Fysisk inngripen i skolen 

Av advokat Christian Lohne Aanes, Skolelederforbundet 

 Tidligere har det ikke vært en rettslig regulering av ansattes adgang til fysisk inngripen ovenfor elevene i skolen. Fysisk inngripen har likevel funnet sted, og en regulering vil bidra til å klargjøre de rettslige rammene for fysisk inngripen. Opplæringsloven har også bestemmelser som pålegger skolen, leksehjelpen og skolefritidsordningen å arbeide kontinuerlig og systematisk for at det ikke oppstår situasjoner hvor fysisk inngripen blir aktuelt. Ansatte i skolen skal rapportere til rektor når fysiske inngrep har funnet sted, og ethvert fysisk inngrep skal dokumenteres med en kort omtale av hendelsen, inngrepet og eleven sitt syn på saken. Bestemmelsene vil bidra til økt rettsikkerhet for ansatte, elevene og foreldrene.

Hva er det viktig å være bevisst på når det gjelder fysisk inngripen ovenfor elevene?

Elevene har et grunnlovsfestet vern om sin personlige integritet, og utgangspunktet er dermed at fysiske inngrep ovenfor elevene ikke skal finne sted. Ansattes adgang til fysisk inngripen representerer et unntak fra dette utgangspunktet.
Ansattes adgang til fysisk inngripen er formålsstyrt. Ansatte kan kun gripe inn fysisk ovenfor en elev når formålet er å avverge en situasjon. Bestemmelsen gir altså ikke adgang til fysisk inngripen for å irettesette, statuere et eksempel eller i opplæringsøyemed. Videre må situasjonen være aktuell og pågående for at det skal være tale om et fysisk inngrep som avverger. Hvis situasjonen er over, vil det ikke være tale om avverging og den ansatte vil derfor ikke ha adgang til å gripe inn fysisk etter opplæringsloven.

Ansattes adgang til fysisk inngripen er formålsstyrt. Ansatte kan kun gripe inn fysisk ovenfor en elev når formålet er å avverge en situasjon.

I hvilke situasjoner kan ansatte i skolen, leksehjelpen og skolefritidsordningen gripe inn fysisk ovenfor elevene?

Bestemmelsen gir en uttømmende liste for hvilke situasjoner ansatte kan gripe inn fysisk i ovenfor en elev.   

Ansatte kan kun gripe inn fysisk for å avverge at eleven a) krenker en person fysisk eller psykisk eller utsetter seg selv for fare, b) skader eiendom, c) viser en atferd som er sterkt fornedrende for eleven selv eller d) vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Inngrepet vil være ulovlig etter opplæringsloven dersom inngrepet ikke kan forankres i noen av disse alternativene. 

Med fysisk krenkelse forstås slag, spark, lugging og spytting. Eksempler på psykiske krenkelser kan være mobbing, nedsettende ord eller filming. Er det et tilfelle hvor en elev filmer en annen elev i en sårbar situasjon, eksempelvis i dusjen etter gymtimen, så kan læreren gripe inn ved å ta mobiltelefonen fra eleven.  

Det er viktig å merke seg at ansatte kan gripe inn fysisk for å avverge at eleven krenker en annen «person» fysisk eller psykisk. Med person forstås andre elever, lærere, rektor eller andre mennesker. Bestemmelsen gir altså ikke bare adgang til å gripe inn fysisk når inngrepet er for å avverge en elevs krenkelse av en medelev. 

 Er det noen ytterligere begrensninger på ansattes adgang til å gripe inn fysisk ovenfor en elev?
Ansatte kan kun gripe inn fysisk ovenfor en elev når andre tiltak er utilstrekkelige. Dette er et uttrykk for mildeste inngreps prinsipp. Fysisk inngripen skal være siste utvei ovenfor en elev. Den ansatte vil ofte kunne deeskalere en situasjon ved å snakke til eleven. Jevnt over vil det være slik at den ansatte vil ha flere handlingsalternativerer dersom den ansatte agerer tidlig. Fysisk inngripen vil først være aktuelt når situasjonen har tilspisset seg. 

