HVORDAN BØR FRAMTIDAS SKOLELEDER VÆRE? 

Masterstudentene Elisabeth Solberg Holm, Lise Wang Eriksen og Johannes Nilsson kommer fra ulike typer skoler og arbeidsbakgrunner. Hvordan vil masterutdanningen i skoleutvikling og utdanningsledelse hjelpe dem til å løse framtidas skoleutfordringer?   Tekst: Anders Ildstad Foto: Trude Witzell

Lise Wang Eriksen, adjunkt på Rosenborg ungdomsskole i Trondheim, prosjektleder for Ny som lærer i Trondheim kommune

Lise Wang Eriksen, hvordan bør framtidas skoleledere være? 

EGENSKAPER: Empatisk, Analytisk, Tilpasningsdyktig, Modig, Besluttsom, Etisk bevisst 

KOMPETANSE: Gode kommunikasjonsevner, Relasjonsbyggende ferdigheter 

VERDIER: Tilrettelegge for mangfold, Skape kultur for læring  

MÅL: Støtte sosial utjevning, Håndtere og minske stress blant elever og lærere 

Hvorfor ønsker du å ta denne utdanningen? 

Elisabeth: Jeg ønsker å være med på å utvikle framtidens steinerskole. Vi jobber med å være en del av skole-Norge og den forskningen som foregår, og samtidig bevare vår egenart som steinerskole. Det er spennende å definere hvor vi ligger i det landskapet. 

Lise: Jeg har jobbet mye med veiledning av nyutdannede og er opptatt av hvordan vi får til gode lærerpraksiser og gode overgangsordninger, og hvordan klarer vi å gi kompetanse tilbake til skoler og ledere.  

Johannes: Min arbeidsgiver har bedt meg om å ta utdanningen. Jeg ønsker å komme i posisjon for en jobb jeg har søkt på som skoleleder. 

Johannes Nilsson, lærer ved bygg- og anleggsteknikk på Charlottenlund videregående skole

Johannes Nilsson, hvordan bør framtidas skoleledere være? 

EGENSKAPER: Utviklingsorientert lagbygger 

VERDIER: Åpen, Nysgjerrig, Modig 

MÅL: Alla skal føle mestring 

KOMPETANSE: Kunne bygge og vedlikeholde nettverk

Hvorfor er det viktig å få en faglig bakgrunn for å møte morgendagens utfordringer? 

Elisabeth: Her får vi snakket om våre erfaringer og det vi observerer i praksis. Og så får vi teori som er relevant. Teorien fungerer som klargjørende briller. Og når man skal lede en skole, er det veldig nyttig å være elev selv. Alle voksne i skolen trenger å kjenne på hvordan ulike lærerstiler, oppgaver og lekser kan virke på en. 

Lise: Metodene som brukes i studiet, er veldig oversettbare. Vi øver på det som kan være vanskelig, for eksempel vanskelige samtaler. Vi får også teoretiske innfallsvinkler som hjelper oss å belyse det vi står i. Og så får vi være med på å forme det vi selv trenger.  

Johannes: Kombinasjonen av folk fra ulike bakgrunner gir en annen type bredde. Jeg får et innblikk i hvordan andre jobber.  

 

Elisabeth Solberg Holm, lektor på Oslo by steinerskole, leder for humanistlinjen, prosjektleder for organisasjonsutvikling

Elisabeth Solberg Holm, hvordan bør framtidas skoleledere være? 

EGENSKAPER: Fleksibel, Strukturert, Lyttende, Mottakelig for kritikk 

VERDIER: Tillit, Romslighet, Respekt 

MÅL: Læringsglede, Inkludering, Utvikle mot og reell kritisk tenkning 

KOMPETANSE: Pedagogisk utdanning, Klasseromserfaring, Lederutdanning 

Hvilke utfordringer vil denne utdanningen hjelpe deg til å løse på din skole? 

Elisabeth: Jeg lærer hvordan vi kan bruke ressursene våre på steinerskolen best mulig, og hvordan vi som ledere kan bruke tiden og kompetansen vår best mulig. Jeg lærer også mye om hva godt pedagogisk utviklingsarbeid er, og der er prinsippene de samme i steinerskolen.  

Lise: Jeg har stor respekt for den balansekunsten som en leder trenger. Man må ta noen upopulære valg som kan være krevende. Og så skal man ha forståelse for hva lærerne står i. En framtidig leder må vite hva som foregår i klasserommet, slik at læreren kan få gode forhold å operere i.  

Johannes: Når vi får input fra så ulike typer skoler og fra NTNU, får jeg et innblikk i de ulikhetene som er rundt omkring. Det som er utfordrende for meg, blir løst på en helt annen måte på en annen type skole. Det hjelper meg til å sette ting i perspektiv. 

 

 

 

Relaterte artikler

Didrik Hægeland

Er skolen for dårlig på oppfølging av elever med angst og depresjon?

Hvordan kan skolen bedre støtte elever som strever med angst, depresjon og skolevegring? Og hva gjør vi når vi ser at tiltakene ikke virker?

Nyheter

Bemanning og pedagognorm i barnehagen: Hva betyr det?

Etter førti år i barnehagesektoren ser jeg hvordan gode intensjoner ofte møter hverdagslogistikk og rekrutteringsutfordringer. Når alle barn har 45 timers plass, og ansatte jobber 7,5 timer om dagen, blir det vanskelig å oppfylle normene. Men det finnes lyspunkter: Regjeringens grep for å dekke opp planleggingstiden til pedagogene kan være et viktig steg mot bedre kvalitet og tryggere barndom.

Nyheter

Viktig og riktig melding om barns digitale oppvekst

Regjeringen har lagt frem stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn». Dette er den første helhetlige meldingen om barns oppvekst i en digital tidsalder. Skolelederforbundet er positive til regjeringens satsing og mener meldingen anerkjenner den virkeligheten barn og unge lever i.

Nyheter