobilitet og tidlig innsats. Den anerkjenner at ulikhet i oppvekstsvilkår kan få langvarige konsekvenser for barns livsløp, og at det kreves målrettet innsats for å motvirke utenforskap og sosial reproduksjon.
Samtidig er det flere punkter som bør følges opp med tydeligere forpliktelser og strukturelle grep for å sikre gjennomføring og varig effekt
Helhetlig og forebyggende
Det er positivt at meldingen legger vekt på en mer samordnet og forebyggende oppvekstpolitikk. Tidlig innsats i barnehage, skole og helsetjenester trekkes fram som avgjørende, sammen med økonomiske tiltak som gratis kjernetid og økt barnetrygd.
Inkluderende fritidstilbud og tiltak mot barnefattigdom er også sentrale elementer, og meldingen beskriver hvordan økonomisk trygghet i familien henger tett sammen med barns utviklingsmuligheter.
Det er viktig at barn og unge får tilgang til et mangfold av arenaer for mestring, fellesskap og tilhørighet – både i og utenfor barnehage og skole. I tillegg til barnehage, skole og SFO kan andre kommunale tilbud, som for eksempel kulturskolen, bidra til å støtte barnas utvikling og trivsel. Når slike tilbud ses i sammenheng, styrkes mulighetene for et helhetlig og inkluderende oppvekstmiljø. Det er særlig viktig at disse arenaene er tilgjengelige for alle, uavhengig av familiens økonomi eller bosted.
Meldingen legger også vekt på betydningen av å styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Dette er et viktig grep for å sikre tidlig innsats og helhetlig oppfølging.
Når skole, barnehage, helsetjenester og andre aktører samarbeider godt, øker sjansen for at barn og unge får den støtten de trenger – til rett tid og på rett sted. Det er avgjørende at dette følges opp med tydelige strukturer, felles mål og forpliktende samhandlingsmodeller på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.
Kvalitet, ledelse og kapasitet
For at intensjonene i meldingen skal kunne realiseres, må det satses på kvalitet og gjennomføringsevne. Skolelederforbundet mener at tre områder peker seg særlig ut:
Kvalitet i barnehage og SFO
Gratisordninger er viktige for sosial utjevning, men må følges av investeringer i kvalitet. Det trengs tydeligere krav til bemanning, kompetanse og innhold – særlig i SFO, som fortsatt er ujevnt utviklet nasjonalt. Det er også behov for å styrke det pedagogiske innholdet og sikre at SFO blir en arena for både lek, læring og sosial utvikling.
Ledelse og profesjonsutvikling
Skole- og barnehageledelse er i liten grad omtalt i meldingen, til tross for at ledere er avgjørende for å utvikle kvalitet, bygge profesjonsfellesskap og sikre helhetlig oppfølging.
Det er viktig med en tydelig satsing på lederutvikling, og at ledere får tid og handlingsrom til å lede.
God ledelse er en forutsetning for å lykkes med både tverrfaglig samarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene.
Ressurser og struktur
Mange ledere i oppvekstsektoren opplever allerede i dag press på tid og kapasitet. Nye krav og forventninger må følges av nødvendige ressurser og strukturell støtte.
Langsiktig kompetansebygging og stabile rammevilkår er avgjørende for å lykkes. Det er også behov for bedre samordning mellom statlige føringer og lokale prioriteringer, slik at kommunene får reelt handlingsrom til å tilpasse innsatsen til lokale behov.
En melding med potensial – og behov for forankring
Tro på framtida – uansett bakgrunn er en melding med retning og verdiforankring. Den tar opp mange av de viktigste utfordringene barn og unge møter i dag, og peker på løsninger som kan bidra til sosial mobilitet og like muligheter.
Meldingen gir et godt grunnlag for en mer helhetlig og samordnet oppvekstpolitikk, og den er langsiktig og går på tvers av sektorer.
Vi mener at den i tillegg må ses i sammenheng med arbeidet som pågår om å utvikle framtidens fellesskole.
Regjeringen har nedsatt et utvalg for å vurdere fellesskolens rolle i framtidens samfunn. Utvalget skal se på samfunnsutviklingstrekk som utfordrer skolen, hvordan skolen bør utvikles for å møte krav og forventninger, og hva barn og unge trenger å lære for å leve gode liv i framtiden. De skal også vurdere nødvendige endringer i skolens innhold, omfang og organisering for å ruste elevene til framtidens utfordringer. Les mer her: Utvalget for framtidens fellesskole.
Skolelederforbundet ser fram til den videre behandlingen av Stortingsmelding 28 – Tro på framtida – uansett bakgrunn og vil komme tilbake med sitt høringssvar i den forbindelse.