Kan man jobbe deltid når man er skoleleder? Ja, mener Kaj Klint Pedersen. Siden starten av skoleåret 2024/25 har han hatt redusert arbeidstid tilsvarende sju timer per uke. Det har gitt ham mer overskudd, men ikke alle i ledergruppen har vært like begeistret for ordningen.
Omtrent halvparten av danske skoleledere jobber mellom 44 og 49 timer i gjennomsnitt per uke, ifølge den danske Skolelederundersøkelsen fra 2023. Ved neste skolelederundersøkelse kommer Kaj Klint Pedersen til å trekke gjennomsnittet ned. Rektoren på Pilegårdsskolen, som også er leder for lokallaget til den danske Skolelederforeningens lokalforening i Tårnby kommune, jobber nemlig deltid. Mer presist jobber han 15 prosent mindre enn hvis han hadde jobbet fulltid. Og han har gått tilsvarende ned i lønn. Slik har det vært siden starten av skoleåret 2024/25.
-Jeg begynte å overveie det for to-tre år siden, for jeg kunne merke at jeg ikke hadde de samme kreftene samme som før. Jeg ønsket en bedre balanse mellom arbeid og fritid, som mer tid til å være sammen med barnebarn og andre ting man ønsker å gjøre. Så det var et forsøk på å gjøre meg mer langtidsholdbar, sier Kaj Klint Pedersen som hadde tilstrekkelig romslig økonomi til å kunne klare lønnskuttet.
Han er 64 år og har vært skoleleder i 17 år – de siste seks på Pilegårdsskolen, en stor skole med over 1 000 elever, som ligger i et villakvarter i Tårnby kommune, få kilometer fra Københavns lufthavn. Skolen ble innviet i 1957, og den opprinnelige skolen består av lave bygninger i gul murstein, som omkranser to store grønne skolegårder. Gjennom årene har skolen blitt utbygd flere ganger, og i 2010 ble den slått sammen med en annen skole, Tårnbygårdsskolen, og ble dermed kommunens største skole.
Vi møter Kaj Klint Pedersen på hans hjørnekontor. Det ligger i et av de nye tilbyggene og har store vinduspartier ut mot en av de grønne skolegårdene, hvor trærne har vokst seg store gjennom årene. Solen skinner, og Kaj Klint Pedersen har hengt sykkelklærne sine til tørk utenfor under takskjegget foran et av vinduene, slik at det dekker for en del av utsikten. De fleste dagene tar skolelederen turen fra Frederiksberg til Kastrup – en tur på 13 kilometer – på sykkel, og da trenger klærne å bli luftet, forklarer han. Han er veldig glad i skolen og stedet og er engasjert i arbeidet sitt, forteller han. Så ønsket om nedsatt tid handlet utelukkende om å «få det til å gå i hop», som han sier.
-Jeg sykler som en ungfole men jeg er jo ikke en ungfole lenger. Og mentalt blir jeg av og til teppebombet av samtaler, småprat, spennende foreldrekontakt, henvendelser, skolesaker, politikk … Når jeg står i det, så er jeg på. Men jeg orker ikke like mye som før, konstaterer han.
Da ideen om å jobbe redusert hadde modnet en stund, snakket han med skolesjefen i kommunen om det, og sjefen ble umiddelbart interessert i å teste det ut.
-Han syntes det hørtes interessant og spennende ut, og så snakket vi om hvordan man kunne gjøre det i praksis. Men jeg opplevde ikke på noe tidspunkt at han var bekymret eller noen antydning om at vi ikke kunne få det til.
Bekymringer har derimot noen av hans medarbeidere i ledergruppen hatt, men det kommer vi tilbake til.
Når man går ned til redusert stilling, er det allment kjent at man risikerer å måtte gjøre det samme på kortere tid enn før, men til lavere lønn. Det var Kaj Klint Pedersen veldig oppmerksom på. Samtidig var det viktig for ham å sørge for at ledergruppen heller ikke måtte jobbe mer fordi han jobbet mindre. Som han sier:
-Her på skolen er det et grunnleggende vilkår at det aldri er penger eller tid nok. Uansett hvor lite eller mye man er her, så har man det travelt. Derfor måtte det være noen konkrete arbeidsoppgaver som ble delegert til andre, og det krevde at det kom mer ledelseskapasitet inn i regnestykket, forklarer skolelederen.
Det var ikke budsjett til en ekstra fulltidsansatt leder, så løsningen ble at en av skolens lærere fikk ansvaret for noen bestemte lederoppgaver. Læreren fikk et lønnstilskudd for innsatsen, men han ble ikke en del av ledelsesteamet.
