Stor makt og små møter – skolelederen og elevene

Mange skoleledere har vært lærere og husker godt kontakten med elevene gjennom tykt og tynt i skoleåret. Fra rektorkontoret eller med avdelingslederbrillene er avstanden større, men for mange av oss er det fortsatt det å gjøre en forskjell for elevene som betyr noe. I både stort og lite perspektiv betyr vi som skoleledere noe for elevene våre - og vi kjenner på at de betyr noe for oss.Kronikk av Dorothea Blix og Sigrun Bones Olsen

Elever ved Atlanten vgs

 

Et grunnprinsipp for norsk skole er at vi skal gi like muligheter til alle barn og unge. Gjennom oppveksten tilbringer norske barn en betydelig del av tiden på skolene våre, og mulighetene for skolens påvirkning er store. Som skoleleder går vi på jobb hver dag med elevens beste i siktet. Det var derfor nedslående å for en tid siden lese at skolen forsterker de ulike utgangspunktene norske barn kommer til skolen med. – Når elever med foreldre med lav utdanning begynner på skolen, ligger de to år bak sine medelever som har foreldre med høy utdanning i skolefaglig utvikling. Når de går ut av grunnskolen, har forskjellen økt til tre år, fortalte pedagogikkprofessor Thomas Nordahl, basert på en omfattende kartleggingsstudie som hadde fulgt 60.000 elever gjennom hele grunnskoleløpet.

Her ligger skolens største maktfaktor: hvilke reelle muligheter vi gir elevene til utvikling, læring og senere samfunnsdeltakelse. Som skoleledere har vi et stort ansvar. Sammen med våre ansatte er det vi som skaper kvaliteten i tilbudene våre. Mange kjenner nok Viviane Robinsons forskning som målte effekten av fem ulike dimensjoner ved en skoleleders styring og ledelse. Faktoren med størst effekt på elevenes læring og utvikling var skolelederens evne til å lede lærernes læring og utvikling. I den daglige dragkampen mellom praktiske spørsmål og ulike hendelser kan det være lett å glemme og å utsette til et par plandager i året.

Men vi kommer ikke utenom at det vi får til har stor betydning i enkeltmenneskers liv. Når eleven strever og ikke møter på skolen fordi læreren ikke evnet det viktige relasjonsarbeidet, tiltakene kom for sent og støttefunksjonene ikke har fungert, ligger noe av ansvaret på oss som ikke har jobbet grundig nok med kompetanse, gode rutiner og kvalitetsutvikling. Når vi har jevnt systematisk arbeid på plass, og har jobbet med utvikling av ansatte og skolekultur og ser at elevene med ulike ryggsekker løftes av det skolen vår gjør, er også noe av æren vår. Man kan bli søvnløs av mindre ansvar, men som skoleleder kommer vi ikke utenom at arbeidet vårt betyr mye for mange.

Når skolelederen møter enkelteleven, er det ofte knyttet til noe som ikke går på skinner. Men der vi sitter sammen og forsøker å finne løsninger for at eleven faktisk orker å gå i naturfagtimene, selv om hun strever med fagstoffet og mener at lærere ikke liker henne, der har vi muligheten å knytte bånd til eleven som har betydning. Vi har alle sittet i møte med foresatte og eleven, der vi har muligheten å gi ungdommen plass og hjelp til å formidle sin side av saken, og på den måten bygge en tillitsfull relasjon. Vi kan bidra til å se relevans i det å gå på skole og dermed vekke en nødvendig indre motivasjon. I andre samtaler lytter vi til perspektiver og opplevelser som avdekker holdninger som ikke er forenelig med det samfunnet trenger og forutsetter, og som trenger mer oppfølging. I alle samtaler formidler elevene noe interessant som vekker en ekte nysgjerrighet i oss. Barn og unge har mye kunnskap og klokskap som ikke læres gjennom fagenes læreplaner eller avdekkes i vurderingssituasjoner.

