Det er i tider som nå barna trenger politikere.
Revidert nasjonalbudsjett 2025 og kommuneproposisjonen viser ansvarlighet, men bommer på det viktigste: trygghet og støtte for barn og unge i skole og barnehage, mener Skolelederforbundet.
Opplæringsloven skal sikre at alle elever får en likeverdig og tilpasset opplæring som fremmer både faglig og sosial utvikling. Elevene er rettighetssubjekter, mens skoleeier har det økonomiske og juridiske ansvaret for at loven følges. Rektor har det overordnede ansvaret for den daglige driften av skolen. Dette ansvarsforholdet har blant annet blitt løftet frem av Trøndelag fylkeslag.
Retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, noe som omfatter både fysiske og psykososiale forhold. Dette vernet gjelder også for skoleledere. Tidligere var fokuset primært på HMS-krav, men lovgiver har etter hvert utviklet en bredere forståelse av arbeidsmiljøet. Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-1 annet ledd stilles det krav til at det psykiske arbeidsmiljøet organiseres slik at arbeidsbelastningen er forsvarlig.
I lys av økende utfordringer med vold og trusler fra elever, stiller lovverket klare krav til skoleeier. Arbeidsmiljøloven § 4-3 fjerde ledd fastslår at arbeidstaker skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
Parallelt med skoleleders rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, har elevene rett til et trygt og godt skolemiljø. I arbeidet med å sikre et godt skolemiljø for elevene, kan skoleleder oppleve å stå alene om krevende avgjørelser. Manglende støtte og veiledning fra skoleeier kan føre til unødvendig merbelastning, noe som kan svekke arbeidsmiljøet. Hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, har ofte stor betydning for opplevelsen av arbeidsmiljøet. Hvis man som skoleleder opplever at arbeidsbelastningen går på bekostning av eget arbeidsmiljø, er det viktig med tett dialog med skoleeier. Slik kan man sikre forankring, diskutere mulige løsninger og få nødvendig bistand der det er behov for det.
Skoleleders plikter i saker om skolemiljø
Ansatte som arbeider i skolen, har en plikt til å følge med på hvordan elevene har det. De skal gripe inn dersom noen krenker en elev og melde fra til rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor plikter i tillegg å melde fra til skoleeier i alvorlige saker. Opplæringsloven oppstiller nulltoleranse for «krenkende oppførsel», og ansatte i skolen har en aktivitetsplikt dersom elever blir krenket. Uten aktiv innsats fra de ansatte kan problemer vokse til å bli mer komplekse, noe som gjør dem vanskeligere å håndtere.
Hva som anses som en «krenkelse» er ikke eksplisitt definert i loven, og ikke enhver kritisk ytring eller uenighet omfattes automatisk. I forarbeidene til den nye opplæringsloven, understrekes det at krenkelse i skolemiljøsaker skal vurderes objektivt. Vurderingen av om krenkelse har skjedd skal baseres på en helhetlig vurdering av situasjonen. Den enkelte elevens subjektive opplevelse er et moment i vurderingen, men vil ikke alene være utslagsgivende for vurderingen. Her må også andre faktorer i saken spille inn i vurderingen.
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder også der hvor man får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ved denne vurderingen skal man ta utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse. Årsaken til dette ligger i skolemiljøsakenes karakter. Slike saker omhandler ofte sammensatte utfordringer. Det er ikke alltid mulig å fastslå en objektiv sannhet, da det gjerne finnes ulike opplevelser av de samme situasjonene. Opplevelsen av skolemiljøet er en følelse som ikke kan fratas. Tanken er at veloverveide tiltak fordrer at skoleleder sitter med nødvendig innsikt om situasjonen. Elevens subjektive opplevelse vil derfor kunne danne et mer helhetlig grunnlag for skoleleders videre beslutning.
Retten til et trygt og godt skolemiljø gjør at skoleleder i realiteten må igangsette egnede tiltak for å bedre forholdene, til tross for at krenkelse objektivt sett ikke har funnet sted. Tiltakene skal bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Skoleeier har en viktig rolle i å sikre at de ansatte har nødvendig kunnskap om hvilke tiltak som, basert på faglige vurderinger, anses som hensiktsmessige i ulike situasjoner og tilfeller.
Ansvarliggjøring
Dersom en skoleleder bryter plikten til å følge med, gripe inn og melde fra etter bestemmelsen i opplæringsloven § 12-4, kan dette medføre straffeansvar.
Rektor kan i tillegg straffes dersom han eller hun ved forsett eller uaktsomhet flere ganger eller grovt bryter reglene om undersøkelses- og tiltaksplikten. Rektor har altså et personlig ansvar. Strafferammen er på 3 måneder, og man kan straffes for hendelser fem år tilbake i tid. Loven setter en høy terskel for straff, og det er ikke slik at hver enkelt feil eller mindre forsømmelser fører til straffeansvar.
Vi kjenner ikke til tilfeller hvor en skoleleder har blitt dømt etter denne bestemmelsen. Saker som omhandler dette, vil oftere rette seg mot skoleeier. Dette er som regel mer praktisk, ofte av hensyn til betalingsdyktighet. Videre er disse sakene primært av sivilrettslig karakter, og ikke strafferettslig.
Saklig grunn til oppsigelse
Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker et sterkt stillingsvern. Personer i lederposisjoner innehar en tillitsbasert rolle som er avgjørende for virksomhetens funksjon. Hvorvidt skoleledere har et svakere stillingsvern enn andre arbeidstakere, har ikke domstolene tatt uttrykkelig stilling til. Det er imidlertid ikke uvanlig at skoleledere opplever stillingsvernet som mer sårbart, ettersom deres handlinger ofte vurderes strengere i lys av den betrodde rollen de har.
Et krav til saklighet er grunnleggende ved opphør av arbeidsforhold. Saklighetskravet innebærer en toleddet vurdering. For det første må det foreligge legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. Relevante momenter i vurderingen kan være manglende arbeidsprestasjoner eller brudd på arbeidsplikten. Når det gjelder manglende arbeidsprestasjon som oppsigelsesgrunn er det, ifølge rettspraksis, et krav om at arbeidsprestasjonen ligger markant under det som kan forventes av arbeidsgiver.
For det andre må arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i utfallet av saken veies opp mot hverandre. Oppsigelsen kan med andre ord ikke utgjøre en uforholdsmessig streng reaksjon, og individuell rimelighet vil vektlegges. Dette tydeliggjør at arbeidsrettslige sanksjoner ikke kan iverksettes uten videre, og at terskelen for å si opp en ansatt er høy.
