I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 34 «En mer praktisk skole» ble det, fredag 29. november, oppnevnt et nytt utvalg. Utvalget skal gjøre rede for skolens rolle og brede samfunnsmandat og utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn. Skolelederforbundet støtter dette arbeidet og mener det er viktig at diskusjonen omfatter hvordan skolen kan forberede elever på deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn, samtidig som den ivaretar sosiale fellesskap og tillit.
– God ledelse og godt lederskap i både skole og barnehage er avgjørende for å ruste fremtidens skole til å møte de utfordringene som ligger foran oss, sier Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet.
Skolelederforbundet understreker at man må tenke langsiktig og helhetlig i dette arbeidet og at ledelsesperspektivet må være sentralt. God ledelse er nøkkelen til å skape en felles forståelse av skolens mål, fremme en inkluderende kultur og sørge for at alle medarbeidere aktivt bidrar til barn og unges læring og utvikling.
I en tid der både skole og barnehage opplever kutt og innsparinger, er det viktig å påpeke at omstilling er nødvendig, men vi må tydelig være i mot endringer som svekker vår evne til å utføre samfunnsoppdraget. Skolelederforbundet støtter også at utvalget er bredt sammensatt, slik at ulike sider ved skolens samfunnsmandat kan belyses.
– Vi deler regjeringens intensjon om å skape en skole som styrker elevenes læring og trivsel, men Skolelederforbundet advarer mot manglende rammer og ressurser. Uten tilstrekkelige ressurser kan verken elever, lærere eller skoleledere få de nødvendige verktøyene for å lykkes. Sier en tydelig forbundsleder.
I Skolelederforbundets høringsinnspill til Meld. St. 34 «En mer praktisk skole» ble det understreket viktigheten av at skolens samfunnsoppdrag ikke må gå tapt i en tid med store endringer og utfordringer. Meldingen setter forventninger til lokale kvalitetsutviklingsprosesser som skal støtte elevenes læring og trivsel i tråd med opplæringsloven og skolens verdigrunnlag.
Skolelederforbundet er invitert til å delta i utvalgets referansegruppe.
Fellesskolen er en av de viktigste byggesteinene i det norske samfunnet og en sentral fellesarena. Skolen har et bredt samfunnsmandat i opplæringsloven og stor oppslutning i befolkningen.
Skolen skal gi alle elever likeverdige muligheter til å utvikle seg, trives og lære. De siste årene har vi imidlertid sett en tydelig negativ trend i læringsresultater i skolen. Regjeringen har nylig lagt fram Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn for å møte utviklingen. Et av tiltakene i meldingen er å sette ned et utvalg om fellesskolens rolle i framtidens samfunn.
Norge har valgt å ha en fellesskole der elever over hele landet møtes i de samme klasserommene. Sammen med det brede samfunnsmandatet skolen har, bygger dette et felles verdigrunnlag og felles forståelses- og referanserammer. Derfor er skolen også sentral for demokratiet vårt, og den utgjør en viktig del av det sosiale limet i samfunnet. Skolen er avgjørende for elevenes barndom og ungdomstid her og nå, og for å forberede hver enkelt til å kunne delta i utdanning, arbeid og i samfunnsliv. Skolen har ansvar for å ivareta elevenes faglige og sosiale utvikling. En god skole bidrar til sosial mobilitet og sikrer at flest mulig kan delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. I skolen møtes et stort mangfold av elever, med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike behov, for å lære sammen. Skolens styrke som en felles arena der mangfoldet av barn og unge møtes, kan bli skolens utfordring om den ikke er rustet til å håndtere oppgaven.
Det er mange ulike forventninger til skolen, og både foreldre, arbeidslivet og samfunnet for øvrig har meninger om skolen. Skolen eksisterer ikke i et vakuum, den blir både påvirket av og påvirker utviklingstrekk i samfunnet, og det siste tiåret har endringer som blant annet ny teknologi og digitalisering, økt individualisering og et mer mangfoldig elevgrunnlag utfordret og endret skolen.
En skole som skal forberede barn og unge til å møte samfunnsendringer, må også selv omstille seg for å møte de forventningene samfunnet har til skolen. Samtidig skal skolen kunne være en motkraft til utviklingstrekk vi som samfunn vil motvirke. Endringer i samfunnet medfører nye krav, forventninger og utfordringer som skolen skal balansere i sitt brede dannings- og utdanningsoppdrag. Dette vil også stille krav til samarbeid med andre tjenester og aktører. Samtidig øker presset på offentlige ressurser og det blir knapphet på arbeidskraft.
Skoleleders rettsvern er et tema som ofte kommer opp fra våre medlemmer. Med rettsvern menes den beskyttelsen og de rettigheter en skoleleder har i sitt virke. Denne artikkelen tar for seg tre ulike temaer relatert til skoleleders rettsvern: retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skolemiljøsaker og stillingsvernet.Av Navina Nanthakumar, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet
En ettermiddag i mars tikket det inn en melding fra en av rektorkollegaene i en chattekanal på Teams. Det var spørsmål om hvilke vikarrutiner vi naboskolene praktiserer. Vedlagt lå utklipp av opplæringslovas §17-7; Krav om at skolane har tilgang på vikarar. I loven heter det at skoleeier skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved både vanlig og ventet fravær. Jeg kjente at jeg ble stresset, veldig stresset.
Regjeringen har like før påsken setter inn, lagt frem forslag om individ – og fraværsregister. Skolelederforbundet er positive til forslaget, men understreker viktigheten av at barnets beste, høy personvernstandard og minimal administrativ belastning alltid må stå i sentrum. Forbundet tror at individregistre vil gi nødvendig kunnskap for å utvikle en mer treffsikker, inkluderende og kunnskapsbasert barnehage- og skolepolitikk.