En ny forskningsrapport fra NTNU slår fast at kvalitet i standpunktvurdering først og fremst er et systemansvar. Skolelederforbundet mener funnene bekrefter at målrettet ledelse, gode samarbeidsstrukturer og tilstrekkelige rammer er avgjørende for å sikre rettferdig og likeverdig vurdering i skolen.
Rapporten Standpunktvurdering – praksis og prosesser i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, nasjonale spørreundersøkelser og dokumentanalyse. Forskerne understreker at kvalitet i standpunktvurdering først og fremst er et systemansvar, og at likeverdig praksis oppnås når nasjonale rammer, lokale strukturer og lærernes profesjonelle skjønn spiller sammen.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 er dagens nasjonale læreplan og legger større vekt på dybdelæring, helhetlig kompetanse og profesjonelt skjønn i vurderingen av elevenes arbeid. Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens samlede kompetanse ved avslutningen av et fag, og vurderingssystemet bygger i stor grad på lærernes faglige vurderinger over tid.
Rapporten viser at vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler. Noe variasjon er naturlig og knyttet til fagenes egenart. Samtidig peker forskerne på at manglende samarbeidsstrukturer gjør praksisen mer individuell og sårbar. Skoler med tydelig ledelse og etablerte samarbeidsarenaer har mer samordnet og faglig forankret vurderingsarbeid.
Rapporten viser at mange lærere opplever økt press fra elever og foresatte og flere klager på standpunkt. Forskerne tolker eventuelle endringer i karakterpraksis som et resultat av kollektive normer og lokale vurderingskulturer, ikke enkeltlæreres ettergivenhet.
Dette viser at vurderingsarbeidet ikke kan individualiseres. Når forventningene øker, må også systemet rundt styrkes. Rapporten peker på at felles praksis og forutsigbarhet i vurderingsarbeidet best utvikles når ledelsen legger til rette for struktur og samarbeid.
Forskerne anbefaler sterkere profesjonsfellesskap, tydeligere strukturer og mer praksisnær støtte i vurderingsarbeidet.
Skolelederforbundet mener rapporten tydelig viser at kvalitet i standpunktvurdering forutsetter strukturer som legger til rette for samarbeid og profesjonelle drøftinger. Forbundet har lenge vært tydelig på at gode skoler krever gode ledere, og at ledelse må gis reelt handlingsrom. Skal skoler lykkes med å utvikle felles vurderingspraksis, må det satses mer på skoleledernes rolle, kapasitet og rammevilkår. Det krever tid til å bygge profesjonsfellesskap, prioritere faglige drøftinger og sikre forutsigbar praksis over tid. Kvalitet i standpunktvurdering oppstår ikke tilfeldig, men utvikles gjennom målrettet ledelse og tydelige strukturer i hele organisasjonen.
Lill Presttun er er leder for Skolelederforbundet Vestland. De er godt i gang med å planlegge Bergenskonferansen, i tillegg til arbeidet med å bygge sterke lokallag og sikre målrettet arbeid med forhandlinger. Hun finner ro og påfyll når hun spiller kornett i brass band.
Forslaget til statsbudsjett 2027 prioriterer ikke barn og unge. Skolelederforbundet er skuffet og bekymret over at det er barn og unge som må betale prisen for at de vokser opp i en urolig verden, at det blir flere eldre og at strømmen blir dyrere. Det er på tide å prioritere skole og barnehage. Vi som […]
Skolelederforbundet er en av 40 organisasjoner og bedrifter innen utdanning, forskning og arbeidsliv som står sammen om seks grep til regjeringens nye realfags- og teknologistrategi. Mange av de mest sentrale organisasjonene og viktige bedrifter har blitt enig om grep for en samlende og langsiktighet i den nye realfagstrategien. De ble overlevert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. […]