SKOLEGÅRDEN SOM ALDRI BLIR KJEDELIG

Tekst: Anders Ildstad    Foto: Trude Witzell

Det er sol fra skyfri himmel en tidlig vårdag på Lade skole. Den kombinerte barne- og ungdomsskolen på Ladehalvøya nord i trønderhovedstaden er byens nest største skole med 663 elever. Den nye skolebygningen fra 2018 er bygd inn i en bakke som strekker seg opp til en kolle med et grønt friområde i vest. I sør er skolegården avgrenset av et steingjerde som kranser inn Lade kirke, og i øst av Korsvik allé.

Skoleklokkene ringer, og elevene strømmer ut fra skolebygningen. Snart er hele skolegården fylt av lekende barn. Rektor Lars Petter Eggesbø tar oss med på en omvisning i det myldrende livet, og vi ser raskt at uteområdet har blitt et lekeparadis for alle barna. Skolegården er nemlig ikke én åpen plass, men er inndelt i en rekke soner eller rom: Sandlandskap, trehytter, vannlekeområde, grøntområde, fotballbane, basketballbane på taket av idrettshallen, klatrepark, balanseapparater, bordtennisbord, sklier, trampoliner, UFO-disser og snurrer – og den populære akebakken fra kollen. På vinteren elsker elevene å kjøre akebrett fra toppen av bakken og ned på taket over idrettshallen.

Lars Petter forteller at nærheten til boligområdene på Lade og til den naturskjønne fjordstien langs Ladehalvøya, hvor skolen også har egen båt, gjør at skolen har en perfekt beliggenhet. Det er ikke rart at skolegården har blitt svært attraktiv i nærområdet.

ET SAMLINGSPUNKT FOR ALLE

– Uteområdet er så innbydende at barna tar med seg familiene sine hit for å leke i helgene. På finværsdager kan det ligge igjen engangsgriller her. Så det blir et samlingspunkt, forteller Lars Petter.

I skolegården er det ikke langt mellom sonene, men de er tydelig avgrenset med små veier og stier, bakker og opphøyninger av stein. Det finnes soner både for å leke med mange, med få eller for å være alene i fred og ro. Elevene sprer seg dermed godt utover hele uteområdet, og de finner raskt den aktiviteten de vil holde på med, og den sonen de vil være i.

Ved dissene treffer vi fjerdeklassingene Henny, Sonja, Alida og Petra. De fire venninnene disser synkront og høyt til værs.

–  Dere gleder dere til friminuttene?

– Ja! sier venninnene i kor.

– Det er så mange leker her. Og dissene er så bra, forteller Henny engasjert.

– Og så er det veldig mange trampoliner, og det er gøy, sier Sonja, som forteller at hun bruker mye av skolegården.

–  Vi kan dra på taket, bruke klatrestativene og fotballbanen.

– Hvorfor er et godt uteområde viktig for skolen?

– For at vi skal trives i friminuttene og ha det gøy på skolen, mener Sonja.

– Hjelper det når dere skal inn til timene igjen?

– Da får vi ut energien, mener Henny.

Lars Petter forteller at elevene på skolen bare gir positive tilbakemeldinger om uteområdene.

– Det som slår meg, er at det ikke er store sammenstimlinger i noen områder, men at barna fordeler seg veldig godt ut i skolegården. Det er nok flere gutter på fotballbanen, men ellers klarer jeg ikke å se noen kjønnsskiller. De har ulike preferanser.

– Hva forteller det?

– Det forteller meg at skolegården er godt planlagt. Det mest imponerende er hvor godt skolegården er inndelt i soner. Det er tydelige områder for hva man kan holde på med, samtidig som det gir rom for fleksibilitet.

Og uteområdene brukes ikke bare i friminuttene. Rektoren forteller at mange av skoletimene brukes ute i skolegården. Uansett fag.

– Vi har amfier ute i skolegården som gjør det mulig å ha uteskole. Vi har både hele utedager og utetimer. Klassene kan ha matematikkundervisningen ute, de kan være ute for å utforske ting i naturfag eller for å få impulser til skriving.

Uteområdene er naturlig kupert, og arkitektene har utnyttet terrenget godt til å lage bakker med sklier og lede overflatevann ned i vannlekeområder. Til og med gamle døde trær benyttes i leken.

– Her ser man bruken av naturelementer, sier Lars Petter og viser trestammen som en gang sto utenfor den gamle skolebygningen. Nå brukes det døde treet til å klatre på. Gjerne for å ta sats opp på de små trehyttene som står like ved.

– Det er artigere å klatre på slike ting enn på et klatrestativ, forteller Lars Petter. Det kan Sonja, den ene av jentene fra dissene, skrive under på. Hun utnytter friminuttet godt og har nå brukt trestammen til å komme seg opp på hyttetaket sammen med venninnene Alida, Sigrid og Arja. Herfra kan de nyte utsikten utover skolegården.

