Lønnsoppgjøret gir fortjent anerkjennelse til ledere i skole og barnehage
Etter en krevende mekling ble YS Kommune og KS 28. mai enige i lønnsoppgjøret for kommunene. Det blir dermed ingen streik i kommunene.
YS medlemmer i kommunene er sikret reallønnsvekst.
Forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen og Seksjonsleder Knut Arve Skaalvik
Skolelederforbundet krevde at kompetanse skal lønne seg økonomisk. Og en reallønnsvekst for sine medlemmer inn i meklingen, og er fornøyd med at den samlede rammen legger grunnlaget for at de viktigste lederne i Norge får en lønn som kan stoppe lederflukten.
– Vi er glade for at ledere i barnehage og skole har fått et godt grunnlag som sikrer reallønnsvekst i år. Dette er et bidrag til at vi ikke mister dyktige ledere i vår sektor, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.
Forbundsleder Stig Johannessen og seksjonsleder Knut Arve Skaalvik, utgjør Skolelederforbundets delegasjon som har vært en del av meklingsdelegasjonen til YS
Et løft for lederne
Det er for få som ønsker å påta seg jobben som leder i skole- og barnehage. Mange ledere forlater oppvekstsektoren til fordel for en karriere andre steder. Dette skyldes blant annet høy arbeidsbelastning, lite støtte fra kommunene og en lønn som ikke er god nok. Derfor er det nødvendig at kommunene skjønner alvoret. Dette resultatet fra sentrale forhandlinger er et tydelig signal om at det også lokalt må gis gode tillegg til ledere i barnehage og skole. Vi vet at gode ledere er helt avgjørende for barna våre.
– Det har vært krevende lønnsforhandlinger og deretter mekling. Vi er glade for at vi er kommet i mål, og fornøyde med at vi har kommet til enighet om et oppgjør som sikrer medlemmene våre reallønnsvekst. Nå må kommunene prioritere ledere i skole og barnehage i de lokale lønnsforhandlingene, sier Stig Johannessen
Kommunene må prioritere ledere i barnehage og skole
Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole og barnehage, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn storparten av kommunene. Det kuttes i lederressurser, administrativ støtte og laget rundt eleven og lærerne – og lederne står igjen med ansvaret.
Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet – og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med. Det er et viktig prinsipp at den pensjonsgivende inntekten til oss ledere ikke sakker akterut i forhold til de vi er satt til å lede.
-De siste årene har vi dessverre sett en utvikling der lokal lønnsutvikling ikke står i forhold til utviklingen i sentrale forhandlinger. Lederne, de som skal dra lasset, blir hengende etter. Skal vi klare å rekruttere og beholde dyktige ledere i kommunal sektor, må de prioriteres i de lokale forhandlingene understreker Johannessen.
-Et lederløft handler ikke bare om lønn, det handler også om struktur, støtte og ressurser – om muligheten til å utøve god ledelse i krevende omgivelser. Vi har lagt til rette for rettferdige, målrettede og reelle lokale forhandlinger som bidrar til å løfte lederne, sier Stig Johannessen.
Slik blir tilleggene
Alle er sikret et generelt tillegg på minst 14 500 kroner.
Fagarbeiderne får 15 200 kroner i lønnstillegg
De med treårig høyskole eller universitetsutdanning får fra15 200 til 18 000 kroner i lønnstillegg.
Ledere i kapittel 4 vil få lønnstillegg på 2,8 prosent
Fra 1. januar 2026 gis det et ytterligere lønnstillegg på 1 200 kr til 1300 kr.
Ramma for oppgjøret ligger på nivå med frontfaget.
Dette er YS Kommune
YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.
Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.
YS Kommune organiserer blant annet disse yrkesgruppene:
Renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.
Relaterte artikler
Det er elevene som taper, hvis lærernormen ryker
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Podkast: Fritaksretten i skolen – Hva kan elever og foreldre kreve?
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Hvorfor er det skoler og barnehager som må betale prisen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.