Skoler som lykkes, har mellomledere som tør å være faglige ledere. Skoler som mislykkes har mellomledere som lar seg presse til å gjøre andre oppgaver, viser en ny rapport.
– Én av fire mellomledere i skolen sier at de jobber i et stressfylt ledelsesmiljø. Det er en del av jobben deres å løse problemer som oppstår, men skolene klarer ikke å bygge opp den støtten de trenger for å håndtere det.
Det sier forsker Linda Hye ved Universitetet i Agder. Sammen med kollegaene Morten Øgård og Morten Baldersheim står hun bak forskningsrapporten. Mellomledere i skolen – Myndiggjorte lagspillere eller team på tomgang som ble lansert på Arendalsuka.
Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet poengterer at politikere både lokalt og nasjonalt må investere i skoleledelse for å styrke kvaliteten i skolene.
– Mellomledere opplever god støtte fra rektor og ledergruppen, men skolene mangler den nødvendige støtten fra kommunen for å utvikle skolen. Dette forverres av de omfattende kuttene i skolebudsjettene som mange skoler står overfor. Dette er alvorlig, sier han.
Johannessen sier at kommunene og regjeringen må forstå alvoret og styrke innsatsen for å bygge opp laget rundt eleven og skolen.
– For å sikre barna en spennende og meningsfull skolehverdag, må politikere både lokalt og nasjonalt investere i skoleledelse for å styrke kvaliteten i skolene. Forskning viser at skoleledere trenger støtte og anerkjennelse fra kommune og stat. Dessverre blir ikke skolelederne godt nok ivaretatt og gis i for liten grad mulighet til å være gode ledere, sier Stig Johannessen.
Forskerne mener at det er et klart rom for forbedring i måten den norske skolen blir ledet. De kaller mellomlederne for en uutnyttet ressurs.
Forskerne mener at det tette samarbeidet i skoleledelsen – mellom rektor, assisterende rektor, avdelingsledere og inspektører – er nokså unikt på norske arbeidsplasser.
– Forskning har vist at rektorer er viktige for hvordan skolene gjør det. Forskning viser også at mellomledere har en viktig rolle som bindeledd mellom rektor og lærerne, sier Morten Øgård.
Problemet er at kommunene – som har ansvar for barne- og ungdomsskolene – ikke gir rektorer nok myndighet, sier forskerne. Dette smitter også over på mellomlederne i skolen.
– Da sitter vi igjen med to lederledd som sier at de ikke har tilstrekkelig makt og myndighet i stillingen. Det gjelder både økonomi-, personal- og organisasjonsspørsmål, sier Hye.
Rapporten viser at det er ekstremt viktig å skape tid til å drive utviklingsarbeid, men da må man også utvikle rolleforståelsen til mellomlederne.
I fjor laget forskerne en rapport som så på arbeidssituasjonen til norske rektorer. Den viste at svært mange rektorer har en arbeidssituasjon der de blir utsatt for mye press samtidig som de får lite støtte.
Årets rapport viser at også mellomlederne i skolen opplever stort press i form av oppfølging av lover, forskrifter og elevsaker.
– Det er et stort dokumentasjonskrav i disse stillingene. Om du skal følge alle rutinene blir du handlingslammet som leder. Da sitter du og administrerer formelle saker heller enn å drive pedagogisk utviklingsarbeid, som vi vet betyr mest for resultatene til skolen, sier Hye.
Rapporten viser at det er ekstremt viktig å skape tid til å drive utviklingsarbeid, men da må man også utvikle rolleforståelsen til mellomlederne.
– Forskning viser at ledergruppen i skolen har høy trivsel, men også et stort arbeidspress. Selv om de opplever god støtte internt i ledergruppen, mangler mange den nødvendige støtten fra kommune og stat for å utvikle skolen. Skolelederforbundet appellerer til politikere om at de må ta et ansvar for å gi barna den skolen de fortjener, avslutter Stig Johannessen.
Rapporten finner du på denne lenken.
Utdanningsdirektoratet og Sametinget inviterer en konferanse i Alta 30. og 31. oktober 2024. Konferansen retter seg mot lærere, skoleledere og skoleeiere i grunnskolen og videregående opplæring, med fokus på fellesfagene. Målet er å inspirere til fortsatt arbeid med læreplanverket LK20 samisk, og å styrke skolens rolle i å fremme et inkluderende og trygt miljø for alle elever.
Vinteren 2023 tok en gruppe foreldre til orde for å redusere skjermbruken i skolen, frontet av blant andre skuespiller Ane Dahl Torp og forfatter og medieviter Maja Lunde.
Elevenes motivasjon er synkende, det er en negativ utvikling i læringsresultater. Trivselen og motivasjonen har gått ned og mobbetallene opp, elevene leser både mindre og dårligere enn før. Dette bekymrer Skolelederforbundet som har sett frem til stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole. Skolelederforbundet er fornøyd med retningen meldingen viser. Nå trenger vi å jobbe sammen for å sikre våre barn og unge en god og spennende skole som er tilpasset våre elever.