Er skolen for dårlig på oppfølging av elever med angst og depresjon?
Hvordan kan skolen bedre støtte elever som strever med angst, depresjon og skolevegring? Og hva gjør vi når vi ser at tiltakene ikke virker?
Tekst: Anders Ildstad
Foto: Trude Witzell
Klokka er kvart over åtte en mandag morgen. Skoledagen har akkurat startet på Åsvang skole. Men lite minner om skole. I første time er det fritt spillerom for de minste barna: Noen leker sura, gynger, turner eller spiller fotball ute, mens andre leser, perler, bygger Lego eller skriver bok. Aktivitets- og lydnivået i klasserommene er høyt, og lærere og assistenter går rundt og passer på at leken ikke kommer ut av kontroll. Elevene har noen felles lekeregler, men ellers er de 45 minuttene fram til klokka 9 helt på barnas premisser.
Og det er ikke bare i dag. Hver skoledag åpner de fire minste trinnene på skolen med frilek og frokost, først for elevene som kommer på SFO fra kvart over sju, og så for alle elevene en time senere. Så tar den ordinære undervisningen, eller det som skolen kaller styrt aktivitet, over fra klokka 9.
Åsvang har prøvd ut frilek på morgenen i fire år. Konklusjonen til rektor Arnt Ollestad er tydelig.
– Erfaringene fra småtrinnene har vært fantastiske. Frileken gjør barna mindre stresset og veldig motiverte for å lære.
Guttene lykkes bedre
Satsingen på frilek har et historisk bakteppe. Mye lek i skolen var en av intensjonene med 6-årsreformen som kom i 1997. Men så kom det såkalte Pisasjokket, hvor det ble en økt bekymring for at barna lærte for lite. Flere lærere kom inn i skolen, og barnehagelærerne ble skjøvet ut. Et økt fokus på teoretisk læring ga mer stillesitting – og leken ble ofret.
Så kom Stoltenberg-utvalgets NOU-rapport i 2019, som pekte på hvorfor det har gått galt med så mange gutter i den norske grunnskolen. Fire ganger flere gutter enn jenter utvikler lese-, skrive- og atferdsvansker. Rapporten pekte på at skolen har vært mer tilpasset jentene og deres ferdigheter. Guttene har større behov for bevegelse enn jentene, og ett av funnene var at overgangen fra barnehage til skole hadde mye å si for den negative utviklingen hos mange gutter.
I kjølvannet av NOU-rapporten ble Trondheim og Kristiansand valgt ut som forsøkskommuner. Skoler skulle teste ut ulike metodeutprøvinger, særlig når det gjaldt skolestart. Nå har Åsvang og tre andre skoler i Trondheim i noen år deltatt i prosjektet «Bedre skolestart for alle – et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune», som er et samarbeid mellom Trondheim kommune og ulike universiteter. Prosjektet er en satsing for å bedre den viktige overgangen mellom barnehage og skole og gjøre skolen mer klar til å ta imot barna som kommer fra barnehagen. Interessen for prosjektet har blitt stor, både fra politisk hold og fra media. Flere politiske partier har vært på besøk på Åsvang for å lære mer om frileken.
– Vi ønsket å være med på prosjektet fordi vi ønsket å gjøre skolestarten for 6-åringene annerledes enn vi har gjort før. For vi stilte oss spørsmål som: Hva møter vi barna med når de kommer fra barnehagen? Hva slags innhold har vi i undervisningen? Og hvordan greier vi å samkjøre SFO og undervisningen? forteller Arnt.
Nå har elevene som startet opp med frilek på første trinn, kommet til fjerde trinn. Rektoren merker en stor endring hos elevene – og særlig hos guttene.
– Vi erfarer at det går mye bedre med mange av de guttene som har utviklet lese-, skrive- og atferdsvansker, og som vi har vært bekymret for. Lærerne forteller at barna blir roligere og mer motiverte når de får lekt på morgenen. Og de blir mindre stresset, de har mindre fravær og mindre behov for spesialundervisning. Barna liker å komme på skolen, og det gir større sjanse for å lære.
– Påvirker leken de sosiale ferdighetene hos barna?
