Innemiljøet som gir elevene lys og lyst til å lære

Tekst: Anders Ildstad Foto: Trude Witzell

Da Steinkjer skole flyttet inn i et splitter nytt skolebygg i 2019, kom de fra skolelokaler i et gammelt militæranlegg som var rammet av asbest, mugg og pilende mus. Hverdagen for skolens elever og ansatte ble totalt forandret: I 2020 fikk den nye skolen prisen «Årets skolebygg» av Nohrcon. Juryen kalte bygget «et helhetlig skoleanlegg preget av kvalitet i alle ledd. Steinkjer skole har løst koblingen mellom inne- og uterom på svært gode måter.»

Rektor Per Helge Fossan har vært med på hele den kontrastfylte reisen, først som inspektør på den gamle skolen og nå som rektor på den nye. Han har samlet to tillitsvalgte for lærerne og fire elevrådsrepresentanter for å reflektere over hvordan det nye innemiljøet har påvirket hele skolemiljøet. Hva er bra? Hva kunne vært bedre?

Involvert på detaljnivå

– Vi har fått være med på en enormt stor forandring. Vi gikk fra bygninger som var laget til et annet formål, hvor innemiljøet var veldig forskjellig fra nå, til et bygg som gjennom en lang og god prosess ble bygget for å være et skolebygg. Det er noe helt annet å gå hit på jobb enn på den gamle skolen, forteller Per Helge.

Tidligere lå Steinkjer skole nemlig på gamle Sannan militærleir i Steinkjer sentrum. Skolens administrasjon, lærerrom, klasserom og gymsal var spredt rundt i leirbrakker som omkranset skolegården. Fra den ene skoletimen til den andre sprang lærere og elever mellom ulike bygg, og det var av og på med inne- og utesko mange ganger i løpet av skoledagen.

Militærbrakkene var til slutt preget av betydelig slitasje. Gulvene råtnet opp, mugg herjet og gjorde ansatte syke, og ett av byggene ble stengt på grunn av asbest. Det var et sterkt behov for en ny barneskole i byen.

I skoleåret 2014–15 ble det besluttet å investere i et nytt skolebygg. Med det startet en årelang bygge- og medvirkningsprosess. Sammen med arkitekter, byggherre og kommunen var skolens ledelse og ansatte involvert i et utall små og store avgjørelser. Steinkjer skole samarbeidet tett med WSP Norge, som veiledet og støttet skolen med å fremme sine ønsker og krav.

– De ansatte deltok i mange møter for å utvikle den nye skolen etter hvordan de ville ha den, sier Per Helge, som roser den forrige rektoren for sitt utrettelige arbeid med å få gjennomslag for de ansattes ønsker.

– Min forgjenger gjorde et enormt arbeid med å involvere seg i byggeprosessen. Jeg overdriver ikke når jeg sier at rektoren var med på å treffe 10 000 beslutninger. Det var helt essensielt for at det har blitt slik det har blitt.

For skolen hadde noen tydelige ønsker. Med et planlagt boligfelt i sentrum var det nødvendig å bygge med tanke på forventet vekst i antall elever. De ansatte hadde også spesifikke ønsker for utformingen av trinnarealer og spesialrom, for eksempel en større gymsal med bedre fasiliteter og godt utstyrte naturfagsrom og datarom. Og ikke minst ønsket de seg et bygg som kunne underbygge skolens visjon: Begeistring i sentrum. Plassert i sentrum av Steinkjer er skolen et samlingspunkt for mye av det som skjer i byen, også utenom skoletid. Gymsalen brukes av lokale klubber, og korps har øvinger og lager i skolebygget.

Steinkjer skole har dessuten sterke tradisjoner for sangtreff og andre kulturaktiviteter. Et av de viktigste ønskene i medvirkningsprosessen var derfor å få et stort samlingsrom i det nye skolebygget.

– Vi kalte prosjektet for Hjertebarn, hvor vi ønsket oss et bygg som var tilrettelagt for flerbruk. Vi ønsket deriblant at alt skulle være vendt inn mot og knyttet til hjerterommet i midten av bygget, forteller rektoren.

Etter et langt og grundig forarbeid ble skolen presentert for fem arkitektforslag fra ulike entreprenører. Per Helge forteller at skolen særlig likte forslagene hvor det var brukt mye tre som materiale. I 2017 var skolen med på å velge ut Skanska Rambøll med Rolvung og Brøndsted arkitekter til å oppføre et skolebygg i massivtre.

