Arbeiderparti-regjeringen har foreslått å utvide adgangen til å gripe inn fysisk i skolen, og tirsdag 13. mai ble forslaget vedtatt av Stortinget.

Dette kommer i tillegg til reglene regjeringen fikk gjennom i fjor, om at ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.

– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hun mener det er avgjørende at lærerne har mulighet til å hindre at noen få elever forstyrrer undervisningen så mye at den ikke kan gjennomføres.

Bekymret for økt dokumentasjonskrav

Skolelederforbundet støtter behovet for tydelige rammer for håndtering av fysisk inngripen, men ser store utfordringer knyttet til praktisering og oppfølging. Bestemmelsen åpner for subjektive tolkninger og ulik praksis, og det er avgjørende at det utarbeides tydelige veiledere og dokumentasjonsmaler som klargjør hva som forventes.

– Vi er bekymret for at økt dokumentasjonsplikt vil føre til merarbeid som går på bekostning av forebyggende arbeid. Ressurssituasjonen i skolen er allerede presset, og kravene som følger av vedtaket må ikke undergrave muligheten til å bygge trygge og inkluderende læringsmiljøer, kommenterer forbundsleder Stig Johannessen.

LES SKOLELEDERFORBUNDETS HØRINGSINNSPILL HER »

Plikt til å forebygge

De nye reglene vil gi ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming.

Nå kan en lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.

– Vi kan ikke bare si at læreren skal være sjef i festtaler, vi må også faktisk sikre deres rettigheter i lovverket. Nå gjør vi det, sier Nordtun.

Å gripe inn fysisk skal være siste utvei etter at øvrige virkemidler for å løse situasjoner er forsøkt.

– Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier Nordtun.