Hvorfor er det skoler og barnehager som må betale prisen?

Skolelederforbundet vil advare mot å fjerne lærernormen slik kommuneøkonomien er i dag. Dette vil gi mindre tid til hver elev, og til de barna som trenger det mest. Å fjerne normen vil bety færre lærere, større grupper, økte forskjeller mellom skoler og mellom kommuner. Det vil gjøre jobben for ledere i barnehage og skole vanskelig.

• Lærenormen har sikret flere voksne rundt barna våre. Nok ansatte er avgjørende for ledere i arbeidet med gode arbeids- og læringsmiljø. Normen har fungert etter sin hensikt og Skolelederforbundet vil advare mot å fjerne denne. Vi må unngå at barn og unge blir salderingspost i kommunene, sier leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.

Når rammevilkårene endres, får det direkte betydning for hvor mange voksne som er til stede, hvilken kompetanse som finnes rundt barna, og hvor raskt det er mulig å følge opp når behov oppstår. Skolelederforbundet forskning viser at mange kommuner har lav kompetanse som skoleeier. Vi trenger robuste gode kommuner som bygger opp under og kan barnehage og skole. Dette er det nødvendig at en sikrer dette før en vurderer kutt i ordninger som nå sikrer et minimum av ressurser.

Nesteleder i Skolelederforbundet Robert Flataas er tydelig:

• Vi er redd for at dette vil bety at det blir færre tilgjengelige voksne, færre tilgjengelige yrkesgrupper, mindre stabilitet i hverdagen og redusert mulighet for tidlig oppfølging. Over tid øker risikoen for at barn med behov for ekstra støtte ikke blir fanget opp tidlig nok, og at forskjellene i tilbudet mellom kommuner og virksomheter blir større. Dette er stikk i strid med intensjonene i Mld St 28 om like muligheter for alle, uansett bakgrunn, sier nestleder Robert Flataas.

Vi vet at tidlig innsats og forebyggende arbeid er avgjørende. Derfor er det nødvendig å styrke laget rundt barn og unge og sikre dette over hele landet, vi er bekymret for at forslaget om å fjerne krav om psykolog og annen fagkompetanse innen psykisk helse vil føre til en nedbygging av tilbudet.

Støtteapparatet i kommunen spiller en viktig rolle i elevenes hverdag, og i det forebyggende arbeid. Dersom kompetanse, kapasitet og tilgjengelighet svekkes, vil det redusere vår mulighet til godt forebyggende arbeid.

Når det gjelder finansiering, er rammefinansiering et bærende prinsipp i kommunesektoren. Dessverre vet vi fra oppvekstfeltet at øremerkede midler i dag er avgjørende for å bygge opp og opprettholde tilbud som kommer barn og unge direkte til gode. Dersom øremerking fjernes uten at de frie inntektene og kompetansen styrkes tilsvarende, er det en reell fare for at tilbud som er viktige for barn og unges trivsel, helse og deltakelse blir nedprioritert i lokale budsjetter. Vi må unngå at barn og unge betaler prisen for effektive kommuner.

• Vi må være helt trygge på at rammetilskuddet til kommunene er tilstrekkelige og at kommunene har nok kompetanse på oppvekstfeltet, før tilskuddene avvikles. For oss som leder barnehager og skoler, og som har ansvar for kvaliteten og for å se hvert enkelt barn, er dette et alvorlig forslag, avslutter Søbyskogen.