Skolelederforbundet lanserte den 8. desember boken Veier til effektiv skoleledelse. Boken er utgitt på Fagbokforlaget og bygger på Skolelederforbundets forskningsrapporter.
Se opptak av lanseringen:
God skoleledelse er en nøkkelfaktor for kvaliteten i skolen, lærernes arbeidsforhold og elevenes læring.
Boken Veier til effektiv skoleledelse, som er basert på Skolelederforbundets forskningsrapporter og utgis på Fagbokforlaget, gir innsikt i de mange utfordringene som skoleledere møter, og hvordan de håndterer en stadig mer krevende skolehverdag.
Boken er til salgs i bokhandler og her på Fagbokforlagets nettsider.
Avtroppende forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet innledet med å fortelle om bakgrunnen for at Skolelederforbundet fra 2018 har satset på et utstrakt samarbeid med sentrale forskningsmiljøer.
– Forskningen har hjulpet oss til å forstå kompleksiteten i lederrollen og satt ledelse som profesjon på dagsorden. Det har gitt Skolelederforbundet økt legitimitet og tyngde i arbeidet med å synliggjøre betydningen av god ledelse i skole og barnehage.
Påtroppende forbundsleder, Mona Søbyskogen, trakk også fram den avgjørende betydningen som et bredt og grundig forskningsarbeid har for forbundets arbeid.
– Forskningsarbeidet som er gjort, er en solid grunnmur å bygge fagforenings- og skolepolitisk arbeid på, sa hun.
Stortingsrepresentant Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet, som selv er utdannet lektor og er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, var invitert til å samtale om boken med forbundsleder Mona Søbyskogen.
Et gjennomgående tema i forskningen, er de krevende rammevilkårene som skoleledere må forhold seg til. Dette var også et sentralt tema i møtet mellom Søbyskogen og Gorseth. En samtale som igjen viste hvordan et solid forskningsbasert materiale kan gi et godt grunnlag for gode diskusjoner.
Arrangementet ble streamet og både panelsamtalene og forskernes presentasjoner er tilgjengelig på denne lenken. Det blir også publisert en podkast fra lanseringen. Du finner også en fagartikkel basert på boken i Skolelederen nr. 4/2025.
Boken Veier til effektiv skoleledelse gir et oppdatert bilde av utfordringer, veivalg og resultater knyttet til ledelse i norsk skole. Den bygger som nevnt på et omfattende empirisk materiale fra Skolelederforbundets forskningsrapporter, som er nærmere omtalt lenger ned i artikkelen. Forskningsrapportene er også tilgjengelig i sin helhet på Skolelederforbundets hjemmesider.
Forskningen er utført av forskningsmiljøer fra blant annet Universitetet i Agder, NTNU og Norges arktiske universitet, i perioden fra 2018 og frem til i dag.
På lanseringen presenterte forskerne Linda Hye og Morten Øgård fra Universitetet i Agder, sentrale funn fra forskningsmaterialet som presenteres i boken. Hye og Øgård er redaktører for boken, i samarbeid med professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo. De bidrar også med flere kapitler basert på egen forskning og trekker de store linjene i det samlede forskningsarbeidet som boken er basert på.
En styrke ved boken er at den presenterer ledelse i skolesektoren sett fra flere perspektiver: rektorer, mellomledere, skoleeiere og ansatte. Dette gir et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter i skolen.
En viktig årsak til dette, er den store bredden i forskningsrapportene. Disse er grundig presentert i boken:
Harald Baldersheim, Linda Hye og Morten Øgård: Rektor i den kommunale styringskjeden – Hvem bestemmer?
Er rektor av kommunen gitt de fullmakter og ressurser som behøves for å styre og lede skolen på en meningsfull måte i lys av den desentraliseringen av ansvaret for skoleutvikling som har funnet sted i senere år? Kartleggingen viser at fullmaktene er svært varierende. Det samme gjelder rektors opplevde handlefrihet og disponible ressurser i form av økonomi og personale. Forutsetningene for myndig utviklingsledelse er altså svært forskjellige. Dette preger også rektors faktiske rom for utviklingsledelse, som henger tett sammen med handlefrihet og ressurstilgang. Rektors handlefrihet og rom for ledelse er svært avhengig av at kommunenes støttesystemer fungerer godt med tanke på å mestre de mange stressfaktorer som møter lederne i skolehverdagen.