Tar uteområdene inn

Nå har Steinkjer skole holdt til i det nye skolebygget i seks år. Det har blitt ett kompakt skolebygg hvor lærere og ansatte slipper å vandre inn og ut mellom timene. De store vinduene gjør at man heller tar naturen og uteområdene inn i bygget.

Hjerterommet har blitt et amfiutformet atrium midt i bygget som kan huse alle skolens elever og ansatte. Mat- og helserommet, kunst- og håndverksrommet, musikkrommet og biblioteket vender inn mot atriet, og dette skaper et naturlig møte- og samlingspunkt midt i bygget.

Sissel Kilstad, tillitsvalgt i Fagforbundet, kom fra en lærerjobb i Kristiansund på en skole som var bygd tidlig på 1970-tallet. Overgangen ble stor.

– Å komme hit var helt fantastisk. Jeg var jo vant til små vinduer med gardiner, men her er det stort og lyst. Det gjør noe med humøret i løpet av dagen og med psyken over lengre tid. Særlig på svartvinteren, når vi kommer og drar når det er mørkt, får vi likevel en følelse av dagslys fordi det kommer så mye lys gjennom vinduene.

May Britt Letnes, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, har jobbet på Steinkjer skole siden 1997. Hun forteller at hun fikk lungebetennelse på grunn av all muggdannelsen på den gamle skolen. Korridorene var smale og trange, og hun sprang fra det ene bygget til det andre. Glemte hun noe, ble undervisningen forsinket fordi hun måtte springe tilbake til lærerværelset over skolegården.

– Det er lyst her sammenlignet med den gamle skolen. Lærerne har fått god plass på kontorene sine. Og alt er mer kompakt nå. Når jeg kommer på skolen og tar på meg inneskoene, kan jeg beholde dem på ganske lenge. Det har blitt en trivelig plass å være, sier May Britt, som forteller at elevene gir uttrykk for at de trives.

– Det er flere skoler i nærheten som er slitte. Så hvis elevene våre har vært på besøk på en annen skole, ser de at vi er ganske heldige. Og når andre elever kommer på besøk, blir de imponerte.

– Hvordan har innemiljøet påvirket de ansatte?

– Hvis man sitter i et lite rom som lukter mugg, blir man fort sløv og får hodepine. Og da blir opplæringen deretter. Men når man har det ryddig rundt seg, får man det ryddig i hodet. Det har mye å si for læring, mener Sissel.

De ansatte trives også med fargekoloritten i bygget.

– Det er forskjellige farger på de ulike trinnarealene, slik som blått, rosa og grønt. Men fargene skriker ikke mot deg, de er dempede, behagelige og beroligende, forteller May Britt.

Eksponert massivtre og hvitlasert finer er et hovedelement i skolebygget. Rektor Per Helge mener bruken av tre har innvirkning på miljøet.

– Tre er et behagelig materiale, det er noe visuelt med det som gir en ro. Det er brukt mye tre i det åpne området i midten av bygget, og jeg opplever det rommet som utrolig bra. Jeg har snakket til 400 personer der uten mikrofon, og det sier noe om akustikken.

Det store atriet bidrar til at innemiljøet kjennes åpent og luftig. Hele skolen og hvert enkelt trinn har fellesarrangementer her jevnlig.

– Blir det et bedre fellesskap av at bygget er sentrert om atriet?

– Vi er 450 mennesker som har hverdagen vår her. For å få til et fellesskap må vi møtes et sted. Så svaret er et tydelig ja, mener Per Helge.

Elevene savner ingenting

Elevrådsmedlemmene Lukas (12), Heidi (12), Emma (13) og Ammanuel (13) er enige om at de har fått en flott skole.

– Det er bedre her enn på den gamle skolen. Det er større og finere, og jeg trives bedre her, sier Emma, og får støtte av Heidi.

– Vi har et fint læringsmiljø i klasserommene, det er stille og fint, med ordentlige stoler og pulter. Og vi har grupperom og båser vi kan bruke hvis vi trenger å jobbe i fred. Elevene sier også at de er glade i vinduene, for de er veldig store og man kan se på mye gjennom dem, sier Heidi.

– Hvorfor er et godt innemiljø viktig for dere?

– Det blir slitsomt å lære hvis det er mange lyder i klasserommet, og hvis det er klamt og varmt, sier Lukas.

