Kommuneøkonomien er under kraftig press, og dette har alvorlige konsekvenser for barn og unge – vår fremtid. Skoler og barnehager over hele landet står i fare for å mislykkes i sitt samfunnsoppdrag: å gi barna en trygg oppvekst og god utdanning. Forventningene øker, men ressursene blir stadig færre. Særlig laget rundt eleven – lærere, spesialpedagoger, rådgivere og andre støttespillere – svekkes, noe som kan føre til utenforskap, psykisk uhelse og ungdomskriminalitet. Fellesskolens rolle som sosial utjevner er dermed truet.
Regjeringen har satt ambisiøse mål for 2025: å styrke læring, motivasjon og trivsel gjennom mer praktisk undervisning og økt tilgang på læringsressurser. Dette inkluderer investeringer i utstyr, læringsarenaer og en rentekompensasjonsordning, samt tiltak for økt lesemotivasjon og tryggere skolemiljøer. Målene er gode, men ressursene som er satt av, er dessverre marginale. Tiltakene risikerer å ikke ha ønsket effekt, da midlene fordeles tynt i en stadig mer presset kommuneøkonomi.
En spørreundersøkelse fra august 2024 blant rektorer avdekket stor bekymring for skolene i møte med planene for 2024/25. Over 60 % av rektorene fryktet reduksjoner i ansatte, vikarbruk og spesialundervisning. Dette fører til et svekket støtteapparat for elever, spesielt blant spesialpedagoger, noe som øker risikoen for utenforskap og psykisk uhelse.
For å lykkes trenger ledere både handlingsrom og tillit. De må kunne bygge sterke team rundt barna, sikre effektiv ressursbruk og samarbeide med andre tjenester for å gi nødvendig støtte. Til tross for høye forventninger til ledere, er vi ikke inkludert i hele kompetanseprogrammet, og får verken oppgavereduksjon eller tilgang til stipendordninger.
Vi står klare til å ta ansvar, men uten like vilkår, tilstrekkelige ressurser og handlingsrom, er det usikkert om vi kan lykkes med vårt viktige oppdrag.
Fra et kommunestyremøtet med vedtak om innsparing i 2024:
I denne kommunen er det er svært stor gjennomtrekk av skoleledere, det er utfordrende å rekruttere, spesielt til rektorstillinger. 8 skolelederstillinger står ubesatte per dags dato, noe som utgjør 5,2 årsverk. Dette setter både ledelse og kvaliteten på skolen under press.
Vi trenger ledere i stilling og med rammer som muliggjør ledelse for å bygge sterke team rundt barna, styrke samhandlingen med eksterne aktører og sikre at barn og unge får den helhetlige oppfølgingen de trenger. God ledelse er nøkkelen til å skape trygge og utviklende oppvekstmiljøer som investerer i fremtiden – for både barna og samfunnet!
Nå er tiden inne for et tydelig politisk signal om å satse på våre barn og unge!
Skolen har et dobbelt oppdrag – både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De to henger uløselig sammen og er gjensidig helt avhengige av hverandre. For oss som ledere i hele oppvekstsektoren betyr det at kvalitet ikke bare handler om mål og resultater, men også om å bygge robuste barn og unge, sterke fellesskap, karakter og dømmekraft, tilhørighet – og å gi alle elever reell mulighet til mestring og læring, ut fra sitt ståsted.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet viser en til at mer enn halvparten, over 52 prosent, av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag. Illustrasjon Timothy Harding For fjerde år på rad er det flere som starter på yrkesfag enn studieforberedende. Økningen er størst på teknologi- og industrifag og på helse- og oppvekstfag. […]
Hva skal til for at flere elever fullfører og består videregående opplæring? Og hva ser faktisk ut til å virke i arbeidet mot frafall?