Kvalitet i standpunktvurdering skapes i fellesskap

En ny forskningsrapport fra NTNU slår fast at kvalitet i standpunktvurdering først og fremst er et systemansvar. Skolelederforbundet mener funnene bekrefter at målrettet ledelse, gode samarbeidsstrukturer og tilstrekkelige rammer er avgjørende for å sikre rettferdig og likeverdig vurdering i skolen.

Foto: Trude Brun Wilhelmsen

Rapporten Standpunktvurdering – praksis og prosesser i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, nasjonale spørreundersøkelser og dokumentanalyse. Forskerne understreker at kvalitet i standpunktvurdering først og fremst er et systemansvar, og at likeverdig praksis oppnås når nasjonale rammer, lokale strukturer og lærernes profesjonelle skjønn spiller sammen. 

Læreplanen forutsetter felles praksis

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 er dagens nasjonale læreplan og legger større vekt på dybdelæring, helhetlig kompetanse og profesjonelt skjønn i vurderingen av elevenes arbeid. Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens samlede kompetanse ved avslutningen av et fag, og vurderingssystemet bygger i stor grad på lærernes faglige vurderinger over tid.

Rapporten viser at vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler. Noe variasjon er naturlig og knyttet til fagenes egenart. Samtidig peker forskerne på at manglende samarbeidsstrukturer gjør praksisen mer individuell og sårbar. Skoler med tydelig ledelse og etablerte samarbeidsarenaer har mer samordnet og faglig forankret vurderingsarbeid.

Økt press understreker behovet for struktur

Rapporten viser at mange lærere opplever økt press fra elever og foresatte og flere klager på standpunkt. Forskerne tolker eventuelle endringer i karakterpraksis som et resultat av kollektive normer og lokale vurderingskulturer, ikke enkeltlæreres ettergivenhet.

Dette viser at vurderingsarbeidet ikke kan individualiseres. Når forventningene øker, må også systemet rundt styrkes. Rapporten peker på at felles praksis og forutsigbarhet i vurderingsarbeidet best utvikles når ledelsen legger til rette for struktur og samarbeid.

Kvalitet krever gode rammer 

Forskerne anbefaler sterkere profesjonsfellesskap, tydeligere strukturer og mer praksisnær støtte i vurderingsarbeidet.  

Skolelederforbundet mener rapporten tydelig viser at kvalitet i standpunktvurdering forutsetter strukturer som legger til rette for samarbeid og profesjonelle drøftinger. Forbundet har lenge vært tydelig på at gode skoler krever gode ledere, og at ledelse må gis reelt handlingsrom. Skal skoler lykkes med å utvikle felles vurderingspraksis, må det satses mer på skoleledernes rolle, kapasitet og rammevilkår. Det krever tid til å bygge profesjonsfellesskap, prioritere faglige drøftinger og sikre forutsigbar praksis over tid. Kvalitet i standpunktvurdering oppstår ikke tilfeldig, men utvikles gjennom målrettet ledelse og tydelige strukturer i hele organisasjonen.

Relaterte artikler

Når barn bryter med kjønnsnormen

Barn som bryter med kjønnsnormen lærer tidlig å skamme seg for at de er den de er. Hvordan de blir møtt i barnehagen og på skolen har stor betydning for livskvaliteten.

Nyheter | Fagartikler

Styrker forebyggende tiltak for å slippe fysisk inngripen

Fra 1. august 2025 ga opplæringsloven ansatte i skolene utvidet rett til å gripe inn fysisk mot elever. Nå jobber enda flere skoler med forebyggende tiltak for å hindre at nettopp det skjer.

Nyheter | Fagartikler
Alf Aschim og Esther Laird Eriksen

Uenighetsfellesskap: Må vi egentlig være enige hele tiden?

Hvordan kan du bygge en kultur der ansatte tør å være uenige, uten at samarbeidet bryter sammen? Hvordan får du fram stemmene som sjelden blir hørt? Og hvilken rolle har skolelederen når ulike perspektiver skal bli til gode beslutninger?

Nyheter