Møt fylkeslederen: Lars Ottar Svendsen

Hva slags yrkesbakgrunn har du?

Jeg er utdannet allmennlærer, men det gikk noen år før jeg begynte å jobbe som lærer. Da jeg var ferdig med studier og militæret fikk jeg tilbud om avdelingslederjobb, og etter hvert rollen som «servicemanager» hos Smart Club på Alnabru. Jeg lot meg nok den gangen friste av bedre lønnsvilkår i det private enn hva en lærerstilling ville gi. Smart Club eksisterer ikke lengre, men var rundt årtusenskiftet en utfordrer i norsk varehandelen. Det var et sted hvor jeg opplevde å få tillit og ansvar.

Ting var stadig i endring og utvikling. Det var spennende og moro, og en rask læringskurve på mange områder. Etter at familien min flyttet til Tønsberg, pendlet jeg en periode, men tanken om at jeg burde ta i bruk lærerutdanningen min gjorde at jeg søkte etter lærerjobb lokalt.

Jeg fikk jobb ved Krokemoa skole i Sandefjord.  Etter noen år som lærer fikk jeg mulighet til å bli avdelingsleder. Dag Virik, som den gangen var rektor på Krokemoa, ville prøve ut en ny måte å organisere skolen på. Da skolens to «inspektører» gikk av med pensjon fikk han lov til å ha et forsøk over tre år hvor ledelsesressursen ble fordelt på tre avdelingsledere. Jeg var heldig og fikk en av disse stillingene.

Det var moro, og en rolle jeg trivdes godt i. Sandefjord kommune innførte senere avdelingsledermodellen på alle sine skoler.

I 2011 begynte i rektorstillingen ved Føynland skole. Her har jeg vært siden.

Hva er det viktigste dere jobber med i fylkeslaget akkurat nå?

Fremover er det viktig at vi jobber videre med å synliggjøre Skolelederforbundets arbeid for å ivareta lederne i oppvekst.

I fylket vårt er det stor variasjon fra kommunen til kommune hvor mange medlemmer vi har. Derfor er det viktig at vi fokuserer på å øke medlemsmassen vår. Det vil gjøre at lokallagene våre står sterkere og sikre oss større mulighet til å medvirke og påvirke lokalt.

Jeg har egentlig angret på at jeg ikke meldte meg inn tidligere, og må nok innrømme at jeg selv nok hadde flere av de sammen «unnskyldningene» som mange kan ha når de utfordres på hvor de er medlem.

Det er komplekst å være ledere i oppvekst og det er mange ulike behov, aktører og roller man skal forholde seg til. Jeg tror vi som er ledere er tjent med å ha tillitsvalgte som kjenner jobben vi skal gjøre.  Det er spesielt viktig at vi holder et sterkt fokus på å styrke lønns- og arbeidsvilkårene til avdelingslederne. Det er dessverre slik at mange avdelingsledere/mellomledere opplever at de leder ansatte som har bedre lønnsvilkår enn dem selv. Slik kan vi ikke ha det. Skoleeier må tilrettelegge for at avdelingslederne har konkurransedyktig lønn og arbeidsforhold. Dette er for meg en viktig kampsak!

Hva motiverer deg til å engasjere deg i Skolelederforbundet?

Jeg ble medlem i Skolelederforbundet da jeg som leder så at fagforeningen jeg tilhørte ikke tok mine behov som leder på alvor. Siden har jeg tenkt at medlemskap i Skolelederforbundet er det eneste riktige for meg som leder.

Jeg har egentlig angret på at jeg ikke meldte meg inn tidligere, og må nok innrømme at jeg selv nok hadde flere av de sammen «unnskyldningene» som mange kan ha når de utfordres på hvor de er medlem.

Jeg fikk etterhvert mer lyst til å lære mer om fagforeningsarbeid og takket ja til å stille da jeg ble oppfordret til verv både i fylket og lokallaget.

Skolelederforbundet er en fin organisasjon å være medlem av. Den er ikke større enn at man raskt blir kjent med sentral ledelse og sekretariatet. Det gjør det lett å få hjelp og støtte når det trengs, både som tillitsvalgt og som medlem.

Jeg anbefaler alle å melde seg på kursene Skolelederforbundet arrangerer.  Der får man i tillegg til faglig påfyll, bedre kjennskap til organisasjonen vår, og man treffer medlemmer og tillitsvalgte fra andre deler av landet.

Hva er det beste og det mest krevende ved lederrollen slik du opplever den?

Den store variasjonen i oppgaver, nærheten man får til mennesker og familier, og ikke minst gleden over å se elevene voksen, utvikle seg og mestre nye ting over tid er kanskje det fineste ved jobben. På barneskolen går vi sammen med barna og familiene over mange år. Vi møter dem i det livet gir av sorger og gleder. Da blir relasjoner og god samhandling viktig.

Samtidig kan det være utfordrende å kjenne på det store ansvaret vi har for at alle skal ha de bra og få oppfylt sitt potensiale for læring. Mange saker er gjerne mer komplekse og sammensatte enn hva de kan se ut som fra «utsiden», og som skoleleder sitter jeg gjerne mer informasjon enn hva jeg kan kommunisere ut. Det kan gjøre kommunikasjon komplisert for å få aktørene til å trekke i samme retning slik at vi greier å bygge lag, skape fellesskap og forståelse for hverandre.

Noen ganger opplever jeg at dokumentasjonskravet til hva som skal dokumenteres av avveininger og vurderinger være vanskelig å ivareta. Det er gjerne mange ulike avveininger og hensyn som ligger bak en avgjørelse, og det kan oppleves til tider uklart hvor går grensen for hva som skal dokumenteres? Jeg har nok noen ganger tenkt at man burde drøfte mer om at alltid er til det beste at «alt» skrives ned for ettertiden?

Hva gjør du for å koble av når du ikke er på jobb?

Jeg er svært glad i å ha praktiske prosjekter. Liker godt å tenke ut nye løsninger, fikse, bygge og pusse opp, hjemme og på hytta. I hagen og kjøkkenhagen er det også ofte ulike prosjekter. Har gjerne alltid en ide eller en tanke om hva jeg kan gjøre noe med. Noen planer er kortsiktige andre går over lang tid.

Som barn elsket jeg å leke i sandkassa. Egentlig er det vel det jeg har fortsatt med på voksenmåten, men at prosjektene har blitt litt større og dyrere. Praktisk arbeid er avslapning for meg.

En helg uten «planer» det beste jeg vet. Uten planer betyr ikke å ligge på sofaen, men at jeg i stor grad selv kan styre eller bestemme hva jeg skal gjøre. Da starter gjerne dagen med en god og lang frokost sammen med kona før jeg går i gang med det prosjektet jeg har lyst til å bruke dagen til. Det å styre egen tid er vel kanskje den luksusen som skiller fritid fra jobb for meg.