I skolesektoren ser vi inn i et digitalt landskap fylt med utfordringer og dilemmaer. Målet? Å gi barn og unge en trygg, digital ramme for læring. Over tid har det både fra politikere, foreldre og andre kommet krav om å sperre sider, filtrere bort innhold og løsninger som byr på mange utfordringer og problemer.
Asbjørn Finstad, Avdelingsdirektør strategisk IKT og digitalisering, KS
Mona Søbyskogen, 2. nestleder Skolelederforbundet
Line Gaare Paulsen, Direktør utdanning IKT-Norge
Harald Torbjørnsen, Daglig leder KiNS foreningen kommunal informasjonssikkerhet
Tekniske filterløsninger kan innebære sensur, og det er en balansegang mellom beskyttelse og respekt for barn og unges rett til informasjon og ytringsfrihet.
Overdreven filtrering kan føre til at viktig undervisningsinnhold blir fjernet, noe som kan bli et demokratisk problem. Det er viktig å sikre at filter ikke begrenser innhold og ytringer i for stor grad.
Bruk av filter og sperrer kan muligens føre til innsamling og behandling av personopplysninger, noe som kan være i strid med barns rett til frihet og privatliv. Eventuell innsamling og behandling av barns personopplysninger må være i samsvar med GDPR.
Mange skoler logger i dag all trafikk, uavhengig av om de har innført filter eller ikke. Dette er problematisk. Brist i informasjonssikkerhet kan medføre at store mengder av data og historikk kommer på avveie, slik vi har sett i nylige dataskandaler som Østre Toten kommune og Crowdstrikes skandale som førte til alvorlig datasvikt verden over.
Bruk av filtre og sperrer forutsetter at slike forvaltes og holdes ved like systematisk og kontinuerlig, for ikke å utgjøre en trussel mot informasjonssikkerheten. Hvite- og svartelister er ressurskrevende å holde oppdatert.
Innholdsfiltre må ikke bli de voksnes hvileputer. Det finnes mange veier utenom sperrer, og digitale løsninger for å omgå innholdsfiltre lanseres hyppig på nett.
Digitale ferdigheter er i norsk læreplanverk definert som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innebærer at skolene har plikt til å ruste elevene for den virkelighet som faktisk eksisterer og sette dem i stand til å anvende kunnskap og ferdigheter i nye og ukjente sammenhenger. Ved å gi alle elever nødvendig kunnskap i møtet med den digitale verden, veier vi opp for ulike dataferdigheter blant foreldre i de tusen hjem, og ruster alle barn for samfunnslivet de møter.
Å ruste barn og unge til digitale liv krever søkelys på kompetanse og utvikling hos både elever, ansatte og ledere i skolen – i tillegg til skoleeier. Tekniske tiltak må derfor balanseres med organisatoriske tiltak som kompetanseutvikling og holdningsskapende arbeid. Kompetanseutvikling må skje på skolen i alle fag og på alle nivåer.
Tekniske tiltak må ikke bli en hvilepute for digital dannelse, elevene må lære seg å håndtere den digitale virkeligheten, inkludert uønsket innhold.
I 2023 lanserte regjeringen og KS en felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Denne strategien er fortsatt relevant og gir en retning for videreutvikling av nasjonal og lokal politikk, samt utviklingsarbeid for ansvarlig digitalisering i oppvekstsektoren.
Vi må slutte å sette digitale læremidler og bøker opp mot hverandre. iPaden og PC’n i skolen er et verktøy for produksjon, ikke konsum. Vi må ta i bruk de mulighetene de digitale verktøyene gir oss til innholdsproduksjon og deling.
Det er essensielt å anerkjenne individuelle forskjeller blant barn og unge når det gjelder digital verktøybruk. Derfor understreker vi prinsippet om at beslutninger som påvirker den enkeltes liv bør tas av læreren – og de som er nærmest barnet.
KS har prioritert trygg innramming av det digitale læringsmiljøet og har vurdert ulike tiltak for innholdsbegrensning i skolen. Vi samarbeider også med kommuner for å forbedre personvernkonsekvensvurderingen av ulike skoleprodukter gjennom prosjektet SkoleSec, deriblant Googles produkter.
Ulovlig innhold skal bort, men regulering og forbud alene er ikke veien å gå.
Vi i KS, KiNS, Skolelederforbundet og IKT-Norge forplikter oss til å bidra til en nyansert dialog om barn og unges hensiktsmessige bruk av digitale ressurser i oppvekstsektoren. Vi anerkjenner viktigheten av flerfaglige råd for utviklingsarbeid og politikkutforming, spesielt i lys av den økende skjermbruken blant barn og unge.
Vi ønsker politikere og alle velkommen til en fortsatt kunnskapsbasert dialog.
I år er det nesten 3200 som har grunnskolelærer som sitt førstevalg når de søker høyere utdanning. En økning på nesten 15 prosent, noe Skolelederforbundet håper bare er en begynnende trend. Forbundet vil fortsette å jobbe for å økte rekruttering til yrket. Det er det mange år siden sist vi opplevde en økning på lærerutdanningene, og Skolelederforbundet er fornøyd med at vi ser at trenden snur.
Torsdag 24. april startet lønnsoppgjøret i kommunesektoren og stat. Fredag 25.april er også lønnsforhandlingene i Oslo kommune i gang. Skolelederforbundet krever sammen med YS reallønnsvekst for våre medlemmer.
– Vi har en klar forventning om et godt lønnsoppgjør for våre medlemmer i Oslo kommune, med fortsatt reallønnsvekst, sier leder for YS i Oslo kommune, Mona Bjørnstad.