–  Jeg ville opp hit, sier Sonja oppe fra taket, som legger til at hun synes at det er enkelt å komme opp. Hun og de andre elevene får brynt seg på de motoriske ferdighetene ute i skolegården.

Lars Petter er ikke i tvil om at et godt uteområde er viktig for trivselen på skolen.

–  Vi påvirkes av det rommet vi omgir oss med. Så det å ha et fint uteområde er innbydende. Det blir fint å være her. Som pedagoger er vi ikke så god på dette, men vi prøver å lære oss å forstå hvordan vi kan bruke rom.

Rektoren tror det ville ha vært mer uro blant elevene hvis skolegården var grå og trist. Han mener det gode utemiljøet preger undervisningen og læreevnen.

– Det handler om trivsel. Trivsel påvirker læring.

ULIKE ROM DEKKER ULIKE BEHOV

– Hei og takk for sist!

Landskapsarkitekt Astrid Kjølen fra Løvetanna Landskap kommer innom skolegården og håndhilser på rektor Lars Petter. Det trondheimsbaserte landskapsarkitektkontoret har siden oppstarten i år 2000 spesialisert seg på prosjektering av utearealer og landskapsforming ved skoler og barnehager. Selv om det har gått sju år siden arkitektkontoret utformet uteområdene ved nye Lade skole, har skole og arkitektkontor fortsatt jevnlig kontakt. Når det er behov for tilpasninger eller utbedringer, fungerer arkitektene som rådgivere.

Nå har vi invitert arkitekten tilbake til Lade skole for å fortelle mer om prosessen som førte til de vellykkede uteområdene skolen har i dag. Astrid forteller at når det skal utformes et nytt uteområde på en skole, foregår ofte samarbeidet mellom skolen og arkitekten ved hjelp av en brukermedvirkningsprosess. Det innebærer at elever og personale blir tatt med på råd. Elevrådet kan for eksempel være en del av denne prosessen. Elevrådsrepresentantenes oppgave er da å videreformidle hva elevene i klassene ønsker seg i skolegården, samt å vise klassen planer og tegninger og informere tilbake om prosjektet. Arkitektkontoret kan så møte brukermedvirkningsgruppa flere ganger i løpet av prosessen og ta med seg innspill, ønsker og behov til den videre planleggingen av uteområdene.

–  Brukermedvirkningsprosessene gjør at det kan komme ulike ønsker fra elevene. På noen skoler er det populært med håndball, mens på andre skoler elsker elevene bordtennis, eller ønsker seg mest av alt et område for å stå på skøyter.

Løvetanna Landskap har fått lang og bred erfaring med å planlegge uteområder for barn, og de har sett at det er noen rom og funksjoner som bør være med for å få en god skolegård. Basert på erfaringene har de utviklet sin egen lille «skolegårdsteori».

– Vår rolle som arkitekter er å skape rom som gir ulike opplevelser i uteområdene. For i skolegården lærer elevene seg å samarbeide og får sosial og motorisk utvikling. Vi har derfor definert åtte ulike rom, for eksempel rolige rom, trygge rom, rom for samtale eller rom for samarbeid eller for fart. Det betyr ikke at ett rom bare har en funksjon. Et rom kan både være et trygt rom og et rom for samarbeid, det kan både være for mange personer og for få.

– Hvorfor er det bra å ha rom?

– Man kunne bare hatt et stort åpent areal her, men det blir meningsløst. Barna trenger både små rom og store rom. De trenger ting å gjemme seg bak, de trenger aktiviteter hvor de kan være mange sammen, og de trenger rolige aktiviteter for få.

Astrid forteller også at arkitektene planlegger nøye hva de ulike trinnene skal møte når de kommer ut fra skolebygningen. Elevene trenger å møte aktiviteter og leker som er tilrettelagt for dem og deres alder.

– Hvorfor er det viktig med godt utemiljø på en skole?

– Skolegården er viktig for det sosiale miljøet på skolen. Inaktivitet og kjedsomhet skaper et dårlig miljø, det kan føre til mobbing og til at elevene går løs på hverandre. Med aktiviteter blir de engasjert, og de kommer i flyt. I tillegg er det viktig for folkehelsen å holde alle i aktivitet. Når elevene bruker energi ute, er de nok mer rede til å lære når de kommer inn. Dessuten er skolene viktige møtesteder for nærmiljøene om kveldene og i helgene.

VIKTIG Å LYTTE TIL BARNAS ØNSKER

Landskapsarkitekten viser oss det nedsenkede området hvor det samler seg vann når det regner. Her er det bygd en bryggekant og plassert natursteiner som fungerer som en balanselekeplass. Sonen samler mange elever, særlig når det regner, og har blitt et vellykket element i skolegården som arkitektkontoret har tatt med seg videre i nye prosjekter.