Kjell B. Hjertø og Jan Merok Paulsen: Samspillet mellom skoleeier og rektorene: Lærende ledergrupper.
Hvordan kan dette samspillet organiseres slik at det blir fruktbart og utviklingsstøttende for skolelederne i kommunene? Kan det bli en kollektiv læringsarena for lederne på alle nivåer i det lokale skolesystemet? Dette kan oppnås ved å organisere faste møter mellom skolesjefen og rektorene i kommunen, forutsatt at møtene har visse kjennetegn: De må preges av målorientering og god møteforberedelse, deltakerne bør oppfordres til å dele kunnskap om skoleledelse, og møtene må tillegges en viss innflytelse på kommunens skolepolitikk. Slike møter skaper en positiv gruppedynamikk, som igjen fører til at deltakerne opplever økt lederkompetanse.
Harald Baldersheim, Linda Hye og Morten Øgård: Rom for mellomledelse i skolen – Tilstrekkelig handlefrihet?
Mellomlederen i skolen har fått en stadig viktigere rolle ved å utgjøre en strategisk del av skolens ledergruppe. I dette kapittelet undersøkes rammevilkårene for mellomledelse i skolen. Analysene viser en utpreget konsultativ myndighetskjede, der beslutninger i stor grad tas i samråd og samspill mellom rektor og mellomledere. Mellomlederne opplever begrenset handlefrihet i stillingen, men har et støttende ledelsesmiljø rundt seg. En tydelig intern myndighetsfordeling, sammen med et støttende ledelsesmiljø, er nøkkelfaktorer for mellomledernes effektivitet som ledere.
Kjell B. Hjertø og Jan Merok Paulsen: Skolens ledergruppe som læringsarena for mellomledere
Forskerne analyseres rektors ledergruppe som arena for å utvikle mellomledernes læring. I dette ligger det at rektors ledergruppe fungerer som en læringsarena der medlemmene kan øke sin mestring som ledere i sine respektive avdelinger. Analysene viser at det særlig er ledergruppens grad av målorientering som bidrar til mellomledernes læringsutbytte. Høy psykologisk trygghet i ledergruppen, lederstøtte og samarbeidsfokus bidrar også positivt til bedre praksislæring for mellomlederne i rektors ledergruppe.
Morten Øgård: Rekruttering av rektorer – en gryende krise?
Skoleeierne rapporterer svak søkning til alle typer skolelederstillinger, særlig til rektorstillingen. Intensjonen om å forlate yrket er betydelig høyere blant unge skoleledere enn blant lederne i de øverste alderskategoriene. Mange mellomledere vegrer seg for å ta steget inn i rektorposisjonen. Faktorer som alternative lederkarrierer, dårlige arbeidsvilkår og arbeidssituasjonen gjør at potensielle søkere vegrer seg. Løsninger finnes på ulike nivå i styringssystemet, blant annet med hensyn til rapporteringskrav, oppgavemengde, arbeidsvilkår og innholdet i selve rektorstillingene. Rektorstanden må også selv ta et kritisk blikk på hvordan de utøver ledelse og ikke minst mobiliserer eget lederteam rundt seg.
Rudi Kirkhaug: Tid til ledelse i skolen – Idealer, realiteter og potensiale: Lederne og medarbeiderne.
Forskningen slår fast at både medarbeiderne og skolelederne ønsker at lederne skal bruke mer tid på utviklingsorienterte oppgaver enn det lederne faktisk klarer å finne tid til. Den viste også at medarbeiderne ønsker seg tydelige ledere. Det samsvarer godt med at tydelig lederskap, slik lederne selv ser det, henger sammen med å finne tid til utviklingsledelse.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.