Åtte av ti PP-tjenester opplever at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Samtidig viser en ny rapport at flere skoler og barnehager har kommet nærmere målet om en mer inkluderende praksis.
Fem år etter Meld. St. 6 er arbeidet med inkluderende praksis evaluert i rapporten På vei mot mer inkluderende praksis. Rapporten viser at flere skoler og barnehager har endret praksis, samtidig som kapasitet og organisering varierer betydelig mellom kommuner.
Stortingsmeldingen fulgte opp Nordahl-utvalget, som viste at mye av ressursene ble brukt på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak, og at hjelpen ofte kom sent. Målet var å styrke tidlig innsats og gi mer støtte innenfor det ordinære tilbudet.
Rapporten viser at flere skoler og barnehager nå legger mer til rette i fellesskapet. Tilrettelegging skjer oftere i klasserommet, og PP-tjenesten bruker mer tid på veiledning enn tidligere.
Samtidig oppgir åtte av ti PP-tjenester at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Når saksmengden øker, prioriteres sakkyndige vurderinger. Veiledning og systemarbeid får mindre plass.
Rapporten viser også at forståelsen av PP-tjenestens rolle varierer mellom skoler og PPT. Organisering og praksis varierer mellom kommuner, og barn og elever møtes derfor ikke med like forutsetninger.
Skoler og barnehager har et tydelig oppdrag. Barn og unge skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det gjelder også dem som trenger særskilt støtte. Når kapasitet, prioriteringer og rolleavklaringer varierer, får det konsekvenser for hvordan dette oppdraget kan gjennomføres i praksis.
Inkluderende praksis utvikles i profesjonsfellesskapet. Det krever ledelse som følger opp undervisning og pedagogisk arbeid, analyserer behov og sikrer at tiltak virker over tid. Når støttesystemet rundt skoler og barnehager er presset eller uklart organisert, øker belastningen på ledere og ansatte.
Utfordringen handler derfor ikke bare om antall stillinger i PP-tjenesten. Den handler også om hva som prioriteres når trykket øker, om samspillet mellom skole og PPT, og om hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer og følger opp støttesystemet rundt skolene og barnehagene.
Skolelederforbundet mener at kommuner og fylkeskommuner må sikre bedre samsvar mellom oppgaver og kapasitet i PP-tjenesten, og tydeligere avklaringer av ansvar og arbeidsmåter mellom skoler, barnehager og PPT.
Skal flere barn få riktig støtte til rett tid, må dette fungere likt og forutsigbart.
Under Arendalsuka setter Skolelederforbundet søkelyset på skoleledernes handlingsrom og ledelsen av framtidens fellesskole. Forbundet arrangerer to egne samtaler og deltar i flere debatter om skole, oppvekst, læring og ungt utenforskap.
Fellesskoleutvalget er nedsatt for å vurdere hvordan den norske fellesskolen kan styrkes i møte med økende kompleksitet og nye samfunnsutfordringer. Utvalget skal levere sin NOU i august 2026. Skolelederforbundet har deltatt i arbeidet gjennom forbundsleder Mona Søbyskogen, som har vært medlem av utvalgets referansegruppe. Med utgangspunkt i dette arbeidet løfter vi noen overordnede perspektiver på fellesskolen slik den fungerer i dag, og hvilke forutsetninger som må være på plass for at vi også skal ha en fellesskole i fremtiden.
Skolelederforbundet har gitt innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til veiledende innholdslister i norsk, samfunnsfag, samisk og musikk. Innspillene støtter arbeidet med gode faglige støtteverktøy, men understreker at listene må være veiledende og ikke utvikle seg til nye pensumlister.