De siste ti årene har lærere og elever balansert mellom skjerm og noen tilgjengelige lærebøker i grunnskolen. Hvordan bør denne balansen være på ulike trinn og fag? Og hva skjer når kunstig intelligens (KI) tilpasser læremidler og oppgaver på nye måter?
Politikere har de siste fire årene åpnet lommeboka for å gi millioner av kroner til lærere og foresatte som ber om flere trykte lærebøker i skolen. Satsingen kommer blant annet fordi salget av lærebøker var rekordlavt i året da nye læreplaner ble innført, LK 20 i 2020. Men, fra og med dette året til og med 2024 er det faktisk solgt åtte millioner skolebøker til de rundt 620 tusen elevene som er i grunnskolen.
Salget av læremidler går i bølger. I forbindelse med nye læreplaner blir det alltid solgt mer trykte læremidler enn i periodene mellom reformer. En oversikt basert på SSB sine tall viser at det i gjennomsnitt har blitt kjøpt 3,8 bøker pr elev de siste 25 årene. Historisk har det med andre ord vært innkjøpt nesten fire bøker pr elev hvert år siden 2000.
Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 var skolen nærmest helt uten skjerm. Kanskje tok læreren med seg elevene til skolens datarom en time eller to, men dette varierte mye fra skole til skole. Ingen elever hadde egen digital enhet. For om lag 12 – 13 år siden, begynte dette å endre seg. På samme tid begynte også forlagene å lage digitale varianter av den trykte boka, digitale læremidler. Disse var gjerne adaptive som f.eks. Multi Smart øving, og de erstattet ofte «utfyllingsboka» i matematikk. Både denne og andre tjenester ble lansert i årene 2014-2016.
Det er derfor interessant å dele de 25 årene fra 2000 til 2024 i to perioder. Hvor mange trykte bøker ble solgt til en historisk grunnskole uten skjerm, og til elever i en skole der flere og flere fikk tilgang til digitale læremidler på en personlig enhet? I den første perioden (2000-2011) ble det i gjennomsnitt solgt 4,3 bøker pr elev. Salget toppet seg nøyaktig i 2006, det året Kunnskapsløftet ble innført. Fra og med 2012 til 2024 ble det solgt 3,4 bøker pr elev, altså nesten en bok mindre pr år, pr elev. Til forskjell fra reformåret 2006, toppet salget av trykte bøker seg to år etter innføringen av nye læreplaner i 2020. Hva årsakene til dette er, har sikkert du som leder et godt svar på når det gjelder din skole.
I denne teksten skal vi se nærmere på hva vi vet om hvordan de trykte bøkene som nå «lander» i en digital skole blir brukt. Hvilke utfordringer møter lærere når de får velge trykte bøker på sin skole, etter at skoleeier har valgt digitale løsninger og lisenser for alle skolene i kommunen? Er det en utfordring å kombinere trykte læremidler fra et forlag med digitale læremidler fra et annet? Er det slik at lærere i alle fag har behov for læremidler på både skjerm og papir? Og har elever i ungdomsskolen andre behov for læremidler enn 6-åringene som begynner i 1. klasse?
Med utgangspunkt i samarbeidsprosjektet Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) viser jeg hvilke utfordringer som kan oppstå når skoleeier, leder og lærere skal lage rammer for å balansere bok og skjerm. I tillegg til denne balansen, er det nødvendig å se på hvordan bruken av kunstig intelligens gir lærere nye muligheter til å lage egne læremidler. Bruken av KI-verktøy for å tilpasse innhold og oppgaver til ulike elever bygger videre på en lang tradisjon. Lærere har siden kopimaskinen kom til skolen (og stensilmaskinen før det!), kopiert både i og utenfor de avtaler som Kopinor lager.
Ulike undersøkelser kan tyde på at skoleeiere, ledere og lærere har ulik oppfatning om hvor god balansen er mellom trykte og digitale læremidler i grunnskolen. I undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge våren 2023 beskrev 7 av 10 skoleledere balansen som god, mens en av fire grunnskoleledere mente at man «lente seg for mye» på digitale læremidler. I disse undersøkelsene til Skole-Norge siden 2009, blir det ikke skilt mellom ulike trinn eller fag. Skoleledere og eiere svarer for alle læreres undervisning helt generelt. Fra disse undersøkelsene over 16 år vet vi ingenting om hva lærerne mener.