– Jeg vil påstå at barnekulturen utvikler seg til å bli mye tryggere. Barna utvikler empati og trygghet gjennom lek. De lærer seg å løse konflikter selv, og det reduserer sjansen for mobbing. Leken er fantastisk, for den gir barna mulighet til å utvikle alle de sosiale ferdighetene de må ha for å fungere i et fellesskap.
Åsvang tenker ikke bare nytt om starten på skoledagen. I stedet for tradisjonell undervisning i fag fordelt over ulike timer får barna styrte aktiviteter fra kl. 9. Det kan være prosjekter som har ett enkelt tema, og som kan strekke seg over flere uker og innlemme mange fag. Elevene har også mange timer med uteskole hver uke hvor fokuset er på å bruke kroppen og stimulere sanseapparatet.
– I en styrt aktivitet er voksenrollen annerledes. Lærerne styrer og regulerer, men de går ikke inn i en autoritetskamp hvis et barn ikke vil sitte ved pulten sin. Da får barnet lov til å gå og leke. Hvis barnet vil leke hele dagen, går det fint. Men barna vil ikke det. De vil være i fellesskapet sammen med de andre. Så lenge man er tålmodig med dem og gir dem en sjanse, er de meget motiverte for å lære. Så vi må ha individuell forskjellsbehandling uten at det blir konflikt, mener Arnt.
Skolen har også fått et avslappet forhold til å nå faglige mål.
– Jeg vet ikke hvor mye den norske grunnskolen har tatt hensyn til de to faktorene motivasjon og mestring. Så fort man er motivert til ting og får til ting, lærer man veldig raskt. Her får barna lov til å lære seg bokstaver og lese når de selv vil. Og da opplever vi at barna lærer seg å lese fordi de får veldig lyst til å lese. Elevene scorer ikke noe dårligere på lesing her enn på andre skoler, heller bedre.
Skolen har også innført timer med frilek på 5 til 7. trinn. Rektoren forteller om at lærere og foreldre som i begynnelsen var skeptiske til de nye tiltakene, nå har blitt overbevist.
– Lærere som har jobbet i skolen i mange år, opplever at skolehverdagen har blitt ganske behagelig. De blir avslappet selv, for de trenger ikke å løpe etter barn som ikke vil sitte ved pulten sin. Det er fantastisk, forteller Arnt entusiastisk.
En helt annen hverdag
Vi besøker første og andre trinn under frileken. Her er SFO-området integrert med klasserommene. Det gir en sømløs overgang mellom lek, styrt aktivitet og matpauser. Etter litt leting finner vi kontaktlærer Christian Bjørkhaug. Under frileken har Christian, som har jobbet med førsteklassinger i mange år og vært med på prosjektet siden oppstarten, kontaktlærertid. Han er ikke sammen med klassen før den styrte aktiviteten starter klokka 9. Kontaktlæreren merker den gode effekten frileken har hatt på barna.
– Det har vært en helt annen hverdag etter at vi startet med dette. Det er mer ro i barnegruppa. For barna er jo vant med frokost, lek og samlingsstund fra barnehagen. Nå kan de stå opp om morgenen og tenke at de skal dra på skolen og leke med venner. Det gir motivasjon.
Kristin Cecilie Olafsson, som er kontaktlærer på andre trinn, forteller at SFO-området og klasserommene blir endret ut fra barnas interesser. Elevene bruker klassens time til å avgjøre hva de ønsker å leke. Et forfatterrom har nå blitt til Lego-rom. Et annet rom har blitt til turnrom. Samtidig har ikke barna frie tøyler.
– Vi har noen regler som barna må forholde seg til under leken: Vi ønsker å ha det rolig, være snille med hverandre og ta med hverandre i leken, sier Kristin Cecilie og viser en plakat med lekereglene som henger på veggen. Læreren merker at elevene blir roligere når de får lekt på morgenen.
– Stresset er en følgesvenn for både elever og lærere. Det er mye vi skal rekke og mål vi skal nå. Organiseringen her på skolen bidrar til å redusere det stresset, både på grunn av fleksibiliteten i aktivitetene og på grunn av det frie rommet vi har til leken. Vi legger opp til kreative aktiviteter som ikke forutsetter sittestilling over tid. Eleven kan få velge å bevege seg mer.