Emma forteller at lærerne gir luftepauser av og til når elevene har sittet i ro lenge. Da kan elevene gå ut på en veranda og få frisk luft.

– Folk kan føle seg mer komfortable når det er et bra innemiljø, og da kan de tørre å rekke opp hånda og snakke, legger Ammanuel til.

Heidi forteller at det kan bli mye lyd i klasserommene når elevene samarbeider om gruppeoppgaver. Da sprer gruppene seg ut der det er ledig plass, i fellesarealer, bibliotek og andre rom.

– Hva tenker dere er viktig for å få til et godt innemiljø?

– God plass, at det er ting som demper lyden, og at sollyset kan dempes, mener Heidi.

– Det viktigste for meg er at det er bra lys og god temperatur, at det er romslig slik at vi får plass til alt, og at det går an å dekke vinduer når det blir sol, sier Emma.

Elevrådsmedlemmene forteller at elevene tar godt vare på skolen. Det er lite de savner i innearealene.

– Jeg synes vi har alt, sier Emma fornøyd.

Mangler undervisningsrom

Det er likevel ikke alt som fungerer like bra på den nye skolen. Elevtallet går stadig opp, og rektoren og lærerne merker plassmangelen.

– Skolen er bygget for 400 elever, i henhold til et minimumskrav på 1,8 kvm per elev. Når vi får trinn på 60 elever, sprenger det grensene våre. Da blir det veldig fullt, forteller Per Helge og får støtte av May Britt.

– Når vi har klasserom på 55 kvm, blir det trangt med 30 elever. Da kan vi ikke plassere dem en og en, men to og tre må sitte sammen. Klasserommene burde være større, mener May Britt, som forteller at det går utover inneklimaet.

– Det kan bli klamt og varmt, særlig når det er finvær. Det er verst på mandagene. Da har ventilasjonsanlegget vært slått av i løpet av helga. Vinduene kan åpnes opp litt øverst, men ellers må elevene gå ut for å få luft.

May Britt mener det var en del ting skolens ansatte ikke ble hørt på i medvirkningsprosessen.

– Vi ønsket frosting på glassene i klasserommene, men det fikk vi ikke. Da er det ikke så lett å skjerme elevene. I noen klasserom er det satt opp gråpapir og kartonger for å dekke glasset. Det ser ikke pent ut, men det fungerer.

Det har også dukket opp behov som det ikke var mulig å forutse da bygget ble planlagt. Stadig flere elever trenger særlig tilrettelegging av undervisningen. Skolen har blant annet 14 elever med autisme. Nå har skolen tatt i bruk et nabobygg for å ha nok spesialrom.

– Grupperommene blir brukt mer enn tidligere av elever med behov for tilrettelegging. De siste fire, fem årene har fellesarealene derfor blitt brukt mer og mer, sier Sissel.

– Når fellesarealene blir brukt mer, går det alltid folk gjennom arealet, og det blir forstyrrelser i området. Det burde ha vært flere grupperom, mener May Britt.

Nært samspill mellom arkitektur og pedagogikk

I 2024 publiserte forskningsinstituttet SINTEF rapporten «Morgendagens skoler. Rom for læring, lek og utvikling». SINTEF gjorde casestudier på nybygde skoler i fire kommuner, Bergen, Nordre Follo, Tromsø og Trondheim. Der undersøkte forskerne hvordan nye skolers fysiske miljøer brukes og oppleves. I samarbeid med Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU så forskerne på fire ulike temaer: arealbruk og planløsning, pedagogikk, lys og lyd. Undersøkelsen omfattet spørreundersøkelser og intervjuer av skoleledere, lærere og elever, samt gåturer gjennom skolebyggene hvor skolens brukere fortalte hvordan de opplevde de ulike rommene.

Vi har sett på hvordan de pedagogiske prinsippene har utviklet seg, og hvordan det har formet skolene opp gjennom tida, og hvordan vi må tenke nå for å møte nye måter å undervise på.

Forskningslederne Solvår Wågø, som ledet prosjektet, og Claudia Moscoso ved SINTEF Community var med på å utarbeide rapporten. De fant en nær forbindelse mellom det fysiske innemiljøet og det pedagogiske utbyttet.

