Brudd i forhandlingene om SFS 2213

Lærerorganisasjonene brøt tirsdag forhandlingene om arbeidstidsavtalen som gjelder for undervisningspersonalet og skoleledere, SFS 2213. Forhandlingene føres dermed videre inn i vårens hovedoppgjør med usikkerheten det medfører.

Robert FlataasRobert Flataas, nestleder

SFS 2213 omtales som lærernes sentrale arbeidstidsavtale, og ofte glemmer man at den også er en svært viktig arbeidstidsavtale for skolelederne. I avtalens punkt 8.1 og 8.2 beskrives årsverket til skoleledelse, hvordan lederressursen ved den enkelte skole skal fastsettes etter drøftinger, punkt 8.2 inneholder også en sikringsbestemmelse for skoleledernes lønn. Denne sikringsbestemmelsen mener imidlertid Skolelederforbundet er altfor dårlig, fordi den ikke sikrer skolelederne en høyere lønn enn de ulike profesjonene man er satt til å lede 

Ved starten av forhandlingene var det kun Skolelederforbundet som presenterte ett innledende krav som hadde ledernes arbeidsvilkår i fokus. De andre organisasjonene som deltok i forhandlingene (Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Lektorlaget, Creo, Tekna og Nito) hadde kun lærernes arbeidsvilkår som en del av sine innledende krav.  

Skolelederforbundet har i sitt innledende krav vektlagt forsvarlige arbeidsvilkår for skolelederne, en tydeliggjøring av hvordan tildeling av lederressurs skal foregå for å sikre tilstrekkelig rammer for ledelse i skolene, og vi har vært tydelige på at alle skoleledere må ha en pensjonsgivende inntekt som er vesentlig høyere enn inntekten til dem de er satt til å lede.  

Vi er skuffet over at lærerorganisasjonene valgte å bryte forhandlingene, men med vedtakene fra vårt eget landsmøte står budskapet vårt står fast: Det er helt avgjørende å fortsatt jobbe for at ledelsesressurs drøftes og prioriteres, slik at skoleledere har vilkår og muligheter til å sikre gode arbeids- og læringsmiljøer på sine skoler. Vårt arbeid med å tenke på helheten i samfunnsoppdraget, krever rammevilkår som støtter oss i denne jobben. Vi må også sikre skolelederne en riktig lønn i forhold til de ulike yrkesgruppene. de er satt til å lede, og som gjør at vi rekrutterer og beholder de beste. Dette vil fortsatt stå øverst på vår agenda når forhandlingene om SFS 2213 nå blir en del av vårens hovedoppgjør.  

Vi ser gang på gang at Skolelederforbundet er den eneste organisasjonen som aktivt jobber for å bedre arbeidsvilkårene til skolelederne, og vi ser at vi blir en stadig viktigere aktør i forhandlinger og i vårt politiske påvirkningsarbeid for våre ledere. 

Organisasjonen vår vokser jevnt og trutt, men vi har fortsatt plass til mange flere som ønsker bedre arbeidsvilkår for ledere i oppvekstsektoren og samtidig vil være i en organisasjon som fronter viktigheten av gode rammevilkår til ledelse, for å utvikle den norske skolen til beste for våre elever. Kjenner du noen som burde vært medlem hos oss? Verv en kollega så vi kan vokse videre, for med flere medlemmer kan vi bli en enda sterkere stemme for de aller viktigste lederne våre!     

Relaterte artikler

Nytt nyhetsbrev fra ESHA

I siste nummer av nyhetsbrevet HEADline kan du blant annet lese om bærekraftig borgerskap, CURIOSOIL-prosjektet og fremtiden til AI i skolen.

Nyheter
Rektor Thomas Jensen fra Bakås skole

Uenighetsfellesskapet: Hvordan kan skolen bruke uenighet som ressurs?

Hvordan kan skolen gjøre uenighet til en kilde til læring, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse? Og hva skal til for å bygge en kultur der elever, ansatte og foreldre kan stå i ulike verdier og meninger uten at fellesskapet ryker?

Nyheter

Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?

I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen

Nyheter