Når barn bryter med kjønnsnormen
Barn som bryter med kjønnsnormen lærer tidlig å skamme seg for at de er den de er. Hvordan de blir møtt i barnehagen og på skolen har stor betydning for livskvaliteten.
Hva skal til for at flere elever får god opplæring innenfor fellesskapet?
Det var utgangspunktet da Skolelederforbundet besøkte Årås skule i Austrheim kommune. Besøket ble gjennomført sammen med IMTEC og SePU ved Universitetet i Innlandet.
Deltakerne speilet bredden i feltet, med både forskning, utviklingsmiljøer og praksis representert. Fra SePU deltok Lars Arild Myhr, Ann Margareth Gustavsen og Thomas Nordahl. Austrheim kommune stilte med rektor ved Årås skule, Bodil Boie Brekkan, leder for PPT Audhild Kolaas, rådgiver Grethe Træland Dalland og kommunalsjef Trine Merete Jansen. IMTEC var representert ved Vigdis Vikne, og fra Skolelederforbundet deltok Kathrine Selvikvåg.
I Austrheim har kommunen og Årås skule over tid arbeidet systematisk med å styrke kvaliteten i det ordinære opplæringstilbudet og den inkluderende praksisen. Målet har ikke vært å redusere individuell tilpasset opplæring (ITO), men å gi flere elever god støtte innenfor fellesskapet. Når det lykkes, kan behovet for individuelle tiltak reduseres der det er faglig forsvarlig.
Arbeidet er forankret både på skolenivå og kommunenivå. Kommunen har vært tydelig på mål og retning, samtidig som skolen har hatt handlingsrom til å utvikle praksis. Dette tillitsbaserte samarbeidet har vært en viktig forutsetning.
Et sentralt grep har vært å se skolen som en del av et større system. PPT, skoleledelse og kommunal ledelse samarbeider tettere enn det som ofte er tilfelle, og innsatsen settes tidligere inn. Problemstillinger løftes og drøftes, og flere ser på dem sammen. Samtidig er det utviklet tydelige strukturer i skolens hverdag, som klasseteam, faste samarbeidsmøter, klarere ansvarsfordeling og felles utviklingstid. Dette har styrket profesjonsfellesskapet og laget rundt elevene.
Resultatene er merkbare. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning gikk fra 16 til 7 prosent på ett år, sykefraværet ble redusert med 2,3 prosentpoeng, og medarbeiderundersøkelsen 10 Faktor viste positiv utvikling. Dette er resultater av målrettet kvalitetsarbeid over tid og en tydelig satsing på kvalitet i det ordinære opplæringstilbudet og bedre bruk av ressursene rundt elevene.
Arbeidet har vært et tydelig lagarbeid. Skoleledelse, ansatte ved Årås skule, PPT, kommunal ledelse og IMTEC har vært tett koblet på over tid. Samspillet mellom nivåene har gjort det mulig å utvikle praksis på en måte som når inn i klasserommene. Den eksterne støtten fra IMTEC har hatt stor betydning. De har bidratt med tett oppfølging og et opplegg tilpasset lokale behov, noe som har vært avgjørende for å holde retning og framdrift i arbeidet.
Dette gir utslag i praksis. Lærerne står ikke alene i krevende situasjoner, men får støtte som er tett koblet til det som skjer i klasserommet. Samtidig har skolen arbeidet systematisk med grunnleggende ferdigheter, særlig lesing, gjennom en helhetlig leseplan, lesekvart og mer strukturert oppfølging.
Resultatene er merkbare. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning gikk fra 16 til 7 prosent på ett år, sykefraværet ble redusert med 2,3 prosentpoeng, og medarbeiderundersøkelsen 10 Faktor viste positiv utvikling. Dette er resultater av målrettet kvalitetsarbeid over tid og en tydelig satsing på kvalitet i det ordinære opplæringstilbudet og bedre bruk av ressursene rundt elevene
For Skolelederforbundet som representerer ledere i oppvekstsektoren, er det særlig én erfaring som er viktig å løfte fram. Dette skjer ikke av seg selv. Det er et resultat av godt lagarbeid og tydelig ledelse over tid.
Rektor ved Årås skule, Bodil Boie Brekkan, fikk spørsmål om hva som krevdes for å få til denne utviklingen. Hun svarte slik. «Det var jo bare å stille seg helt åpen for de endringene vi måtte gjøre, og ri alle sine kjepphester inn i solnedgangen og parkere dem der». I det ligger også noe av kjernen i arbeidet, vilje til å endre praksis, evne til å stå i prosesser og mot til å gi slipp på det som ikke fungerer godt nok.
Erfaringene fra Årås skule viser hvor viktig det er å rette oppmerksomheten mot systemene rundt elevene. Når organiseringen fungerer og støtten settes inn tidlig, styrkes kvaliteten på det ordinære tilbudet. Det gir et bedre grunnlag for å møte elevenes behov og for at flere opplever tilhørighet i fellesskapet.
For Skolelederforbundet som representerer ledere i oppvekstsektoren, er det særlig én erfaring som er viktig å løfte fram. Dette skjer ikke av seg selv. Det er et resultat av godt lagarbeid og tydelig ledelse over tid.
