Neste uke skal Stortinget stemme over hvorvidt skolene skal være forpliktet til å tilby elevene gudstjeneste i skoletiden. Skolelederforbundet ber Stortinget å ha tillit til rektorer!
Mona Søbyskogen, forbundsleder
Neste uke skal Stortinget stemme over hvorvidt skolene skal være forpliktet til å tilby elevene gudstjeneste i skoletiden. Skolelederforbundet ber Stortinget å ha tillit til rektorer!
Skolelederforbundet har levert høringssvar til Stortinget etter at KrF igjen har løftet forslag om å pålegge skolene å tilby alle elever skolegudstjeneste. Forslaget, ble debattert torsdag og det ser ut til at det dessverre vedtatt av et flertall i Stortinget. Vi ber politikerne om å ikke stemme for forslaget.
Skolelederforbundet mener, som kjent, at spørsmålet om skolegudstjenester best løses lokalt, ikke gjennom pålegg eller nye lover fra Stortinget. Dagens regelverk gir allerede skolene adgang til å tilby skolegudstjenester der det er ønsket og hensiktsmessig. I dagens regelverk ivaretas samtidig viktige krav til frivillighet, likeverdig alternativt opplegg og god informasjon til elever og foresatte. Det mener vi er en klok balanse.
Skolen skal være et inkluderende fellesskap for alle elever, uavhengig av tro og livssyn. Derfor må skoleledere ha handlingsrom og tillit til å ivareta både formålsparagrafen, kulturtradisjoner og mangfoldet i elevgruppen i dialog med profesjonsfellesskapet, elevene og hjemmene. Å lovfeste et krav om skolegudstjenester vil være unødvendig detaljstyring og kan svekke tilliten til skolens evne til å finne gode, lokale løsninger. Når det er sagt, ønsker vi heller ikke noe forbud.
Spørsmålet engasjerer- og vi har deltatt i debatt både i Dagsnytt18 på NRK og God Morgen Norge på TV2, om at vi ikke støtter lovforslaget. Ikke for at vi er imot gudstjensten som aktivitet, men for at vi vil forsvare handlingsrommet vårt som ledere til å ta de pedagogiske og metodiske valgene i profesjonsfellesskapet.
Og det er detaljstyringen her vi vil advare sterkt og kraftfullt imot, enten vi snakker om gudstjenester, læremidler eller innholdslister. Handlingsrommet er viktig fordi skoler er ulike. Elevgrupper, lokalmiljøer, tradisjoner og tilbud varierer fra sted til sted. Det som er et naturlig valg ett sted, er ikke nødvendigvis det beste valget et annet sted. Ledere i barnehage og skole har det daglige ansvaret for å ivareta skoledemokratiet. Det er nettopp når nasjonale og lokale myndigheter viser tillit til våre vurderinger, at skolene finner de beste løsningene som samler og inkluderer.
Vi må møte de stadig økende kravene til skolene med tydelige krav om handlingsrom til å ivareta det profesjonelle skjønnet. Vi fikser dette – sammen med våre lærere, våre elever og våre foreldre.
Under Arendalsuka setter Skolelederforbundet søkelyset på skoleledernes handlingsrom og ledelsen av framtidens fellesskole. Forbundet arrangerer to egne samtaler og deltar i flere debatter om skole, oppvekst, læring og ungt utenforskap.
Fellesskoleutvalget er nedsatt for å vurdere hvordan den norske fellesskolen kan styrkes i møte med økende kompleksitet og nye samfunnsutfordringer. Utvalget skal levere sin NOU i august 2026. Skolelederforbundet har deltatt i arbeidet gjennom forbundsleder Mona Søbyskogen, som har vært medlem av utvalgets referansegruppe. Med utgangspunkt i dette arbeidet løfter vi noen overordnede perspektiver på fellesskolen slik den fungerer i dag, og hvilke forutsetninger som må være på plass for at vi også skal ha en fellesskole i fremtiden.
Skolelederforbundet har gitt innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til veiledende innholdslister i norsk, samfunnsfag, samisk og musikk. Innspillene støtter arbeidet med gode faglige støtteverktøy, men understreker at listene må være veiledende og ikke utvikle seg til nye pensumlister.