Skoler som lykkes, har mellomledere som tør å være faglige ledere. Skoler som mislykkes har mellomledere som lar seg presse til å gjøre andre oppgaver, viser en ny rapport.
– Én av fire mellomledere i skolen sier at de jobber i et stressfylt ledelsesmiljø. Det er en del av jobben deres å løse problemer som oppstår, men skolene klarer ikke å bygge opp den støtten de trenger for å håndtere det.
Det sier forsker Linda Hye ved Universitetet i Agder. Sammen med kollegaene Morten Øgård og Morten Baldersheim står hun bak forskningsrapporten. Mellomledere i skolen – Myndiggjorte lagspillere eller team på tomgang som ble lansert på Arendalsuka.
Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet poengterer at politikere både lokalt og nasjonalt må investere i skoleledelse for å styrke kvaliteten i skolene.
– Mellomledere opplever god støtte fra rektor og ledergruppen, men skolene mangler den nødvendige støtten fra kommunen for å utvikle skolen. Dette forverres av de omfattende kuttene i skolebudsjettene som mange skoler står overfor. Dette er alvorlig, sier han.
Johannessen sier at kommunene og regjeringen må forstå alvoret og styrke innsatsen for å bygge opp laget rundt eleven og skolen.
– For å sikre barna en spennende og meningsfull skolehverdag, må politikere både lokalt og nasjonalt investere i skoleledelse for å styrke kvaliteten i skolene. Forskning viser at skoleledere trenger støtte og anerkjennelse fra kommune og stat. Dessverre blir ikke skolelederne godt nok ivaretatt og gis i for liten grad mulighet til å være gode ledere, sier Stig Johannessen.
Forskerne mener at det er et klart rom for forbedring i måten den norske skolen blir ledet. De kaller mellomlederne for en uutnyttet ressurs.
Forskerne mener at det tette samarbeidet i skoleledelsen – mellom rektor, assisterende rektor, avdelingsledere og inspektører – er nokså unikt på norske arbeidsplasser.
– Forskning har vist at rektorer er viktige for hvordan skolene gjør det. Forskning viser også at mellomledere har en viktig rolle som bindeledd mellom rektor og lærerne, sier Morten Øgård.
Problemet er at kommunene – som har ansvar for barne- og ungdomsskolene – ikke gir rektorer nok myndighet, sier forskerne. Dette smitter også over på mellomlederne i skolen.
– Da sitter vi igjen med to lederledd som sier at de ikke har tilstrekkelig makt og myndighet i stillingen. Det gjelder både økonomi-, personal- og organisasjonsspørsmål, sier Hye.
Rapporten viser at det er ekstremt viktig å skape tid til å drive utviklingsarbeid, men da må man også utvikle rolleforståelsen til mellomlederne.
I fjor laget forskerne en rapport som så på arbeidssituasjonen til norske rektorer. Den viste at svært mange rektorer har en arbeidssituasjon der de blir utsatt for mye press samtidig som de får lite støtte.
Årets rapport viser at også mellomlederne i skolen opplever stort press i form av oppfølging av lover, forskrifter og elevsaker.
– Det er et stort dokumentasjonskrav i disse stillingene. Om du skal følge alle rutinene blir du handlingslammet som leder. Da sitter du og administrerer formelle saker heller enn å drive pedagogisk utviklingsarbeid, som vi vet betyr mest for resultatene til skolen, sier Hye.
Rapporten viser at det er ekstremt viktig å skape tid til å drive utviklingsarbeid, men da må man også utvikle rolleforståelsen til mellomlederne.
– Forskning viser at ledergruppen i skolen har høy trivsel, men også et stort arbeidspress. Selv om de opplever god støtte internt i ledergruppen, mangler mange den nødvendige støtten fra kommune og stat for å utvikle skolen. Skolelederforbundet appellerer til politikere om at de må ta et ansvar for å gi barna den skolen de fortjener, avslutter Stig Johannessen.
Rapporten finner du på denne lenken.
Skoleleders rettsvern er et tema som ofte kommer opp fra våre medlemmer. Med rettsvern menes den beskyttelsen og de rettigheter en skoleleder har i sitt virke. Denne artikkelen tar for seg tre ulike temaer relatert til skoleleders rettsvern: retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skolemiljøsaker og stillingsvernet.Av Navina Nanthakumar, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet
En ettermiddag i mars tikket det inn en melding fra en av rektorkollegaene i en chattekanal på Teams. Det var spørsmål om hvilke vikarrutiner vi naboskolene praktiserer. Vedlagt lå utklipp av opplæringslovas §17-7; Krav om at skolane har tilgang på vikarar. I loven heter det at skoleeier skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved både vanlig og ventet fravær. Jeg kjente at jeg ble stresset, veldig stresset.
Regjeringen har like før påsken setter inn, lagt frem forslag om individ – og fraværsregister. Skolelederforbundet er positive til forslaget, men understreker viktigheten av at barnets beste, høy personvernstandard og minimal administrativ belastning alltid må stå i sentrum. Forbundet tror at individregistre vil gi nødvendig kunnskap for å utvikle en mer treffsikker, inkluderende og kunnskapsbasert barnehage- og skolepolitikk.