-Vi ville gjerne hatt ham med i ledergruppen, men samboeren hans er også lærer på skolen, så det gikk ikke, sier Kaj Klint Pedersen.
For skoleåret 2025/26 er dette endret. Nå utføres oppgavene av en leder som er fullverdig medlem av ledergruppen, men som også underviser.
-Det er lettere å skape sammenheng og koordinere oppgavene når vedkommende deltar i ledelsesmøtene, sier Kaj Klint Pedersen.
Å gå 15 prosent ned i arbeidstid tilsvarer i Danmark omtrent en ukentlig fridag og så begynne litt senere noen av de andre dagene. Men slik er ikke virkeligheten, understreker Kaj Klint Pedersen. Han må ta fri «når det passer» som han sier. Derfor må han være svært fleksibel og samtidig og holde god oversikt over hvor mye han faktisk arbeider.
-For første gang i hele mitt yrkesliv registrerer jeg all min arbeidstid. Det har jeg aldri gjort før, verken som lærer eller som leder, sier Kaj Klint Pedersen.
-Men man må passe på at det ikke sklir helt ut. Det kan oppstå noe som gjør at jeg må trå til. Det skjedde for eksempel i fjor høst, da det dessverre var en av våre kolleger som ble syk og døde. Så da jobbet jeg fulltid eller mer i en periode, sier han.
Det betydde at han har vært nødt til å ta ut mye avspasering gjennom våren, for som han sier:
-Det står ikke idiot på ryggen min. Når jeg selv betaler for min reduserte tid, da må jeg også overholde den.
At han har vært for mye borte fra jobb i løpet av våren, har ikke vært hensiktsmessig, erkjenner han:
-Slik skal det ikke være. Det er nødvendig å være til stede og kjenne på stemningen på en arbeidsplass. Det tenker jeg er veldig viktig. Men dette er et prøveår. Det vil du også få høre når du snakker med ledergruppen min. Det er noen ting vi må gjøre annerledes neste år. Vi har blitt klokere, sier han.
En betingelse for at Kaj Klint Pedersen ville stille opp til intervju, var at ledergruppen hans også skulle bli hørt. Derfor har han invitert et par av mellomlederne, som har et kritisk syn på ordningen, inn på hjørnekontoret i siste del av samtalen vår.
Annette Knüppel, som er administrativ avdelingsleder, legger ikke fingrene imellom når hun og assisterende rektor Thomas Reitz Larsen har tatt plass ved møtebordet og blir spurt om hva de tenker om at deres øverste skoleleder har redusert arbeidstid:
-Det er en veldig dårlig idé. Vi ønsker Kaj alt godt, men for skolen og for ledergruppen er det en veldig dårlig idé. Vi savner ham her, erklærer hun.
Assisterende rektor Thomas Reitz Larsen er ikke like kontant:
-På en måte tilkommer det verken meg eller Annette å blande oss i Kajs ansettelse og arbeidstid, og jeg synes i bunn og grunn at det er flott at man også som toppleder har mulighet til å ha en arbeidstid som er noe annet enn 100 prosent, sier han og fortsetter:
-Men det er klart at vi var bekymret for hva som skulle skje med de oppgavene som Kaj ikke løste. Den ledelsestiden som Kaj har gått ned er riktig nok lagt over på en annen, men det er bare ikke helt det samme, for Kaj er Kaj, og Kaj er vår leder. Og hva med det lederansvaret han har som øverste leder i vår ledergruppe? Så for meg handler det ikke så mye om at det er noen oppgaver som blir løst av en annen. Det finner vi ut av. Det er mer den daglige driften og flyten i ledergruppen som jeg opplever kan være utfordrende når Kaj er borte.
Skoleleder Kaj Klint Pedersen fra Pilegårdskolen på Amager.
FOTO: HUNG TIEN VU
Annette Knüppel ser også at det er positive ting med ordningen, understreker hun.
-Det signaliserer at det også finnes noe som heter privatliv, og at man kan jobbe deltid også som leder. Det synes jeg er veldig positivt, for det gjør noe med kulturen. Men vi er et lederteam som er veldig avhengige av hverandre og som sparrer mye med hverandre. Det gjelder ikke bare på møtene våre, men også i det daglige. Vi går inn og ut av hverandres kontorer og får avklart mye der og da. Så det er klart at hvis det plutselig er både en onsdag, en torsdag og en fredag i uken hvor Kaj ikke er her, da er det litt mye, sier hun med tydelig referanse til vårens avspasering.
