Styreren som faglig leder: 8 ledergrep som virker!
Utviklingsarbeid i barnehager er ofte preget av gode intensjoner og inspirerende diskusjoner, men hvordan sikrer vi at disse faktisk fører til reell endring i praksis?
Av leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen
En elevkultur i endring
NTNU Samfunnsforsknings rapport Mobbing i en hardere elevkultur ble lagt fram 24. februar 2026. Den tar for seg utviklingen i Elevundersøkelsen og bygger på casestudier fra skoler. Funnene peker mot en elevkultur som oppleves tøffere enn før, med røffere språkbruk, tydeligere hierarkier og et press som følger elevene tett. Samtidig viser rapporten at selv om mobbetallene har gått svakt ned, er omfanget fortsatt høyt sammenliknet med tidligere år.
Utenforskap bygges ofte over tid
Det mest tankevekkende er kanskje hvor tydelig rapporten viser at skolemiljøarbeid ikke kan reduseres til enkelthendelser. Mye av utenforskapet starter smått. Episoder kan hope seg opp og bli til mønstre som er vanskelige å bryte. Og når mobbing forekommer, påvirkes ikke bare de direkte involverte. Rapporten viser at trivselen i hele elevgruppen kan være lavere ved skoler med mye mobbing.
Derfor må skolen ha et profesjonsfellesskap som ser etter tidlige tegn og handler likt, ikke tilfeldig. Og da må skolemiljøarbeidet holdes oppe – også når det er krevende.
Skolemiljøarbeid må ledes
Skolelederforbundet har lenge løftet fram ledelsens avgjørende rolle for et godt skolemiljø, og funnene i NTNU-rapporten peker i samme retning: Dette arbeidet må være systematisk og vedvarende. Det tar tid å bygge en kultur, og det tar tid å snu en kultur. Det handler om skolehverdagens praksis – og om hva skolen gjør når det blir vanskelig. En av Skolelederforbundets viktigste saker er kravet om stedlig ledelse på alle skoler. Skal man kunne jobbe systematisk med skolemiljøet, må skoleledelsen være til stede i skolens daglige drift og tett på skolemiljøarbeidet. Det gir bedre oversikt og gjør det mulig å bygge et profesjonsfellesskap som jobber likt og forutsigbart når utfordringer oppstår.
Krysspress og behovet for støtte
I rapporten til NTNU framheves ledelse om den avgjørende faktoren for å få til et godt elevmiljø:
«Ledelsens tilstedeværelse og støtte trekkes frem som en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med arbeidet mot mobbing. Ansatte beskriver at når ledelsen er synlig, tilgjengelig og involvert, skaper det en trygghet som styrker både det forebyggende arbeidet og sakshåndteringen» (s. 56).
Vi vet at ansatte i skolen ofte står i et krysspress mellom ulike hensyn. Når saker er uoversiktlige eller konfliktfylte, øker behovet for støtte. Da handler ledelse om å stå i det sammen med de ansatte. Det handler om å skape trygghet slik at ansatte tør å handle, og om å sørge for at skolen jobber faglig og likt. Hvis det glipper her, blir innsatsen fort ujevn – og da blir også skolemiljøarbeidet mer sårbart.
Når skoleledere presses, rammer det hele organisasjonen
Skolelederforbundets rapport Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet? beskriver en skolelederhverdag der kravene trekker i flere retninger, og der presset blir stort når støtte og handlingsrom ikke står i forhold til ansvaret. Når skoleledere må håndtere komplekse saker under tidspress, blir det vanskeligere å være tett nok på de ansatte i hverdagen. Og da blir det også vanskeligere å holde fast i det langsiktige arbeidet som NTNU-rapporten viser at skolemiljøet trenger.
Skal skolene klare det, må det finnes kapasitet til å følge opp. Altfor mange barn og unge gleder seg ikke til å gå på skolen. Ledere i skolen jobber systematisk og godt, men vi trenger hjelp fra politikere og foreldre. Vi trenger en styrking av arbeidet med skolemiljø i hele landet.
Ressurser må følge ansvar
Derfor er dette også et spørsmål om rammer og ressurser. Når utfordringer starter på digitale arenaer, på fritiden eller på skoleveien, og fortsetter inn i skolehverdagen, blir skolemiljøarbeidet mer krevende. Rapporten peker på at kommunale prioriteringer har stor betydning for hva skolene faktisk får til, og at oppfølging må skje over tid.
Skal skolene klare det, må det finnes kapasitet til å følge opp. Altfor mange barn og unge gleder seg ikke til å gå på skolen. Ledere i skolen jobber systematisk og godt, men vi trenger hjelp fra politikere og foreldre. Vi trenger en styrking av arbeidet med skolemiljø i hele landet.
Skolemiljø skapes i hverdagen
Rapporten minner oss om at et belastet miljø ikke bare rammer dem som står midt i mobbingen, men preger trivsel og trygghet for langt flere. Når elevkulturen oppleves hardere, og grenser flytter på seg, blir det enda viktigere at skolen har voksne som er tett på det som skjer.
Derfor er skoleledere avgjørende. Ikke fordi de skal «løse alt», men fordi arbeidet må holdes oppe og tas på alvor over tid. Det krever rammer som gjør det mulig å følge opp både elever og ansatte når situasjoner er krevende, og støtte fra skoleeier som står i forhold til ansvaret.