I 2023 ga Utdanningsforbundet sine hovedtillitsvalgte (n=945) påstanden at «lærere flest ved din skole ønsker…». Tre av fire svarte at de ønsker «en balanse (50/50) mellom trykte og digitale læremidler». Samtidig var andelen som hovedsakelig ønsket seg trykte læremidler sju ganger så høy (21%) som den andelen som hovedsakelig ønsket seg digitale læremidler (3%). I undersøkelsen kommer også de tillitsvalgte til orde, og sier blant annet: «Vi trenger bøker i noen fag selv om vi har digitale ressurser også».
I nyere undersøkelser er det blitt lagt spesifikt vekt på trykte læremidler. I en undersøkelse fra Kopinor, gjort våren 2025, sa sju av ti lærere (n=520, der 57% er grunnskolelærere) at de har trykte læremidler som «hovedlæreverk» i minst ett av sine undervisningsfag. Heller ikke her sier undersøkelsen noe om hvilke fag lærerne hadde bok i. Og heller ingenting om når og hvordan boka brukes.
I prosjektet Digitalisering i grunnopplæringen (GrunnDig) spurte vi over 2500 lærere i 2022, av disse var over 75 prosent grunnskolelærere. Vi ba dem rapportere på den siste timen de hadde gjennomført før de svarte på spørreundersøkelsen. Dermed fikk vi et tilfeldig utvalg av flere tusen timer der lærere rapporterte på bruken av skjerm eller papir. For lærerne i ungdomsskolen varierte bruken mye fra fag til fag. Mens, over sju av ti engelsk og samfunnsfagslærere svarte at de arbeidet mest eller kun digitalt, gjaldt dette for under halvparten av matematikklærerne (Gilje, 2023, s.84 – se også Munthe et al., 2022). I prosjektet Ark&App, som ble avsluttet for 10 år siden, fant vi samme fordeling mellom bok og skjerm i disse tre fagene.
Anskaffelse av digitale læremidler og verktøy krever kompetanse innenfor mange fagområder som jus, informasjonssikkerhet og IKT-kompetanse. Dette ansvaret kan verken lærere eller skoleledere påta seg.
I godt over 100 år (1889-2006) har det vært enkelt å både skaffe og definere hva som er læremidler i skolen (Gilje, 2023; Roos et al., 2025). Læreboka passet kunnskapsbaserte læreplaner, og elevene skrev med blyant eller (fylle) penn i kladdebøker og «utfyllingsbøker» som læreren samlet inn. Ingen snakket om universell utforming, personvern, datasikkerhet eller lisenser hos internasjonale aktører. Skolens tekster var laget for skolen, selv om lærere ganske ofte fant en tekst eller bok som ikke opprinnelig var utviklet spesifikt for undervisning. I det nevnte Ark&App prosjektet (2013-2026) utviklet vi en modell for å forstå dette sammensatte læremiddellandskapet (Se figur 1).
La oss nå se nærmere på hvordan valg av digitale læremidler, som oftest blir gjort hos skoleeier, legger «føringer» for valget av trykte læremidler i ulike fag på din skole. Er det krevende å ha trykte lærebøker fra Gyldendal, mens alle fag i den digitale løsningen kommunen har kjøpt lisens på er Cappelens Skolen, for å ta et eksempel.
Figur 1: De fire kategoriene skapes etter følgende prinsipp. Primære læremidler og verktøy, enten de er analoge eller digitale, ligger over den horisontale streken. Selv om dette er tekster eller verktøy som er laget for skolen, er det svært ulike prosesser på å anskaffe disse. Sekundære skoletekster og verktøy er alt lærere og skoler har tilgjengelig, enten ved at lærere og elever selv finner det ved hjelp av tilgang på internett eller det er digitale verktøy som egentlig er laget for arbeidslivet, men brukt i skolen. Det typiske eksempelet her er Microsoft365 programmer, som det neste året skal bli gransket i en egen DPIA. (Gjengitt med tillatelse fra Fagbokforlaget, Gilje, 2023).
Skoleeiers valg, gjennom store anskaffelser av digitale læremidler, gir ofte føringer for mange titalls skoler. Valgte lisenser for mange gir best pris. Men, hvem skal velge hva som er bra for alle? Som mange andre kommuner har lokal skoleeier i Asker gjort et stort arbeid når de skal velge digitale læremidler og verktøy. Fra og med 2016 introduserte Asker kommune Chromebooks og Google Workspace for Education som sin viktigste plattform. Skoleeier har også ansvar for digitale læremidler og lisenser for digitale verktøy som ikke er levert av Google. Også til disse stilles det en rekke krav til universell utforming, personvern og datasikkerhet.
