Robert Flataas, nestleder
Etter mange år som rektor vet vi hvor mye arbeid det ligger i en god oppstart. Kabalene skal gå opp, og nye ansatte skal tas imot og finne plass i laget. Planer, grupper og timeplaner skal fungere, og vi har alle søkelys på at barn, elever og foresatte skal kjenne at de blir sett og møtt på en god måte.
Og så skjer det nesten alltid noe vi ikke hadde planlagt.
Det er kanskje nettopp da ledelse og ledere betyr aller mest. Når vi sammen må finne løsninger, må vi ledere prioritere, skape ro og holde fast på retningen, samtidig som hverdagen krever vår fulle oppmerksomhet.
Vi ønsker dere alle lykke til med oppstarten. Ta vare på medarbeiderne deres, men husk også å ta vare på dere selv og lederkollegene deres. Lederjobben er både givende og krevende, og det er lett å bli så opptatt av alle andre, og at vi glemmer egne behov.
Skolelederforbundet har den siste uka deltatt på mange ulike arrangementer under Arendalsuka. Alt fra KI og dens problematikk, utfordringer med læremidler, bøker og skolebibliotek, til spørsmål om kommuneøkonomi og beredskap. Vi har møtt representanter fra politiske parti, arbeidsgiver og skoleleiere, elevorganisasjoner og foreldreorganisasjoner. I tillegg har Skolelederforbundet hatt to egne arrangementer som var svært godt besøkt – ja, det var faktisk fullt hus. Dette er igjen en bekreftelse på at politikere, publikum og andre som er opptatt av norsk skole og utviklingen i fremtiden, sett fra et lederperspektiv, ønsker å høre på hva Skolelederforbundet sier. Begge arrangementene belyste og tok opp problemstillinger som mange av dere kjenner på hver eneste dag: Vi har fått et stort ansvar, men har vi fått det handlingsrommet og de rammene som skal til for å bære det?
På tirsdag la Fellesskoleutvalget fram NOU 2026: 10 «Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn». Rapporten slår fast at fellesskolen er langt mer enn et sted for undervisning. Den vil være samfunnets bærebjelke. Den skal bygge fellesskap, motvirke utenforskap og gi barn og unge et felles grunnlag for å delta i samfunnet. Den er viktig for demokratiet, tilliten mellom mennesker og framtiden for velferdssamfunnet vårt.
Det er store ord, men de beskriver et høyst konkret ansvar som håndteres hver dag i norske skoler. Utvalget peker også på noe vi i Skolelederforbundet har vært tydelige på i lang tid, skolen får stadig flere oppgaver, men det følger ikke med tid, ressurser eller kompetanse. Forventningene om nye oppgaver øker, men lite tas bort. Dette er ikke bærekraftig, og det knaker i i bærebjelken.Dette er noe vi er svært tydelige på i møtene våre med politikere, både nasjonalt og lokalt.
På papiret kan det se ut som om skoleledere har stor frihet til å prioritere. I praksis er mye allerede bestemt gjennom lovkrav, økonomiske rammer, rapportering, politiske vedtak og forventninger fra mange hold. Da blir spørsmålet om handlingsrommet er mindre enn det ofte blir framstilt som.
Vi er derfor glade for at Fellesskoleutvalget løfter fram betydningen av profesjonelt handlingsrom, pedagogisk ledelse, ledernettverk, kompetanse og veiledning. Dette er viktige forslag. Samtidig savner vi en tydeligere diskusjon om hvor mye ledelsesressurs en skole faktisk trenger, hvor stort lederspenn det er forsvarlig å ha, og hvilke støttefunksjoner som må være på plass. Det hjelper lite å be lederne prioritere pedagogisk ledelse dersom dagene fylles av administrasjon, dokumentasjon, rapportering og hendelser som må håndteres umiddelbart.
Denne virkeligheten sto sentralt i arrangementet «Hvilket handlingsrom har ledere i oppvekst egentlig?». Professor Tine Prøitz presenterte funn fra CLASS-prosjektet, som har undersøkt skolelederes handlingsrom og autonomi.
Forskningen viser at skoleledere har et reelt handlingsrom, men også at det i praksis er mindre enn det ser ut til på papiret. Ansvarsspennet har blitt svært bredt. Lederne skal følge opp elevenes læring og skolemiljø, lede ansatte og profesjonsfellesskap, drive utviklingsarbeid, forvalte økonomi og regelverk og håndtere stadig flere administrative oppgaver.
Det er lett å si at ledere må prioritere. Det vanskelige er å svare på hva vi faktisk kan velge bort når nesten alt oppleves som viktig, lovpålagt eller tidskritisk.
Senere på dagen arrangerte vi «Ledelse i framtidens fellesskole». Her diskuterte vi hvilken plass ledelse må ha dersom forslagene fra Fellesskoleutvalget skal bli mer enn gode intensjoner.
For oss er konklusjonen etter dagens samtaler ganske klar:
Ledere har ofte myndighet til å fatte beslutninger, men ikke alltid kapasitet til å gjennomføre dem. Reelt handlingsrom krever tid, ressurser, støtte, kompetanse og tillit. Dette betyr at politikere og skoleeiere ikke kan fortsette å legge nye oppgaver og forventninger til barnehager og skoler uten samtidig å stille spørsmål om hva lederne skal slutte å gjøre. Ansvar og rammer må henge sammen. Hvis ikke blir handlingsrommet først og fremst noe som finnes i styringsdokumentene.
God ledelse kommer ikke av seg selv. Den krever at lederne får mulighet til å være ledere.
Det skal Skolelederforbundet fortsette å kjempe for.
Lykke til med det nye barnehage- og skoleåret!