– I Trøndelag regner det mye, og vi må også gjøre regnværsdager til festdager. Så på alle skoler jobber vi med vann. På en ny skole vi jobber med nå, slipper vi takvann ned i en asfaltert dam i en sandkasse. Det kan bli gjørmete, men oppgaven vår er å holde barna i en glad aktivitet, smiler Astrid.

Arkitektkontoret har også lært ting som de kunne ha gjort annerledes eller bedre på Lade skole. Gummidekkene ble fort utslitte og måtte skiftes ut. Elevene elsket også å grave så mye i sandlandskapet at selv store steiner ble løse og måtte sikres. Skiferplatene som ligger i bakkene, ble også undergravd slik at noen skled ut. Så på de mest utsatte stedene er platene nå festet i betong.

For å få et best mulig resultat er arkitektkontoret derfor avhengig av et godt samarbeid med skolene både før, under og etter byggingen av uteområdene. Astrid forteller at det har mye å si for prosessen hvordan skolelederne er.

– Det er veldig inspirerende for oss å ha engasjerte rektorer og inspektører. Da strekker vi oss litt lenger. Når det skal bygges en skole, settes det ned ei prosjektgruppe med byggherre og mange ulike rådgivere. I denne gruppa er vi på en måte barnas representant og forsøker å sikre at lek og aktivitet ikke blir nedprioritert. Men hvis det ikke er engasjement blant skolelederne, er det vanskelig å nå fram med at leken er så viktig at brøyting, vann og varetransport ikke kan sette hovedpremissene. Det er så utrolig mange ting et prosjekt skal ha plass til, og så mange tekniske og praktiske utfordringer. Så hvis skolelederne ikke er involvert i hele prosessen, blir det lett å kutte og spare på ting som kan ha stor betydning for sluttbrukerne, altså elevene.

– Hvordan kan skoleledere ha et best mulig samarbeid med et arkitektkontor?

– De må være konkrete og engasjerte. De trenger å samle personalet på skolen for å få svar på spørsmål som hva de ønsker å bruke uteområdet til, og hvilke aktiviteter de vil ha ut fra deres pedagogiske ståsted. Dette må så formidles til prosjektgruppa eller prosjektlederen i kommunen. Etter hvert som prosjektet detaljeres og bygges, må de så følge opp om de får det de ønsker seg, og om prosjektet går i riktig retning.

– Hvorfor er det viktig for en skoleleder å lytte til barnas ønsker?

–  For å bli kjent med hva elevene mener er en bra skolegård, og for å skape positive forventninger. Uteområdet er på en måte deres arena. Derfor er det viktig for oss og skolemiljøet at elevene blir med som rådgivere, for de vet hva de liker å drive med. Dessuten er det en viktig prosess på veien mot å bli voksen at barna blir hørt. Og at de får erfare at de ikke alltid får ønskene sine innfridd, men at de skjønner at de har blitt lyttet til, avslutter landskapsarkitekt Astrid Kjølen i Løvetanna Landskap.

UTVIKLER SKOLEGÅRDEN VIDERE

Elevene på Lade skole kommer gjerne med forslag til hvordan uteområdene kan utvikles. Noen ville ha skiheis opp akebakken, og de argumenterte vel og lenge for forslaget. Selv om det ikke gikk gjennom hos skoleledelsen, forteller rektor Lars Petter at elevene er alltid velkomne til å komme med forslag. Skolen har nemlig stadig pågående prosjekter med å utvikle og utbedre skolegården.

–  Vi har noen utfordringer med skråningene hvor det ligger skiferheller. Det blir skummelt når elevene graver der slik at hellene løsner. Så vi utfører sikringsarbeid og prøver å lære elevene at de ikke skal grave der. Og så har vi noen steiner oppi akebakken som kan være farlige. Vi skal lage en voll slik at de som aker der, ikke havner i steinene. Vi har også et grøntområde som vi tenker på å utvikle. Vi har en dialog med arkitekten om hva som er egnet å gjøre der. Vi ønsker dessuten å få på plass et basseområde.

En skolegård er i stadig utvikling, og skolelederne og lærerne på Lade skole følger godt med dersom det er behov for å gjøre endringer. Lars Petter opplever likevel at skolegården, med den tydelige soneinndelingen, har blitt et svært vellykket uteområde som dekker alle behovene hos barna.

–  Jeg opplever at elevene er veldig fornøyde med veldig mye her. Jeg savner faktisk den tydelige soneinndelingen som er gjort ute, inne i skolebygningen. Ting inne kunne ha vært annerledes, men jeg har aldri vært bekymret for uteområdet, avslutter rektor Lars Petter Eggesbø på Lade skole i Trondheim.