Norske kommuner vet for lite om hvordan de skal være gode arbeidsgivere for lærere og ledere. En ny studie fra Universitetet i Agder viser store hull i forskningen om kommunenes rolle som lokal skolemyndighet.
– Vi har vært så opptatt av pedagogisk utvikling at vi har glemt de grunnleggende forutsetningene for at skolene faktisk skal fungere, sier professor Morten Øgård ved UiA.
Sammen med forsker Linda Hye og professor emeritus Harald Baldersheim har han kartlagt tidligere forskning om kommunenes ansvar som skoleeiere.
Rapporten Lokal skolemyndighet – jakten på systembalanse er laget på oppdrag fra Skolelederforbundet, og lanseres under Arendalsuka.
Arrangementet er onsdag 13.8. på Clarion Hotel Tyholmen kl. 0830 – 0930. Arrangementet streames.
Forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen sier at denne rapporten er viktig og avdekker at lederne i barnehage og skole for ofte blir stående alene.
– Skal vi lykkes med inkludering, læring og at alle barna skal bli sett og hørt, må kommunene i større grad støtte skole- og barnehagene våre, og det er avgjørende viktig at de støtter ledere i barnehage og skole, det rapporten avdekker må følges opp med handling, sier Stig Johannessen.
Forskerne har sett på fire hovedområder: arbeidsgiveransvar, finansiering, organisering og utvikling av skolen. Funnene viser at noen områder er mye mer forsket på enn andre.
– Det finnes mengder av forskning om pedagogisk utvikling. Men vi har bare funnet fire studier som handler om kommunenes arbeidsgiveransvar, sier Linda Hye.
Dette mener forskerne er bekymringsfullt sett på bakgrunn av arbeidsmiljøet for skoleledere:
70 prosent av rektorene sier at arbeidspresset er uforsvarlig høyt
67 prosent mangler stillingsinstruks
60 prosent får ikke tydelige tilbakemeldinger på sine prestasjoner
45 prosent føler seg ikke verdsatt eller ivaretatt som leder av kommunen
– Rektorer og mellomledere står i et uforsvarlig høyt arbeidspress. Det er jo et arbeidsgiveransvar, men det har ikke vært interesse for å forske på dette, sier Hye.
Skolelederforbundets leder Stig Johannessen følger opp.
-Mange av våre ledere i barnehage og skole opplever at de ikke får den støtten de trenger for å utvikle og satse på barn og unge. Vi opplever at forventninger øker, mens støtten svekkes. Vi ser en utvikling der skoleledere får stadig flere oppgaver, men støttefunksjonene er ofte fraværende eller fragmenterte. Slik kan vi ikke fortsette, kommunen må ta ansvar, sier Stig Johannesen
Øgård mener de pedagogiske forskningsmiljøene har dominert feltet for lenge. Han sier dagens skolesystem ikke har forutsetningene som skal til for å fungere helhetlig.
– Du kan pøse på med så mye pedagogikk du vil. Det fører ikke til at organisasjonen vil utvikle seg og tenke nytt. Vi trenger lærende og nytenkende organisasjoner, og da må vi ha de grunnleggende organisatoriske, strukturelle, kulturelle og ledelsesmessige forutsetningene som behøves, sier han.
De største skolene i Agder har over 350 ansatte og 1500 elever. Det gjør dem til noen av regionens største arbeidsplasser.
– Dette er svært store organisasjoner. Hvis vi ikke klarer å organisere dem riktig, så vil ressursene vi bruker på dem bare forsvinne mellom fingrene våre, sier Øgård.
Likevel finnes det altså lite kunnskap om hva som faktisk er effektiv skoleledelse. Mye forskning beskriver bare hva kommunene gjør, ikke om det har effekt.
– Vi trenger ikke flere rene beskrivelser av hva som gjøres med skolene. Vi må finne ut hva som er riktig vei å gå, sier Hye.
Rapporten avdekker det forskerne kaller en brutt verdikjede i norsk skole. Kommuner sliter med å skape gode møteplasser mellom politikere, administrasjon og skolene.
– Lokalpolitikerne oppleves ofte som distanserte fra virkeligheten i skolen. Den lokale skolepolitikken er ikke akkurat heftig debattert, sier Hye.
Forskerne vil ha flere fagområder inn i skoleforskningen. De mener økonomer, jurister og organisasjonsforskere kan bidra med viktig kunnskap.
– Kommunene forvalter milliarder og har ansvar for hundretusenvis av elevers fremtid. Da må vi vite hvordan de best kan ivareta dette ansvaret, sier Øgård.
En engasjert forbundsleder har en tydelig beskjed til kommunene;
-Vi vet at mange rektorer har opptil 60 timers arbeidsuke, det er ikke forsvarlig, 45 prosent av lederne føler seg ikke verdsatt eller ivaretatt av kommunen og mange slutter. Kommunene må ta godt vare på ledere i skole og barnehage, dette for å sikre at barna våre får en spennende, trygg og god skole. Det er barna våres fremtid vi snakker om, avslutter Johannessen med.
Hye og Øgård er redaktører for boken Veier til effektiv skoleledelse som kommer i november.
Skolen har et dobbelt oppdrag – både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De to henger uløselig sammen og er gjensidig helt avhengige av hverandre. For oss som ledere i hele oppvekstsektoren betyr det at kvalitet ikke bare handler om mål og resultater, men også om å bygge robuste barn og unge, sterke fellesskap, karakter og dømmekraft, tilhørighet – og å gi alle elever reell mulighet til mestring og læring, ut fra sitt ståsted.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet viser en til at mer enn halvparten, over 52 prosent, av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag. Illustrasjon Timothy Harding For fjerde år på rad er det flere som starter på yrkesfag enn studieforberedende. Økningen er størst på teknologi- og industrifag og på helse- og oppvekstfag. […]
Hva skal til for at flere elever fullfører og består videregående opplæring? Og hva ser faktisk ut til å virke i arbeidet mot frafall?