Rapport om Guttas Campus: Læringscamp hjelper gutter med mestring og motivasjon
Statistikk fra SSB viser at gutter i snitt presterer svakere på skolen enn jenter, og at forskjellen øker gjennom ungdomsskolen. I tillegg er det færre gutter enn jenter som gjennomfører og består videregående opplæring.
Tekst: Trond Tveit, seniorrådgiver ved OsloMet
Gutter med PC Tekst: Foto: Trude Brun Wilhelmsen
Forskere fra NOVA, OsloMet, har forsket på det intensive læringsprogrammet Guttas Campus, utviklet for gutter på ungdomsskolen som synes skolen er utfordrende.
Målet er å øke mestringsfølelse og motivasjon for læring, noe som i neste omgang skal hjelpe dem med å fullføre videregående skole. Guttene deltar på en camp og jobber med faglig, personlig og sosial vekst. Den nye studien viser at programmet har mange positive resultater for deltakerne.
– Guttene hever nivåene sine i matte, lesing og skriving, men de lærer og så noe som er minst like viktig: De innser at de er i stand til å lære nye ting, sier forsker Mira Aaboen Sletten.
– De blir inspirert, og får større tro på at de kan lykkes.
Forsker Mira Aaboen Sletten. Foto: Eivind Røhne
Økt mestring og motivasjon etter læringscamp
På campen bor guttene sammen og har et fullt program med økter i regning, lesing og skriving. De har også aktiviteter for å utvikle seg selv og drive fysisk aktivitet. Hver dag starter med morgentrening og slutter med kveldssamling og tid med laget sitt.
Deltakerne er gutter som synes skolen kan være vanskelig. En av deltakerne sa det slik:
«Uansett hvor hardt jeg har prøvd, så har jeg ikke klart det, og da blir de [lærerne] skuffa og sier at jeg ikke prøvde engang selv om jeg faktisk prøvde mitt beste.»
Etter læringscampen får guttene videre oppfølging med mentorsamlinger annenhver uke gjennom hele 10. trinn. Der spiser de sammen, snakker i grupper, jobber med skolefag, og gjør sosiale aktiviteter.
En oppfølgingsundersøkelse blant guttene på mentorsamlingene viser at de tar med seg mye av det de lærte på campen inn i hverdagen. De føler seg bedre, tror mer på seg selv, og ber oftere om hjelp fra lærerne når de synes skolearbeidet er vanskelig.
– Mange gutter havner bakpå i løpet av ungdomsskolen, og det er oppløftende å se et program som klarer å gi flere troen på seg selv, og deres egen evne til å lære, sier forsker Jon Rogstad.
Forsker Jon Rogstad. Foto: Eivind Røhne
Studien viser at guttene forandrer seg på flere måter i løpet av læringscampen. De blir mer optimistiske, opplever mestring, og får mer lyst til å jobbe med skolefag. Campen hjelper dem også til å tro at de kan lære.
– Jeg trodde jeg ikke kom til å få det til, men nå har jeg innsett at jeg kan få til akkurat det jeg vil, uttrykte en deltaker etter å ha deltatt på læringscampen.
På campen har deltakerne et fullt program med økter i regning, lesing, skriving og fysisk aktivitet. Foto: Trude Brun Wilhelmsen
God faglig utvikling
Guttene tar tester i regning, lesing og skriving både før og etter campen. Resultatene viser tydelig framgang, særlig i regning og skriving, der resultatet nesten dobles.
– Det er antagelig først og fremst øktene med skolefag som forklarer forbedringene på kort sikt, sier Sletten. – Men på lang sikt kan kombinasjonen av kognitiv, emosjonell og sosial utvikling være viktig for å forebygge frafall.
Fra ytre til indre motivasjon
Mange gutter ble med på campen fordi foreldre eller lærere oppfordret dem. Under campen endret dette seg. Mens motivasjonen i starten var mest ytre drevet, gikk den over til å bli mer indre styrt, med økt tro på egne evner og læringsmuligheter.
– De gikk fra å tenke «jeg er dårlig på skolen» til «jeg kan lære hvis jeg prøver», sier Rogstad.
Forskerne synes de foreløpige funnene fra studien ser lovende ut.
– Hvis de tar denne innstillingen med seg videre i læringsløpet, kan opplegget til Guttas Campus være et viktig skolesupplerende tilbud som kan være med å redusere frafall i videregående opplæring, sier Sletten.
Et viktig neste spørsmål er hvorvidt Guttas Campus og liknende tiltak bør foregå utenfor skolen eller om det er viktige deler av innholdet i det pedagogiske opplegget som kan tilpasses og brukes inn i skolen.
Om studien
Studien The Potential of «GameChange»: Supplementary Educational Measures to Facilitate Secondary Education Completion Among At-Risk Youth (GameChanger) er finansiert av Norges forskningsråd.
Forskerne vil fortsette å følge Guttas Campus i tillegg til Flyt-programmet i flere år. Prosjektet er et samarbeid med forskere fra Frischsenteret (Universitetet i Oslo) og NORCE, i tillegg til Guttas Campus, Kronprinsparets Fond, Bergen kommune og Oslo kommune.
I GameChanger skal de benytte en rekke datakilder og metoder for å besvare følgende spørsmål: Hva er effekten av skolesupplerende tiltak på gjennomføring av videregående skole blant utsatte unge? Hvordan kan sosiale entreprenører samarbeide mest mulig effektivt med skoler og skolemyndigheter for å forhindre at utsatt ungdom faller fra?
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Podkast: Fritaksretten i skolen – Hva kan elever og foreldre kreve?
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Hvorfor er det skoler og barnehager som må betale prisen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.