Hvordan skal fremtidens fellesskole se ut?

Fellesskolen er en av de viktigste fellesarenaene i det norske samfunnet. Det er mange ulike forventninger til skolen, og den blir både påvirket av og påvirker utviklingstrekk i samfunnet. Regjeringen vil ruste fellesskolen for framtiden, og mener det er nødvendig med en bred vurdering av skolens rolle og betydning. Derfor har de satt ned dette utvalget, som skal utrede og skape diskusjon om fellesskolens rolle i framtidens samfunn.  

Fremtidens fellesskole

Les mer om fellesskoleutvalget »

Spørsmål utvalget skal ta stilling til:

  • Hvilke trekk ved samfunnsutviklingen som utfordrer skolen i årene som kommer?
  • Hvordan bør skolen utvikles for å håndtere krav og forventninger?
  • Hva trenger barn og unge å lære for å kunne leve gode liv i framtidens samfunn?
  • Hva er det skolens oppgave å ta ansvar for?

I lys av dette skal utvalget også vurdere på overordnet nivå hvilke endringer som må gjøres av innhold, omfang og organisering i skolen for at den skal ruste elevene til å møte framtidens utfordringer. Utvalget skal se på hvilken rolle og funksjon skolen som institusjon bør ha i et 20-årsperspektiv.

Utvalget skal jobbe åpent og innhente synspunkter utenfra som del av arbeidet sitt. De skal avgi sin innstilling innen 1. juni 2026

Utvalget hadde sitt første møte i desember. Det er satt ned to referansegrupper, den ene med partene i skolen, den andre på hovedsammenslutningsnivå. Skolelederforbundet deltar i referansegruppe 1 med nestleder Mona Søbyskogen. Referansegruppen hadde første møte med utvalgsleder Bjørn Haugstad, utvalgsmedlem Omar Mekki og deler av sekretariatet torsdag 27.02.

Her presenterte vi vår forståelse av begrepet Fellesskolen, forhold vi mener utfordrer den og områder vi spesielt ønsker å gi utvalget innspill på.

Kort oppsummert er det disse punktene vi la frem som viktige for oss at utvalget ser på:

  • Prioritering av oppvekst og utdanning er avgjørende for å sikre demokratiet og velferdsstaten det komplekse samfunnet vi har i dag.

  • Skole og barnehages rolle i totalberedskapen, både den fremtidige og den umiddelbare.

  • Tilhørighet og inkludering forutsetter at vi sikrer felleskapet samtidig som vi ivaretar individuelle rettigheter.

  • Viktighet av tverrpolitisk enighet om de langsiktige målene for barnehage og skole.

  • Lederskap og eierskap, tett på, kompetent og støttet av solide strukturer i kommunene/fylkeskommunene.

Skolelederforbundet vil også ha tett kontakt med YS-representanten i referansegruppe 2, slik at vi bidrar til helhet og sammenheng i arbeidet. Det er opprettet en egen hjemmeside for utvalget, der dere kan lese mer om arbeidet, og gi innspill. Mona hører også gjerne fra dere, dersom dere ønsker å bidra med innspill i arbeidet. Referansegruppen møtes igjen i juni.

Relaterte artikler

Hvordan kan vi forstå og utvikle gode lederteam?

Teamorganisering har blitt vanligere i skolen, og i arbeidslivet generelt, de siste 30 årene. I skolen finner vi både lærerteam og lederteam og mange elever arbeider også i grupper i perioder. I denne teksten skriver jeg om lederteam, men innholdet i teksten har også gyldighet for team som ikke består av ledere. Jeg har skrevet fyldigere om dette temaet i boka Profesjonsfellesskap i praksis. Hva er det og hvordan kan vi utvikle det?

Nyheter

LÆRER BARNEHAGER Å TA IMOT FAMILIER MED FLYKTNINGEBAKGRUNN

Med sterke opplevelser fra Gaza lærer barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk bort hva barn som har flyktet, trenger aller mest. Mange barnehageansatte etterlyser nemlig mer kompetanse til å ta imot familier med flyktningbakgrunn.

Nyheter | Fagartikler
Dorothea Blix i episode 508 av Viktigste Leder

Podkast: Fremtidens kompetansebehov – Hva vil det si å være studieforberedt?

I en tid der utviklingen går utrolig fort, er det ikke gitt hva slags yrker vi kommer til å trenge i fremtiden. Hvilken kompetanse trenger samfunnet, hva trenger ungdommene, og hvordan skal utdanningen foregå?

Nyheter