Når skolen digitaliseres får skoleeier en mer sentral rolle for å sikre at både digitale læremidler og verktøy, ikke bryter lovverket. Anskaffelse av digitale læremidler og verktøy krever kompetanse innenfor mange fagområder som jus, informasjonssikkerhet og IKT-kompetanse. Dette ansvaret kan verken lærere eller skoleledere påta seg. Siden skolene ikke har disse ressursene tilgjengelig, fattes avgjørelser lengre vekk fra de som faktisk skal ta i bruk ulike digitale læremidler og verktøy. Dette gjelder også såkalte «gratisløsninger» i opplæringen.
For å velge nye digitale læremidler i en rammeavtale, satte Asker kommune ned en arbeidsgruppe i februar 2024 som besto av fem skoleledere og en lærer i tillegg til rådgivere i kommunen. Våren 2025 ble den utvidet med om lag 20 lærere fra ulike grunnskoler. Innenfor de gitte rammene vurderte denne gruppen både kvalitet og pris til ulike leverandører. Til slutt ble det tatt en endelig avgjørelse for alle skolene.
Slike prosesser viser hvordan digitaliseringen i skolen flytter avgjørelser fra skolens profesjonsfellesskaper til lokale skolemyndigheter. Til tross for at dette er økonomisk gunstig for kommunen, byr også de valgte digitale løsningene på noen utfordringer når hver enkelt skole får øremerkede midler til å kjøpe papirbaserte læremidler. Hvordan skal trykte bøker som nå blir kjøpt inn på skoler «lande» og bli brukt i slike «digitale økologier»?
I undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge (2025) ble skolelederne spurt om hvor mange ulike faglærere som hadde tatt i bruk KI. Forskjellene mellom fag, slik skolelederne så det, var svært liten, og rundt 12-17 prosent svarte at de trodde over halvparten av lærerne hadde tatt i bruk kunstig intelligens i fag som norsk, engelsk, samfunnsfag eller fremmedspråk. Undersøkelsen sier ingenting om lærere bruker kunstig intelligens til å lage læremidler og/eller oppgaver. Dette er imidlertid Kopinor interessert i å vite noe om. I deres undersøkelse fra mai 2025 sier sju av ti lærere at de har laget tekst og/eller bilde med KI i løpet av den siste måneden for å bruke det i undervisningen. Dette kan enten være illustrasjoner til presentasjoner for elevene eller tekster basert på at lærere har laget prompter som gir relevante oppgaver. Men, lærere bruker også eksisterende KI-løsninger for å tilpasse tekster de laster opp til sine elever. Undersøkelsen viser at halvparten av lærerne som har brukt KI det siste året; “bruker publisert materiale i en KI-instruks månedlig eller oftere” (Kopinor, 2025). Slik opplasting av åndsverk i kommersielle modeller er svært problematisk. Å gi et internasjonalt selskap tilgang til en tekst du vil ha bearbeidet er ikke det samme som å lage 15 papirkopier å dele ut i klasserommet.
Samtidig som lærere arbeider på denne måten, ser flere norske forlag på muligheten for å samarbeide med forfatteren av læreverk, for at de skal tillate at all teksten i læreverket inkluderes i såkalte RAG-løsninger (Retrieved Augmented Generation). Det betyr at elever, studenter og lærere kan spørre hele læreverket spørsmål de lurer på. I svarene skiller KI-tjenesten for grunnskolen mellom de deler av svaret som er hentet fra læremiddelet, den primære skoleteksten, og de deler som er hentet fra internett, oftest sekundære skoletekster. I norske klasserom vil elever derfor fra høsten av både kunne lese lærebøker på papir i noen fag, og “snakke” med læreboka i andre fag. Hva som gir best undervisning og læring gjenstår å se.
I tillegg til slike løsninger har en rekke kommuner utviklet egne prateroboter som er tilpasset oppgaver i ulike fag, og ulike aldersgrupper. SIKT har også utviklet en nasjonal tjeneste som regjeringen ikke klarer å bestemme seg for om de vil lansere. Til nå er det 15-20 kommuner og noen universiteter som prøver ut løsningen. I tillegg finnes det en rekke kommersielle aktører som tilbyr KI-løsninger i skolen. I spørsmål til Skole-Norge høsten 2025 sier sju av ti skoleledere at det brukes KI-verktøy i utdanningen (Ryssevik, 2026). Bruken av KI-verktøy er minst utbredt i barneskolen og mest utbredt i ungdomsskolen. Likevel oppgir skoleledere at over halvparten av skolene gir tilgang til elevene på 5. trinn (51%), mens den andre tilgangen er knyttet til ungdomsskolen (20%).
