Styreren som faglig leder: 8 ledergrep som virker!
Utviklingsarbeid i barnehager er ofte preget av gode intensjoner og inspirerende diskusjoner, men hvordan sikrer vi at disse faktisk fører til reell endring i praksis?
Fem år etter Meld. St. 6 er arbeidet med inkluderende praksis evaluert i rapporten På vei mot mer inkluderende praksis. Rapporten viser at flere skoler og barnehager har endret praksis, samtidig som kapasitet og organisering varierer betydelig mellom kommuner.
Stortingsmeldingen fulgte opp Nordahl-utvalget, som viste at mye av ressursene ble brukt på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak, og at hjelpen ofte kom sent. Målet var å styrke tidlig innsats og gi mer støtte innenfor det ordinære tilbudet.
Mer tilrettelegging i fellesskapet
Rapporten viser at flere skoler og barnehager nå legger mer til rette i fellesskapet. Tilrettelegging skjer oftere i klasserommet, og PP-tjenesten bruker mer tid på veiledning enn tidligere.
Samtidig oppgir åtte av ti PP-tjenester at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Når saksmengden øker, prioriteres sakkyndige vurderinger. Veiledning og systemarbeid får mindre plass.
Rapporten viser også at forståelsen av PP-tjenestens rolle varierer mellom skoler og PPT. Organisering og praksis varierer mellom kommuner, og barn og elever møtes derfor ikke med like forutsetninger.
Krever tydelig ledelse og bedre samspill
Skoler og barnehager har et tydelig oppdrag. Barn og unge skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det gjelder også dem som trenger særskilt støtte. Når kapasitet, prioriteringer og rolleavklaringer varierer, får det konsekvenser for hvordan dette oppdraget kan gjennomføres i praksis.
Inkluderende praksis utvikles i profesjonsfellesskapet. Det krever ledelse som følger opp undervisning og pedagogisk arbeid, analyserer behov og sikrer at tiltak virker over tid. Når støttesystemet rundt skoler og barnehager er presset eller uklart organisert, øker belastningen på ledere og ansatte.
Utfordringen handler derfor ikke bare om antall stillinger i PP-tjenesten. Den handler også om hva som prioriteres når trykket øker, om samspillet mellom skole og PPT, og om hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer og følger opp støttesystemet rundt skolene og barnehagene.
Bedre samspill mellom skole, barnehage og PPT
Skolelederforbundet mener at kommuner og fylkeskommuner må sikre bedre samsvar mellom oppgaver og kapasitet i PP-tjenesten, og tydeligere avklaringer av ansvar og arbeidsmåter mellom skoler, barnehager og PPT.
Skal flere barn få riktig støtte til rett tid, må dette fungere likt og forutsigbart.