– Det er uløselig knyttet til hverandre. Rommene påvirker oss. Men det har også vært interessant å oppleve at pedagogikken skaper romlige løsninger. Vi har sett på hvordan de pedagogiske prinsippene har utviklet seg, og hvordan det har formet skolene opp gjennom tida, og hvordan vi må tenke nå for å møte nye måter å undervise på, forteller Solvår.

Resultatene av undersøkelsen ga flere interessante funn.

– Ulsmåg skole i Fana er den første skolen i Norge som er bygget i massivtre. Resultatene viser at massivtre er veldig behagelig, det demper støy og skaper en god atmosfære, samt at det akustiske fungerer veldig bra. Det er dessuten minimalt med avgasser fra massivtre.

Form og størrelse på et klasserom har også innvirkning på lydnivået i rommet.

– I rektangulære rom blir veggene parallelle og sterkt lydreflekterende. En kvadratisk form på rommet er bedre, sier Solvår, som også forklarer hvordan en god utforming av garderobene mellom uteområdene og klasserommene bidrar til å dempe støy og konflikter blant elevene.

Claudias spesialfelt er lys. Hun forteller engasjert om møtet med Holen skole i Bergen. Skolen har en fantastisk utsikt mot fjorden og har noen klasserom som er orientert mot nord, noe som reduserer behovet for gardiner eller solskjerming i klasserommene. Mye dagslys slipper likevel inn og gir et jevnt lysnivå i innearealene. I tillegg blir rommene lyst opp av fargerike møbler, pulter og bokhyller.

– Vi mennesker bruker mye tid innendørs, og hvis lysdesignet er dårlig, får vi for lite dagslys. Dagslyset påvirker konsentrasjon og læring, og det har en spesiell spektralfordeling som kunstig lys nødvendigvis ikke kan etterligne. Det å bruke så mye dagslys som mulig burde derfor være et mål når man planlegger en skole.

– Kan vinduer bli for store?

– Ja, hvis vinduene er for store og er for eksempel vendt mot øst og vest, kan lyset blende og bli ubehagelig. Riktig lys på riktig tid er et viktig prinsipp. På slutten av dagen trenger man mindre lys, og ikke så mye blått lys. Da skal kroppen roe seg ned og forberede seg på søvn. Skolelever trenger å sove godt for å kunne prestere.

I rapporten peker forskerne på hvordan universell utforming av en skole ikke bare vil være nødvendig for noen, men godt for alle.

– Magda Mostafa, forsker og arkitekt som vi har referert til i rapporten, mener det vil være bra for alle elever dersom man planlegger en skole med tanke på en elev med autisme. Denne eleven har behov for trygghet, skjerming, enkel veifinning samt utforming og materialbruk som gjør det mulig å unngå skarpe lyder. Hvis man planlegger med tanke på universell utforming, treffer man alle, sier Solvår.

Det er viktig at både skolelederne, lærerne og elevene har vært med på å planlegge en ny skole. Medvirkning er avgjørende i overgangen til nye skolebygg.

– Lurt å bygge for framtiden

Det er ikke bare Steinkjer skole som får stadig flere elever med spesielle behov. I Bergen kommune har antall søknader for elever med behov for særlig tilrettelegging av undervisningen doblet seg de siste årene.

– Hva kan man gjøre for å tilpasse seg behovene i skolen?

– Det er lurt å bygge for framtiden, for behovene kan forandre seg. Det kan bli flere elever, og man vil kanskje prøve ut nye undervisningsformer. Da er det viktig å ha fleksible bygg, mener Claudia, som understreker at det ikke finnes noen universalløsninger på hvordan et skolebygg bør utformes.

Forskerne forteller at skolelederne er involvert mer i planleggingen av nye skoler nå enn tidligere.

– Hvor viktig er kontakten mellom skoleleder og arkitekt?

– I Norge er medvirkning nedfelt i plan- og bygningsloven, noe som skaper forventninger til lokale prosesser rundt planlegging av skolebygg.  Det er viktig at både skolelederne, lærerne og elevene har vært med på å planlegge en ny skole. Medvirkning er avgjørende i overgangen til nye skolebygg. Skolebygget kan støtte behov og mål med læringen, men lærere og elever kan også oppleve fremmedgjøring i nye bygg, der de ikke har vært med i planleggingen. Involvering er derfor viktig fra dag null, mener Solvår.

