Hva har egentlig skjedd med norsk skole gjennom 30 år med reformer, nasjonale prøver og økende byråkrati? Og hvordan påvirker styringsiveren lærere, elever og skoleledere i hverdagen?
I denne episoden møter vi Alv Walgermo, tidligere utdanningsdirektør hos statsforvalteren i Møre og Romsdal. Han er aktuell med boka «Frå Hernes til nytt på nytt – skulen som styringsoffer.» Her retter han et kritisk blikk på utviklingen i norsk skolepolitikk fra Reform 94 til dagens debatt om læringsstøttende prøver.
Samtalen handler om styring, kontroll og tillit, og om hva som må til for å gi skolen mer handlingsrom og bedre vilkår for både elever og ansatte.
Skolen har et dobbelt oppdrag – både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De to henger uløselig sammen og er gjensidig helt avhengige av hverandre. For oss som ledere i hele oppvekstsektoren betyr det at kvalitet ikke bare handler om mål og resultater, men også om å bygge robuste barn og unge, sterke fellesskap, karakter og dømmekraft, tilhørighet – og å gi alle elever reell mulighet til mestring og læring, ut fra sitt ståsted.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet viser en til at mer enn halvparten, over 52 prosent, av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag. Illustrasjon Timothy Harding For fjerde år på rad er det flere som starter på yrkesfag enn studieforberedende. Økningen er størst på teknologi- og industrifag og på helse- og oppvekstfag. […]
Hva skal til for at flere elever fullfører og består videregående opplæring? Og hva ser faktisk ut til å virke i arbeidet mot frafall?