Utdanningsdirektoratet (Udir) har lagt fram de første skissene til et nytt rammeverk for innhold og struktur (RIS) i videregående opplæring. Rammeverket skal erstatte dagens fag- og timefordeling. Fristen for å gi innspill er 1. november 2026. En formell høring er planlagt høsten 2027.
Arbeidet følger opp Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Høsten 2023 ga Kunnskapsdepartementet Udir oppdrag 2023-024 om å utvikle et nytt rammeverk for innhold og struktur. Arbeidet gjelder først og fremst studieforberedende opplæring, men omfatter også fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
Fag- og timefordelingen har i hovedsak stått uendret siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006, selv om kompetansebehovene har endret seg. Det nye rammeverket skal gi større rom for relevante faglige valg og fordypning, og kunne videreutvikles i takt med samfunnet og arbeidslivet. Målet er også å få et rammeverk som er enklere å forstå, bruke og styre etter.
Udir har hentet inn kunnskap gjennom skolebesøk, dialogkonferanser og et forskningsoppdrag som gjennomføres av NIFU i samarbeid med Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Direktoratet har besøkt 15 skoler i alle fylker og møtt mer enn 350 elever og 200 lærere og skoleledere. Det er også gjennomført dialogkonferanser med blant andre skoleeiere, lærer- og elevorganisasjoner og representanter for universitets- og høyskolesektoren.
I en dialogkonferanse om lokal fleksibilitet opplevde skoleledere, skoleeiere og statsforvaltere at mye av handlingsrommet i dagens fag- og timefordeling er vanskelig å bruke. De ønsket større fleksibilitet, men understreket samtidig behovet for tydelige nasjonale rammer.
Udir skisserer en mulig oppbygging av framtidas videregående opplæring med tre innholdskategorier. Den første gjelder innhold som skal være felles for alle elever. De to andre gjelder elever I studieforberedende opplæring, hvor det er foreslått at alle disse elevene skal ha et felles studieforberedende innhold, mens den tredje kategorien er knyttet til retningen eleven velger.
Det felles innholdet skal gi alle elever felles referanserammer og forutsetninger for å delta i samfunns- og arbeidslivet. Innholdet skal være likt i yrkesfaglig og studieforberedende opplæring og bygge videre på det elevene har med seg fra grunnskolen. Udir tar utgangspunkt i de 588 timene som i dag er satt av til fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Innenfor denne rammen vil det ikke være plass til alt som inngår i dagens fellesfag. Det må derfor prioriteres hvilket innhold som skal være felles for alle.
Det studieforberedende innholdet skal være felles for alle elever som skal oppnå studiekompetanse. Udir vil tydeliggjøre hva elevene trenger for å være forberedt på høyere utdanning. Skissene legger vekt på selvstendig arbeid med fag og faglige tekster. Elevene skal også få kjennskap til vitenskapelige metoder og ulike fagtradisjoner.
Dagens studieforberedende utdanningsprogrammer foreslås erstattet av seks brede retninger. Forslaget omfatter naturvitenskap, teknologi og realfag, helse, aktivitet og idrett, estetiske fag, næringsliv, ledelse og økonomi, samfunnsvitenskap og historie samt kommunikasjon, språk og medier.
Retningene skal ha samme oppbygging, og elevene skal møte innhold fra sin valgte retning allerede på vg1. Noe retningsinnhold skal være felles og sikre fordypning. Elevene skal i tillegg kunne velge annet innhold innenfor retningen og noe innhold fra andre retninger som skolen tilbyr. Kravet til fordypning skal dermed inngå i oppbyggingen av retningen og ikke være avhengig av elevens kombinasjon av programfag.
Udir foreslår at alle studieforberedende retninger skal ha samme samlede timetall. Studiespesialisering har i dag 2523 timer over tre år, mens de fire øvrige studieforberedende utdanningsprogrammene har 2943 timer. Direktoratet ber om innspill til et samlet timetall innenfor dette spennet.
Skissene åpner også for færre og større fagenheter. Elever i studieforberedende opplæring har i dag mellom sju og ti fag per år, mens fagene varierer i omfang. Udir foreslår fagenheter med samme timetall og ber om innspill til hvor mange enheter elevene bør ha på hvert trinn. Fordelingen mellom felles innhold, studieforberedende innhold og retningsinnhold er ikke fastsatt.
Tidligere i høst publiserte Skolelederforbundet et eget webinar med Dorothea Blix fra Bodin videregående skole, som er medlem av faglig råd for studieforberedende, og Birgitte Skjørshammer Wang fra Akershus fylkeskommune, som deltar i en undergruppe til rådet:
Udir har på sin side utarbeidet et webinar om innspillsrunden og forslagene til ny oppbygging.
I arbeidet med Skolelederforbundets innspill vil vi involvere våre hovedtillitsvalgte og lokallag i fylkeskommunene. Vi sender ut en intern spørreundersøkelse og inviterer til digitale møter. Dette er en stor og viktig prosess for videregående opplæring, og Skolelederforbundet skal bidra med en tydelig lederstemme.
Lill Presttun er er leder for Skolelederforbundet Vestland. De er godt i gang med å planlegge Bergenskonferansen, i tillegg til arbeidet med å bygge sterke lokallag og sikre målrettet arbeid med forhandlinger. Hun finner ro og påfyll når hun spiller kornett i brass band.
Forslaget til statsbudsjett 2027 prioriterer ikke barn og unge. Skolelederforbundet er skuffet og bekymret over at det er barn og unge som må betale prisen for at de vokser opp i en urolig verden, at det blir flere eldre og at strømmen blir dyrere. Det er på tide å prioritere skole og barnehage. Vi som […]
Skolelederforbundet er en av 40 organisasjoner og bedrifter innen utdanning, forskning og arbeidsliv som står sammen om seks grep til regjeringens nye realfags- og teknologistrategi. Mange av de mest sentrale organisasjonene og viktige bedrifter har blitt enig om grep for en samlende og langsiktighet i den nye realfagstrategien. De ble overlevert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. […]