 Eksisterer det en terskel for ansattes adgang til å gripe inn fysisk ovenfor en elev?
Det fysiske inngrepet kan ikke gå lenger enn nødvendig, og inngrepet må stå i et rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas. De fysiske inngrepene skal være så få, kortvarige og skånsomme som mulig. Videre må de fysiske inngrepene være egnet. Inngrepet vil ikke være egnet dersom en elev er fysisk overlegen den ansatte.

Bestemmelsen legger opp til en forholdsmessighetsvurdering, da inngrepet må stå i et rimelig forhold de til interessene som skal ivaretas. Man må avveie det fysiske inngrepet opp mot de interessene det fysiske inngrepet skal ivareta. Jo mer tungtveiende interesser det fysiske inngrepet skal ivareta, dess mer inngripende kan det fysiske inngrepet være. Jevnt over skal det mindre til for å anse et inngrep som forholdsmessig når det er tale om inngrep for å avverge personkrenkelser sammenlignet med inngrep for å avverge skade på eiendom.
   
Hvordan skal kommunene og fylkeskommunene arbeide for å hindre at fysisk inngripen forekommer?  

Bestemmelsen om fysisk inngripen må ses i sammenheng med skoleeiers plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk for å forebygge at det oppstår situasjoner hvor fysisk inngripen blir aktuelt. Plikten til å arbeide forebyggende viser at hjemmelen for å gripe inn fysisk er en unntaksbestemmelse. Det er kommunen og fylkeskommunen som er pliktig til å sørge for at skolen, leksehjelpen og skolefritidsordningen arbeider forebyggende. Oppfyllelsen av plikten vil likevel skje på den enkelte skole i praksis.

Det er opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre hvordan de vil arbeide forebyggende. Arbeidet kan gjennomføres på skole-, klasse-, gruppe- og/eller individnivå. Forebyggingsplikten innebærer ikke nye dokumentasjonskrav.

Gode forebyggende tiltak forutsetter at skolen har god kjennskap til elevene og hvordan elevene opplever skolehverdagen. Forebyggende tiltak kan være at enkelte elever har behov for tilrettelagt opplæring eller bedring av det psykososiale skolemiljøet. Dersom ansatte gjentatte ganger må gripe inn fysisk ovenfor en elev, kan dette være et uttrykk for at skolen må iverksette andre forebyggende tiltak for å hindre at fysisk inngripen blir nødvendig igjen.

Hvilke krav gjelder til dokumentasjon og melding til foreldrene ved fysiske inngrep?  

Dersom en ansatt har grepet inn fysisk ovenfor en elev, skal dette rapporteres til rektor. Rektor skal orientere foreldrene til eleven om at det er grepet inn fysisk ovenfor eleven. Rektor kan delegere oppgaven om å orientere foreldrene om inngrepet. Foreldrene kan avtale med rektor at skolen ikke trenger å orientere foreldrene ved hvert fysiske inngrep. Foreldrene og rektor kan avtale den rapporteringsfrekvens som foreldrene ønsker.

Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen dersom det har funnet sted fysiske inngrep «flere ganger» ovenfor en elev, eller dersom inngrepet er «særlig alvorlig».

Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen dersom det har funnet sted fysiske inngrep «flere ganger» ovenfor en elev, eller dersom inngrepet er «særlig alvorlig». Med «flere ganger» menes mer enn ett tilfelle av fysisk inngrep hvor det er en sammenheng i tid og årsak. Sammenheng i tid vil eksempelvis være inngrep innenfor samme skoleår eller ved slutten av et skoleår og starten på påfølgende skoleår. Fysiske inngrep vil ikke bli vurdert som «flere ganger» dersom inngrepet finner sted i eksempelvis 1. klasse og 4. klasse og inngrepet gjelder urelaterte forhold.

Skolen skal dokumentere alle fysiske inngrep med en kort omtale av hendelsen, hvordan inngrepet ble utført og hvordan eleven ser på saken. 

Det må vurderes konkret om et inngrep er «særlig alvorlig» etter opplæringsloven. Relevante vurderingsmomenter vil være inngrepets art, skadepotensialitet i atferden som ble avverget og elevens reaksjon på inngrepet.

Skolen skal dokumentere alle fysiske inngrep med en kort omtale av hendelsen, hvordan inngrepet ble utført og hvordan eleven ser på saken. Eleven har ingen plikt til å gi sitt syn på saken, men skal få tilbud om dette. Dersom eleven ikke ønsker å gi sitt syn, skal dette dokumenteres.