Skolemiljø bygges i hverdagen, ikke i enkelttiltak

Det er systematisk og langsiktig arbeid med skolemiljø og trivsel som gir god grunnlag for læring. Når alle elever opplever tilhørighet, blir sett og anerkjent, styrkes både trivsel, tryggheten og læring for alle på skolen.

Mona Søbyskogen er forbundsleder i Skolelederforbundet

Skolelederforbundet mener forskingsrapporten fra Utdanningsdirektoratet om trivsel understreker et tydelig behov: Skolene må ha rektor og ledelse som gis rom og mulighet til nok ansatte og en økonomi som gjør det mulig å sikre trivsel og læring. UDIRS nye rapport viser at elevenes sosiale relasjoner og livet hjemme er grunnleggende for trivselen i skolen.

Systematisk arbeid med skolemiljø gir bedre læring 

En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI i samarbeid med Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet viser at det er en nedgang i skoletrivsel gjennom det siste tiåret. Lik trend er å finne internasjonalt, og rapporten viser til at elevenes sosiale relasjoner, trygghet og livskvalitet, både i og utenfor skolen, har betydning for trivsel på skolen.

–  Politikerne må prioritere barnehage og skole, og dermed gi oss en reell mulighet til å lykkes med å jobbe forebyggende. Skal vi lykkes med å styrke trygghet og tilhørighet, må skolene ha nok ressurser til ledelse, lærere og ansatte som er til stede og har kompetanse til å bygge relasjoner og følge opp når det blir krevende, sier leder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen.

Mobbing og utenforskap utvikler seg gradvis og skolemiljøarbeid derfor må være forankret i en felles praksis på skolen: voksne som følger med, fanger opp tidlige tegn og handler likt. Det krever tydelig ledelse og et profesjonsfellesskap som trekker i samme retning. Det å være tett på elever og foresatte er en viktig forutsetning for et godt skolemiljø. Trygge og tilgjengelige voksne skaper trygghet for barn. Samarbeid med hjemmet og nærmiljøet blir derfor svært viktig, fordi elevenes skolehverdag påvirkes av erfaringer også utenfor skolens rammer.

Ressurser må følge ansvar, skolene må prioriteres

Systematisk skolemiljøarbeid forutsetter tid og ressurser til å følge opp elever, samarbeid med hjemmene og støtte til lærere og ansatte, over tid. Når bemanningen er for lav, blir oppfølgingen mer sårbar og mer personavhengig. Skolelederforbundet er tydelig på at ledere i skolen ikke kan få flere oppgaver og forventninger uten at tilsvarende tid, støtte, kompetanse, handlingsrom og ressurser gis.

– Trivsel og tilhørighet er det viktigste for å lykkes med læring i skolen. Når elevene blir sett og anerkjent, og opplever at de hører til, får vi et bedre grunnlag for læring for alle, og vi forebygger at små episoder vokser til utenforskap og mobbing, dette krever tid og ressurser. Skolene trenger modige politikere som gir ledere i barnehage. tid, støtte, kompetanse, handlingsrom og ressurser sier nestleder i Skolelederforbundet, Robert Flataas.

Viktigate lederpris 2026 tildelt Janne Thon, her med leder av Skolelederforbundet Mona Søbyskogen og nestleder Robert Flataas

Rapporten bekrefter det skoleledere ser i praksis: Skolemiljø bygges gjennom ledelse og samarbeid i hverdagen – og det krever både rom og tid og et felles solid profesjonsfellesskap. Derfor løfter Skolelederforbundet fram skoleledere som lykkes med å skape trivsel, tilhørighet og trygge fellesskap, blant annet gjennom Viktigste Lederpris.

Skolelederforbundets Viktigste lederpris 2026 ble tildelt Janne Thon Rehn for sitt arbeid som rektor ved Vahl skole i Oslo. Hun peker på at endring skjer når hele laget jobber sammen:

– For meg handler ledelse om å bygge et lag som står støtt i fellesskapet. Ledelse skjer i samarbeid med kollegaer, foreldre og elever – slik at alle barn blir sett og får mulighet til å ta egne valg, sa Janne Thon Rehn.

 

Relaterte artikler

Nytt nyhetsbrev fra ESHA

I siste nummer av nyhetsbrevet HEADline kan du blant annet lese om bærekraftig borgerskap, CURIOSOIL-prosjektet og fremtiden til AI i skolen.

Nyheter
Rektor Thomas Jensen fra Bakås skole

Uenighetsfellesskapet: Hvordan kan skolen bruke uenighet som ressurs?

Hvordan kan skolen gjøre uenighet til en kilde til læring, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse? Og hva skal til for å bygge en kultur der elever, ansatte og foreldre kan stå i ulike verdier og meninger uten at fellesskapet ryker?

Nyheter

Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?

I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen

Nyheter