Den styrte aktiviteten på de minste trinnene består av kun to økter i løpet av skoledagen. Øktene varer i 90 minutter, fra ni til halv elleve og fra tolv til halv to. Christian forteller at øktene må inneholde så stor variasjon og så mye bevegelse at de holder på elevenes konsentrasjon og interesse.
– Vi bruker ikke lærebøker, men lager oppleggene selv. Da må vi spørre oss selv: Hva er det som interesser barna, og hva vil gjøre undervisningen spennende? Og så har vi stort sett ett mål for økten. I dag skal vi for eksempel jobbe med én bokstav. Og det gjør at vi slipper overgangene mellom fag og ulike bøker, noe som kan bli et stresselement for barna. Når vi fjerner det, blir det en helt annen ro og harmoni, sier Christian, som ser at den varierte undervisningen fenger de minste elevene.
– Når vi klarer å variere undervisningen så mye som vi gjør, blir ting uforutsigbart, det blir spennende. Og da blir terskelen lavere for å komme på skolen. For tenk om man går glipp av noe?
Kontaktlæreren forteller også at elevene som har vært med på prosjektet fra oppstarten, har fått sterke sosiale ferdigheter.
– De som nå går på fjerde trinn, er så snille og greie mot hverandre. De er utrolig flinke til å være sammen i et fellesskap. Og det er noe som må øves på. Vi ønsker jo at barna skal bli så selvstendige og robuste at de kan ordne opp i ting selv. Men da må vi gi dem muligheten til å gjøre det. Det handler om å få lov til å være sammen.
Læreren opplever at tiltakene på skolen ikke kunne blitt innført uten en skoleledelse som ønsker endring.
– Man må ha en ledelse som baner vei, som bestemmer at dette skal satses på. Og så må man ha en gruppe ansatte som deler tankegangen. For det tar lang tid å endre en skolekultur.
Christian er overbevist om at andre skoler vil tjene på å gi leken større spillerom.
– Skolen skal være artig. For er du i et miljø som du trives i, gir det rom for læring. Da må vi voksne sørge for at vi treffer 5- og 6-åringene. Hvordan legger vi opp skolehverdagen slik at den blir så bra som mulig, og at barna får best mulig utbytte av undervisningen? Vi må stille krav som barna er i stand til å nå. Det gir glade og fornøyde barn. Og så må vi tørre å endre oss hvis vi ser at noe ikke fungerer.
Vi har noen regler som barna må forholde seg til under leken: Vi ønsker å ha det rolig, være snille med hverandre og ta med hverandre i leken. (Kontaktlærer Kristin Cecilie Olafsson)
Verdien av spontan lek
Maria Øksnes, professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, har i det NFR-finansierte prosjektet «Bedre skolestart for alle – et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune» forsket på tiltak som en annen barneskole i Trondheim har gjort for å styrke leken. Etter at lanseringen av læreplanen i 2020 bidro til en oppfattelse av at leken skulle være mer sentral på småskoletrinnene, har forskningsprosjektet problematisert at leken ikke skjer på barnas premisser.
– I analysene har lærerne og forskerne diskutert hvor stor forskjell det er på hva de voksne oppfatter som lek, og hva barna oppfatter som lek. Hvis man gir elevene ti minutter til å leke, er det da egentlig lek? Og hvis de voksne planlegger aktiviteter som barna kan velge blant, er det da lek bare fordi de får velge? spurte lærerne i prosjektet seg.
Maria mener det er viktig å skille på den «leken» som er et redskap for skolelæring og undervisning, og den spontane leken som er viktig for barns glede, trivsel og generelle utvikling.
– Jeg er ikke uenig i at barna lærer gjennom lek. Men det er forskjell på at en lærer bruker leken for å lære bort noe i undervisningen, og at barna gjør seg erfaringer gjennom leken som fører til læring. På den skolen jeg var på, klarte de å legitimere for seg selv at barna skulle få lov til å leke på morgenen, uten at de trengte å ha et pedagogisk opplegg med tydelige forhåndsbestemte mål. De så verdien av at barna lekte sammen, uten at målet var at de skulle lære en bokstav eller utvikle tallforståelse.
– Hvorfor er leken så viktig?
