Styreren som faglig leder: 8 ledergrep som virker!
Utviklingsarbeid i barnehager er ofte preget av gode intensjoner og inspirerende diskusjoner, men hvordan sikrer vi at disse faktisk fører til reell endring i praksis?
Robert Flataas, nestleder
Gjennom Skolelederforbundets rapporter over flere år, og sammenstillingen i boken «Veier til effektiv skoleledelse» i samarbeid med Linda Hye, Morten Øgård og Harald Baldersheim fra Universitetet i Agder, har ledere sagt noe om sin egen arbeidshverdag. Rapportene og boken har satt ord på det mange av våre ledere opplever i sin hverdag: arbeidshverdagen preges av å bli mer fragmentert og oppsplittet, mer administrativ og fylles av rapporter som skal svares ut. Oppgaveporteføljen har vokst i omfang og kompleksitet, men samtidig har støttefunksjonene blitt svekket, og oppgaver som tidligere lå hos støttefunksjonene, som for eksempel merkantilt personale eller stab, er i dag i stor grad blitt flyttet over til lederne innenfor skole og barnehage.
Resultatet av dette er dessverre blitt mindre tid og rom til pedagogisk utviklingsarbeid og ledelse tett på våre ansatte og elever.
Det som nå gjør situasjonen særlig viktig er at Utdanningsdirektoratets rapport, “Arbeidssituasjonen til barnehagestyrere og skoleledere. Kunnskapssammenstilling og resultater fra Spørsmål til Barnehage- og Skole-Norge høsten 2025”, bekrefter våre funn.
Også i deres rapport er også budskapet tydelig: De aller mest relevante tiltakene for å forbedre ledernes sin arbeidssituasjon er å redusere omfanget av administrative arbeidsoppgaver og rapportering, frigjøre mer tid til pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid og redusere arbeidsbelastningen generelt.
Udir sin rapport peker også på at den største utfordringen i samhandlingen mellom skoleeiere og skoleledere er å finne i en bedre balanse mellom administrativt og pedagogisk utviklingsarbeid. Her er det viktig å påpeke at det tyngste ansvaret for å åpne denne dialogen for å se på endringer nå hviler hos skoleeier.
Vi som ledere skal selvfølgelig bidra, og et godt utgangspunkt kan være at ledere lokalt ser på: Hvilke rapporteringer oppleves som nødvendige og meningsfulle? Hvilke er doble? Hvilke krav stjeler tid uten å styrke kvaliteten? Hvor er støttefunksjonene for svake? Hvor har lederrollen blitt utvidet uten at noe er tatt bort?
For barnehage- og skoleeiere må man nå se på egne bestillinger og egen praksis med et kritisk blikk. Hva ber vi egentlig lederne våre om å rapportere på? Hva bruker vi informasjonen til? Hva skal forenkles, samordnes eller fjernes? Hvilken informasjon finnes allerede i dag? Hvilken støtte gir vi i juridiske spørsmål, i personalsaker og i utviklingsarbeid? Og kanskje viktigst: Har vi, barnehage- og skoleeier, organisert oss slik at våre ledere faktisk får være ledere, og ikke bare er systemforvaltere, koordinatorer, saksbehandlere og krisehåndterere på samme tid?
Kunnskapsgrunnlaget er nå tydelig. Nå er tiden inne for handling.
Dette er ikke bare en diskusjon om ledernes arbeidshverdag, til syvende og sist er dette en diskusjon om hva slags barnehage og skole vi vil ha. Hvis vi mener alvor med kvalitet, utvikling og profesjonsfellesskap, må vi også mene alvor med å gi ledere tid og handlingsrom til å lede barnehagene og skolene våre.
Det er der den videre veien går; akkurat nå trenger vi ikke mer kunnskap om problemet, men mindre av det som står i veien for ledelse.
Hvis ikke vi – hvem da? Hvis ikke nå – når da?