Gjennom LAT-prosjektet i Asker har vi laget en rekke fagspesfikke prateroboter, der mange av dem er tilpasset enten barne- eller ungdomsskoleelever, og ytterligere tilpasset spesifikke fag eller fagområder. På denne måten har de lokale skolemyndighetene som eier innovasjonsprosjektet laget tilpassede digitale verktøy som læreren kan ta utgangspunkt i når de gir spesifikke oppgaver (Tjønn et al., 2025).
I prosjektet tar vi med oss disse erfaringene i vår utprøving våren 2026 av Google sin nye løsning LearnLM som er lansert som en del av Google Workspace for Education. Denne løsningen er designet for å blant annet holde elevene fokusert på tema, ikke gi svaret direkte til eleven, gi riktig mengde informasjon, og ikke minst utfordre eleven på riktig nivå (Modi et al., 2024). I LAT-prosjektet har vi blant annet undersøkt hvordan lærere kombinerer skoleGPT i Asker med både papirbaserte og digitale læremidler i språkundervisningen (Gilje, Thorud & Olafsen, 2025). Slik kan KI-løsningen lage tilpassede læremidler som kan være med på å skape motivasjon for elevene. Det gjenstår å prøve ut Google sine nye KI-tjenester på tilsvarende måter i løpet av året.
Å finne balansen mellom papir, skjerm og løsninger med kunstig intelligens er krevende for alle ledere i skolen. Best muligheter for å lykkes har trolig de kommunene som har ressurser til å lage nettverk av lærere som hver dag møter de utfordringene som det komplekse læreplanlandsskapet byr på. Trolig blir det også mer hjelp til å håndtere digitale læremidler og verktøy gjennom en ny, nasjonal støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i skolen. Tjenesten etableres av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med SIKT og skal gradvis bygges opp i løpet av 2026. Med en tryggere skolehverdag kan lokale skolemyndigheter og ledere ha tryggere rammer for opplæring og valg av både ark og app.
[1] Tallet er hentet fra Forleggerforeningen sin statistikk (2024).
[1] I denne statistikken skilles det ikke mellom de bøkene der elevene fyller inn svarene, og slik sett «bruker opp» boka. Disse bøkene er mest vanlige på de første trinnene i grunnskolen. Det er derfor usikkert hvor stor andel av innkjøpene denne type bøker utgjør.
[1] Dette skyldes ikke NIFU som har gjort oppdraget, men de kriteriene som lå i oppdraget fra UDIR.
[1] Hentet fra Webinar til Utdanningsforbundet, slide nummer 3: https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/kurs/manus/ppt.pdf
[1] Alle rapportene fra Ark&App prosjektet finner du her: https://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/ark-app/
[1] Oslo kommune har innført et system som heter BRUK. Her betaler skolene etter hvor mye de bruker ulike digitale læremidler etter en slags «betal-pr-klikk ordning». Det er en rekke fordeler med et system for lærerne, fordi det gir et enormt utvalg av ulike læremidler. Samtidig er det en rekke store problemstillinger som blir reist. I denne teksten er det for mye å gå inn på ulike fordeler og ulemper med BRUK-ordningen i Oslo. Jeg har også unnlatt å gå inn i den aktuelle NDLA-debatten, da den primært handler om videregående skole. I denne teksten legger jeg vekt på grunnskolen.
[1] Undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge, lansert 22.01.2026, viser at 9 av 10 skoleledere sier at disse alle eller noen av disse løsningene er vurdert (59/33%). Vurderingen gjøres blant annet med en DPIA. Det er en rekke problemstillinger knyttet til dette feltet som det ikke er plass til å gå inn på i denne artikkelen.
[1] RAG-løsninger gjør det mulig at språkmodellen forholder seg særlig til de tekster som er lastet inn av deg som bruker. Dette kan bli gjort i de fleste generative KI-løsninger nå, ved at du laster opp et vedlegg. I høyere utdanning utvikles noe av den samme løsningen i pensum-tjenesten ALLVIT.