– Leken er sentral i barnas utvikling. I lek erfarer barn frihet, selvbestemmelse og en mer avslappet tilværelse som bidrar til at de erfarer mening med livet. Studier viser at leken er særlig viktig i overgangen fra barnehage til skole. Og den spontane leken er viktig på skolen fordi den er tett forbundet til det å få venner og ha det bra. Forskere har antydet en forbindelse mellom barnas manglende mulighet til spontan lek og psykisk uhelse, og til depresjon og selvmord senere i livet.
– Hvordan vil barna ha nytte av frileken når de blir eldre?
– I læreplanen står det at lek er nødvendig for barnas trivsel og utvikling. Det er en ganske sterk formulering. Det kan tolkes som at hvis man ikke lar barna få leke, er man ansvarlig for at barna ikke utvikles og trives i skolen. Leken gir dem rom for å bli kjent med flere og få flere venner, sier Maria.
Noen av studentene hennes på lærerutdanningen har fortalt at de som lærervikarer har klart å lage artige undervisningsopplegg for elevene. Men så tør ikke studentene å gjøre det igjen fordi de er usikre på om lærerne kan gjøre ting som er artig for barna, når det er så mange kompetansemål og stoff de skal rekke gjennom.
– Hva kan skoleledere gjøre for å gi lærerne den nødvendige tryggheten til å gjøre slik ting?
– Lærerne på den skolen vi har vært på, sa at kartleggingsprøvene styrte undervisningen så mye. Det gjorde at de ikke turte å slippe leken inn i skolen. Så rektoren tok bort prøvene. Da kjente ikke lærerne like mye på presset lenger. Og så erfarte vi at det å sette av fellestid hvor de setter leken på dagsorden, var nyttig for mange lærere. Skolelederne kan hjelpe lærerne til å se det tolknings- og handlingsrommet som finnes i læreplanen.
Maria ser at det er viktig å skape klasserom hvor det legges fysisk til rette for leken dersom man ønsker at barna skal leke i skolen. Samarbeid med barnehager ble verdifullt i innovasjonsprosjektet med tanke på kunnskapsutvikling.
– En skoleleder må være klar over at lærerne trenger mye støtte for å bringe inn leken i skolen. De kan blant annet inngå samarbeid med nærliggende barnehager som kan komme og snakke om og hjelpe til med leken.Professoren ved NTNU mener mangelen på muligheter til lek er en samfunnsutfordring. Kunnskapssamfunnet vårt har et driv etter det som har nytteverdi. Dette preger også skolekulturen og gir et stort prestasjonsfokus og læringstrykk. Maria hevder det ikke finnes noen aldersgrense for homo ludens – det lekende mennesket.
– Livene våre kan ikke bare handle om det instrumentelle, det teoretiske og det nyttige. Vi må ha noe som skaper glede og fellesskapsfølelse.
Hun oppfordrer derfor alle lærere i hele utdanningsløpet til å bringe leken inn i klasserommet.
– Tenk deg et prosjekt hvor elever og lærere først bygger snømenn og snøhuler, og så tar de prosjektet inn i klasserommet. Det finnes nok av kreative lærere som kan knytte leken til matematikk og beregninger, dikt og fortellinger.
Får lyst til å komme på skolen
Klokka slår 9 på Åsvang. Det kommer på en ryddesang i bakgrunnen, og elevene begynner å rydde etter leken. Snart sitter de i grupper og forbereder dagens styrte aktiviteter med lærerne. Fra et øredøvende lekekaos har stillheten lagt seg bemerkelsesverdig fort over klasserommene. Snart venter to økter om verdensrommet. Det blir fordeling og arbeid i grupper. Noen vil sitte på gulvet. Noen vil synge. Noen vil høre på en forelesning. Noen vil gjøre kunst og håndverk. Og alt vil knyttes til ett tema.
Åsvang har kommet omtrent halvveis i en sjuårsperiode med utprøving av frilek og styrte aktiviteter. Da vil elevene som startet opp med frilek på første trinn, ha fulgt prosjektet gjennom hele barneskolen. Og alle lærere på alle trinn vil ha vært involvert. Skolen vil da gjøre en grundig evaluering. De gode resultatene så langt gjør at rektor Arnt Ollestad er overbevist om at tiltakene blir videreført.
– Jeg opplever at barna får lyst til å komme på skolen og på SFO. For barna ser at det er en sammenheng mellom undervisningen og det som foregår på SFO. De ser at de kan leke hele dagen, avslutter rektoren på Åsvang skole.