De fleste skolene er riktignok allerede bygget. Forskningslederen mener at det å innføre gode løsninger i allerede eksisterende bygg passer kommuneøkonomien best i mange kommuner. Derfor har forskerne en ny prosjektidé på gang, hvor de i samarbeid med flere kommuner og fylkeskommuner ønsker å se på muligheten for å virkeliggjøre framtidens skole i dagens bygg.

– Hva kan skoleledere gjøre for å forbedre det fysiske innemiljøet?

– Skoler kan låne møbler og teste ut ulike måter å møblere på. Mange skoler har for eksempel stoler hvor elevene kan svinge seg vekk for å skjerme seg fra støy. Det reduserer behovet for spesialrom, sier Solvår.

– Det er viktig at skolelederne ikke bare samarbeider med arkitekter og planleggere, men også med forskere som har mye kunnskap om den virkningen skolebygg har på skolebrukerne. Vi som forskere trenger å vite mer. Og vi trenger å samarbeide mer, legger Claudia til.

«Morgendagens skoler» munnet ut i konkrete anbefalinger som nå blir brukt i planleggingen av framtidige skoler. Forskerne fra SINTEF blir invitert av kommuner for å holde presentasjoner om anbefalingene de har gitt.

– Dette er forskningsbaserte anbefalinger som skoleeiere kan bruke når de skal argumentere overfor politikere. Kommuner bruker rapporten som støtte for viktige prioriteringer når det gjelder spørsmål om arealnorm, orientering av skolens ulike funksjoner, lys og akustikk, sier Solvår.

Forskningslederen mener en av de viktigste konklusjonene i forskningsrapporten er at nye skoler må bygges med tanke på framtiden.

– Det bygges kanskje en ny skole hvert 50. år. Bygget skal vare lenger enn til den neste læreplanen. Skolen må derfor være tilpasningsdyktig. Det bør bygges større enn hva arealnormen, som er en minimumsnorm, krever. Og så blir det flere barn med utfordringer. Man skal ha rom for alle. Målsettingen er at alle skal kunne være på skolen, avslutter Solvår Wågø ved SINTEF Community.

En god skolekultur er viktigst

Etter møtet med de tillitsvalgte og elevrådsmedlemmene viser rektor Per Helge på Steinkjer skole oss trinnarealene: To og to trinn holder til i samme del av bygningen, med felles inngang fra skolegården. Sjuende trinn holder til for seg selv i øverste etasje. Mellom klasserommene ligger fellesarealer med små amfier, grupperom og studiebåser malt i farger som representerer de ulike trinnene.

I klasserommene til 1. trinn blir vi møtt av de store vinduene som både elevene og lærerne skryter av. Vinduene strekker seg opp til taket og slipper inn mye sollys i løpet av skoledagen. Vinduskarmene er i sittehøyde, og det er behagelig å sitte i dem og se ut av dem.

Da skolebygget ble tegnet, ble det ikke tatt høyde for et stadig varmere klima. Nå tar rektor Per Helge til seg tilbakemeldingene fra de ansatte og elevene om inneklimaet. Som skoleleder har han en konstant utfordring med å avveie viktige hensyn opp mot hverandre og finne gode løsninger for alle parter.

– Hvilken rolle har en skoleleder for å skape et godt innemiljø på en skole?

– Jobben min er i mange sammenhenger å si ja til ting. Som regel er for eksempel forslagene til Sissel bedre enn mine. Mens jeg sitter på et kontor og kan lukke døra, har hun skoene på. Når det er mulig, ønsker jeg derfor å slippe til initiativer fra dem som bruker bygget, innenfor de kulturgrensene vi har, sier rektoren, som mener den viktigste faktoren for et godt innemiljø er å bevare en god skolekultur.

– Kulturen handler om hvordan vi er når vi er i bygget. Denne kulturen må jeg som skoleleder tilstrebe og vise overfor mine ansatte, for denne kulturen ønsker jeg at de skal tilstrebe og vise ute i klasserommet og i foreldremøter. Liv og lære kan ikke sprike.

Rektoren mener det nye skolebygget er med på å understøtte dette viktige kulturarbeidet.

– Det er en drøm å jobbe i et bygg som er til så god hjelp i dette arbeidet. Men i det gamle bygget var denne kulturen like viktig. Så om vi ikke hadde dette nye bygget, skulle ikke det ha vært noen hvilepute. Fortsatt skulle det ha vært en god skole å gå på, avslutter rektor Per Helge Fossan på Steinkjer skole.