[1] Det er viktig å være oppmerksom på at begrepet ikke er definert. I rapportens fotnote nummer seks påpekes følgende: «KI er ikke eksplisitt definert i årets spørreskjema. Det var det heller ikke i fjorårets spørreskjema (høsten 2024). Det er likevel rimelig å anta at de fleste respondenter forstår KI som generative KI-verktøy, som for eksempel OpenAIs ChatGPT, Microsofts Copilot, eller Googles Gemini. Ettersom KI er et vidt begrep, er det allikevel usikkerhet knyttet til hva respondentene legger i betegnelsen når de svarer.” Hva det vil si å bruke et verktøy “i opplæringen” er også svært uklart, må jeg som forfatter tillate meg å legge til.
[1] Denne lokale løsningen, der språkmodellen som brukes kjøres på Microsoft Azure i Europa, har gitt oss viktig erfaring med hvordan kunstig intelligens kan brukes til å tilpasse lærestoff.
-Bergene, A. C., Pedersen, C. (2025). Spørsmål til Skole-Norge Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2024 (NIFU rapport nr. 13). NIFU — Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://hdl.handle.net/11250/3201647
-Gilje, Ø. (2023). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. 2. utg.Fagbokforlaget.
-Gilje, Ø., Thorud, M & Olafsen, M.Y. (2025) Elevers utforskning av chatboten Lingu i spansk. Communicare. s. 50-55: https://www.hiof.no/fss/om/publikasjoner/communicare/2025/communicare_2025.pdf
-Kopinor (2025). Bruk av KI verktøy i norsk skole. Kopinorrapport 01.
-Modi, A., Veerubhotla, A. S., Rysbek, A., Huber, A., Wiltshire, B., … & Assael, Y. (2024). Learnlm: Improving gemini for learning. arXiv preprint arXiv:2412.16429.
-Munthe, E., Erstad, O., Njå, M.B., Forsström, S., Gilje, Ø., Amdam,S., Moltudal, S.,Hagen, S.B. (2022). Digitalisering i grunnopplæring; kunnskap, trender og framtidig forskningsbehov. Kunnskapssenter for utdanning: Universitetet i Stavanger.
-Roos, M., Mortensen-Buan, A-B & Nordberg, K. H. (2025) Læremiddelkunnskap – en praktisk håndbok. Universitetsforlaget.
-Ryssevik, J. .. Marti, A. R. (2026) Spørsmål til Skole-Norge Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2025. Rapport 03. IDEA2EVIDENCE.
-Tjønn, H., Ludvigsen, S., & Mørch, A. I. (2025). Generative AI in Norwegian Classrooms: Differences in Teaching About, With and Through GAI. In Proceedings of the 18th International Conference on Computer-Supported Collaborative Learning-CSCL 2025, pp. 605-607. International Society of the Learning Sciences.
Forfatteren ønsker å takke både ansatte i Asker kommune og andre personer som har gitt innspill til temaet og på deler av teksten underveis.
Øystein Gilje er leder i FIKS og professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som lærer i Oslo og journalist i NRK. De siste 20 årene har han forsket på teknologi og læring. I samarbeid med Asker kommune, leder han nå innovasjonsprosjektet Læring i algoritmenes tidsalder (LAT).
De fire kategoriene skapes etter følgende prinsipp. Primære læremidler og verktøy, enten de er analoge eller digitale, ligger over den horisontale streken. Selv om dette er tekster eller verktøy som er laget for skolen, er det svært ulike prosesser på å anskaffe disse. Sekundære skoletekster og verktøy er alt lærere og skoler har tilgjengelig, enten ved at lærere og elever selv finner det ved hjelp av tilgang på internett eller det er digitale verktøy som egentlig er laget for arbeidslivet, men brukt i skolen. Det typiske eksempelet her er Microsoft365 programmer, som det neste året skal bli gransket i en egen DPIA. (Gjengitt med tillatelse fra Fagbokforlaget, Gilje, 2023).
Ni av ti barnehage- og skoleledere svarer at de ofte har for mye å gjøre. Ny rapporten peker på en arbeidshverdag preget av høy arbeidsbelastning, høyt tempo og mange parallelle oppgaver.
I disse dager gjennomføres det en oppfølging av fjorårets kartlegging som foretas av forskningsprosjektene LIFE og HeaLS. Målet er å få bedre kunnskap om hvordan folkehelse og livsmestring forstås og praktiseres i skolen, og hvordan ulike måter å jobbe på henger sammen med elevers trivsel, læringsmiljø og skoleløp.
De første skattemeldingene for 2025 er nå sendt ut. Betaler du fagforeningskontingent, kan du trekke fra opptil 8 250 kroner i skattepliktig inntekt. Sjekk skattemeldingen din for å være sikker på at fradraget er riktig registrert.