I en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning forteller flere skoleledere at de vurderer å forlate yrket.
«Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv» er skrevet av NTNU Samfunnsforskning, på oppdrag fra Skolelederforbundet.
Rapporten forteller at skoleledere har en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig så å si døgnet rundt, og at de har arbeidsuker på 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom jobb og fritid.
«Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet,» svarer en av mange rektorer.
– Skoleledere opplever en betydelig ubalanse mellom krav og ressurser. Arbeidsmengden øker uten tilsvarende kompensasjon eller tilrettelegging. Det er et sterkt behov for bedre reguleringer som reflekterer ansvar og behov, særlig med tanke på arbeidstid, ledelsesressurser og karrieretilrettelegging, sier nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.
Rapporten er laget av NTNU Samfunnsforsknings Sonia Tangen (prosjektleder), Bård Smedsvik og Siri Mordal.
Rektorer og skoleledere forteller i studien at de er innforstått med at stillingen deres ikke er en tradisjonell åtte til fire-jobb. Fleksibiliteten trekkes også frem som en positiv side ved jobben.
Samtidig har mange en opplevelse av ubalanse, siden fleksibiliteten i større og større grad ikke oppleves gjensidig. Det et er en forventning til at de stiller opp utover ordinær arbeidstid, uten at det finnes tilstrekkelig med kompenserende ordninger, som mulighet for avspasering eller tilrettelegging i etterkant.
Skolelederne rapporterer om mer dokumentasjon, rapportering, økonomioppfølging og arbeid med systemer. Oppgaver som tidligere ble håndtert av merkantilt personale, er nå flyttet over til lederne. Dette kan blant annet innebære vikarhåndtering, timeplanlegging og oppfølging av arbeidstid.
Mange skoleledere har også fått utvidet personalansvar, ofte som følge av nedbemanning i ledergruppen. Dette har ført til at én leder kan ha ansvar for langt flere ansatte og elever enn tidligere, noe som igjen reduserer tiden til pedagogisk utviklingsarbeid.
– Skoleledere har en viktig rolle i skolen, blant annet gjennom sin kompetanse innen faglig-pedagogisk utviklingsarbeid, ledelse, lovverk og tverrfaglig samarbeid med ulike yrkesgrupper både internt og eksternt. Store utskiftninger i ledergruppen kan føre til at man mister verdifull kompetanse, skape uro og redusere stabiliteten for elever, foreldre og ansatte, sier forsker og prosjektleder Sonia Tangen.
En annen utfordring som går igjen blant skoleledere er økt kompleksitet i elevsaker.
Mange elevsaker oppleves å ha blitt mer krevende og tidkrevende. Flere beskriver en elevgruppe som er mer sammensatt enn tidligere, med økt forekomst av utfordrende atferd og behov for spesialpedagogisk oppfølging. Dette har ført til at ledere i større grad må tre inn i situasjoner som tidligere ble håndtert av lærere eller andre ansatte.
NTNU Samfunnsforsknings ferske rapport blir lagt frem på følgende arrangement under Arendalsuka:
Tirsdag 12. august kl. 17.30-18.30 deltar Sonia Tangen og Bård Smedsvik på «Skoleledelse i fokus – ressurser og handlingsrom» i Randi Lauvdal Blomster, en butikk i Arendal sentrum.
I tillegg til forskerne deltar også nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet, sammen med representanter for KS, kommunene og en skole.
«Skolelederforbundet inviterer til en viktig diskusjon om skoleledernes arbeidsavtale og de utfordringene de møter i dagens pressede kommuneøkonomi», står det i omtalen av arrangementet.
Tirsdag 12. august kl. 17.30-18.30 deltar Sonia Tangen og Bård Smedsvik på «Skoleledelse i fokus – ressurser og handlingsrom» i Randi Lauvdal Blomster, en butikk i Arendal sentrum.
I tillegg til forskerne deltar også nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet, sammen med representanter for KS, kommunene og en skole.
Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn av NTNU Samfunnsforskning AS i perioden januar til april 2025.
Det bygger på tre metoder:
Kvalitative intervjuer med 11 skoleledere fra ulike skoleslag og regioner
Workshop med medlemmer i Skolelederforbundet
En landsdekkende spørreundersøkelse sendt til alle medlemmer i forbundet som omfattes av avtalen. Til sammen deltok 864 skoleledere i undersøkelsen.
Metodetrianguleringen gir både dybde og bredde i innsikten og bidrar til høy troverdighet i funnene. Intervjuer, åpne tekstsvar og kvantitative analyser er analysert parallelt for å fange både mønstre og nyanser i hvordan avtalen oppleves i praksis.
Under Arendalsuka setter Skolelederforbundet søkelyset på skoleledernes handlingsrom og ledelsen av framtidens fellesskole. Forbundet arrangerer to egne samtaler og deltar i flere debatter om skole, oppvekst, læring og ungt utenforskap.
Fellesskoleutvalget er nedsatt for å vurdere hvordan den norske fellesskolen kan styrkes i møte med økende kompleksitet og nye samfunnsutfordringer. Utvalget skal levere sin NOU i august 2026. Skolelederforbundet har deltatt i arbeidet gjennom forbundsleder Mona Søbyskogen, som har vært medlem av utvalgets referansegruppe. Med utgangspunkt i dette arbeidet løfter vi noen overordnede perspektiver på fellesskolen slik den fungerer i dag, og hvilke forutsetninger som må være på plass for at vi også skal ha en fellesskole i fremtiden.
Skolelederforbundet har gitt innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til veiledende innholdslister i norsk, samfunnsfag, samisk og musikk. Innspillene støtter arbeidet med gode faglige støtteverktøy, men understreker at listene må være veiledende og ikke utvikle seg til nye pensumlister.