Men slik er vi organisert: Kunnskap og læring har en veldig direkte betydning for at og hvordan et menneske kan delta i og bidra til samfunnet gjennom livet. Og selve grunnlaget for en offentlig skole og skoleplikt (-og rett) er erkjennelsen at vi lever i et komplekst samfunn som krever en viss grad av felles grunnlag for å delta, bli hørt og være med i utviklingen.  Men denne forklaringen biter ikke alltid på ungdommen, som når norsklæreren trekker fram lyrikkanalyse. Sosiale medier er fulle av til dels treffende memes og reels der det stilles spørsmål om skolekunnskapens relevans. Relevans er viktig for at elevene våre skal finne sin indre motivasjon. Og når den ikke er der, fører det til mindre mestring og større fravær, der samtalen med avdelingslederen eller rektoren ofte er del av oppfølgingen. Vi er som skoleleder i den heldige situasjonen at vi vil kunne hjelpe med å trekke de litt større linjene, og ikke opptre som faglærer som setter karakterene. Samtalene med barn og unge om hva de interesserer seg for og hvordan deres interesser og kunnskap gjør deres deltakelse og bidrag til samfunnet viktig, er krevende, men også verdifulle, der vi kan bidra til å se sammenhenger fra ungdommens kvaliteter til meningen med å ta utdanning.

Forskning viser at skolelederen er en viktig faktor for elevenes læring, og i møtene med elevene kan skolelederen være et viktig menneske i elevens liv. Som skoleleder kan vi altså gå på jobb hver dag med et virkelig betydningsfullt oppdrag.

Vi møter elevene gjennom viktige år i deres liv: I 7 år mens de legger grunnlaget for å ta til seg læring i vårt kunnskapsbaserte samfunn. I 3 år som ungdommer der kaoset herjer i kropp og sjel. I 3 år der voksenlivet kommer i rasende fart mot dem. I løpet av denne tiden blir vi berørt av deres skjebner.

Ofte er vi heldigvis vitne til de positive tingene. Her er det lett å bli rørt når vi får klem av både elev og foreldre når de er ferdige hos oss. Og så er det noe med å ha kontakt i årene som følger: det tilfeldige møtet med han som vi flere ganger måtte forklar hva skolens ordensreglement egentlig sier om å komme for sent, der nå han smiler og roper hei fra andre enden av matbutikken. Kanskje vi ikke en gang klarer å huske navnet, men vi husker han, og han forteller hvor artig det er å studere og er tydelig stolt. Det varmer, og det løfter dagen da vi ellers lurte på hvorfor vi holder på med det vi gjør. Vi betyr noe. Vi får lov å forme dem, og du verden, så mye de former oss. Det er et privilegium å kunne delta i så stor grad i livet til unge mennesker. Vi har en unik mulighet å være koblet på en generasjon, der mange andre voksne blir frakoblet. Det følger jo et enormt ansvar med dette, men også følelsen av å være del av noe enda større enn drift og pedagogisk arbeid.

Forskning viser at skolelederen er en viktig faktor for elevenes læring, og i møtene med elevene kan skolelederen være et viktig menneske i elevens liv. Som skoleleder kan vi altså gå på jobb hver dag med et virkelig betydningsfullt oppdrag. Både i jobben vår med de store strukturene på skolen, og i hvert enkelt elevmøte kan vi spille en rolle i elevenes liv. Og like mye for vår del gir elevene mening til oppgavene våre, og de blir litt våre på veien.

 

 

 

 

 

 

Dorothea Blix

Dorothea Blix jobber som avdelingsleder for studiespesialiserende utdanningsprogram og teknologi og forskerlinjen på Bodin videregående skole i Bodø. Hun er medlem av sentralstyret i Skolelederforbundet og hovedtillitsvalgt i Nordland fylkeskommune.

Sigrun Bones Olsen

Sigrun Bones Olsen jobber som assisterende rektor ved Bodin videregående skole i Bodø. Hun er lokallagsleder for Skolelederforbundet i Nordland fylkeskommune.

Relaterte artikler

Didrik Hægeland

Er skolen for dårlig på oppfølging av elever med angst og depresjon?

Hvordan kan skolen bedre støtte elever som strever med angst, depresjon og skolevegring? Og hva gjør vi når vi ser at tiltakene ikke virker?

Nyheter

Bemanning og pedagognorm i barnehagen: Hva betyr det?

Etter førti år i barnehagesektoren ser jeg hvordan gode intensjoner ofte møter hverdagslogistikk og rekrutteringsutfordringer. Når alle barn har 45 timers plass, og ansatte jobber 7,5 timer om dagen, blir det vanskelig å oppfylle normene. Men det finnes lyspunkter: Regjeringens grep for å dekke opp planleggingstiden til pedagogene kan være et viktig steg mot bedre kvalitet og tryggere barndom.

Nyheter

Viktig og riktig melding om barns digitale oppvekst

Regjeringen har lagt frem stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn». Dette er den første helhetlige meldingen om barns oppvekst i en digital tidsalder. Skolelederforbundet er positive til regjeringens satsing og mener meldingen anerkjenner den virkeligheten barn og unge lever i.

Nyheter