Kaj Klint Pedersen innvender at det heldigvis ikke har skjedd så ofte at han har vært borte flere dager på rad. Han har dessuten stor tillit til at lederne hans kan ta gode beslutninger, selv om han ikke er til stede. Og hvis det er noe de er usikre på, er han aldri lenger unna enn en telefonoppringning, påpeker han. Til slutt minner han om at han også kan være borte av andre grunner:
–De andre er veldig, veldig kompetente og kan helt klart styre skuta selv om jeg skulle være borte i lengre tid. Det fungerer jo selv om vi noen ganger tar en sjette ferieuke eller er på kurs eller etterutdanning. Hvis jeg tok en master, ville jeg risikere å måtte være borte veldig lenge over flere år. At jeg jobber redusert er ikke så veldig annerledes, sier han.
De to mellomlederne er til tross for kritikken også enige om at de heller vil at Kaj Klint Pedersen jobber deltid enn at han slutter helt som skoleleder, hvis det var alternativet.
Men selv om han ikke er helt enig i at det er så stor forskjell på før og nå, gjentar Kaj Klint Pedersen at skoleåret 2024/25 har vært et «prøveår», og at det er ting han kunne ha gjort annerledes:
-I starten sa jeg til teamet mitt at jeg ville sørge for å ta fri når det hadde minst betydning at jeg var borte, forteller han og erkjenner at det nok var litt for optimistisk.
-Vi burde nok ha snakket litt mer om det. For eksempel hva vi gjør hvis ting skjer og arbeidsoppgavene plutselig vokser. Og vi kommer også til å koordinere oss mer, slik at jeg for eksempel ikke tar fri en onsdag hvis Thomas gjerne vil ha hjemmekontor den dagen, og så videre.
Ledergruppens skepsis får imidlertid ikke rektoren til å endre mening, for den reduserte arbeidstiden har hatt en positiv effekt:
-Det har helt klart gitt meg flere krefter, slik at jeg er opplagt hele uken og ikke ligger utslitt sofaen når jeg kommer hjem på fredag ettermiddag, sier han.
De ekstra kreftene bruker han blant annet på barnebarn og trening, og han har fått mer overskudd til å være sosial. Det er han sikker på er bra også for skolen, ikke bare for han selv. Så med mindre han blir tvunget til det, tviler han på at han kommer til å jobbe fulltid igjen så lenge han er på arbeidsmarkedet. Og hvor lenge det blir, har han ikke bestemt.
-Jeg fortsetter så lenge jeg synes det er gøy. Og om det er til jeg er 66, 67 eller 68, det vet jeg ikke.
Pilegårdskolen er den største skolen i Tårnby kommune i Danmark. Det er den kommunen hvor Københavns hovedflyplass Kastrup ligger, og hvor Øresundsbroen til Malmø i Sverige starter. Skolen har 1 153 elever, 185 medarbeidere og 50 klasser fra 0. til 9. klasse.
Flat struktur
Det er ulike måter å organisere arbeidet og organisasjonen på. Noen legger bedre til rette for et fleksibelt arbeidsliv enn andre. På Pilegårdsskolen samarbeider ledergruppen om å løse oppgaver. Hvis man har en altfor hierarkisk struktur, er det vanskeligere for en skoleleder å ha redusert arbeidstid, mener Kaj Klint Pedersen.
Erfaring
Kaj Klint Pedersen over flere år «øvd seg på å komme ned på et mer rimelig nivå» når det gjelder arbeidstid. Hvis man er vant til å jobbe 45-50 timer i uken eller mer, vil forskjellen muligens være for stor.
Ikke et soloprojekt
Kaj Klint Pedersen understreker at det ikke er et soloprojekt å gå ned i tid. Det er viktig at det er avstemt med ledergruppen, og at fungerer for hele ledergruppen og for skolen. I skoleåret 2025/26 vil han planlegge og koordinere enda mer med sitt team enn han har gjort hittil.
Ekstra ledelseskapasitet
For å unngå å gjøre like mye som før, men med mindre tid til rådighet, har Pedersen outsourcet noen konkrete lederoppgaver til resten av ledergruppen. For å unngå ekstra arbeid for ledergruppen, har en av lærerne fått lederoppgaver tilsvarende rektors reduserte arbeidstid.
Kommunikasjon
Det er viktig å kommunisere når man er fysisk til stede og når man ikke er det – også overfor det øvrige personalet. Det krever tilvenning at skolelederen ikke alltid er til stede, men det er alltid noen man kan hevende seg til ved behov – og slik har det ifølge skolelederen alltid vært.
Delegasjon av beslutningskompetanse
Når skolelederen ikke er der, må andre kunne ta beslutninger, men ifølge Kaj Klint Pedersen er dette noe de har jobbet med i flere år.
Ni av ti barnehage- og skoleledere svarer at de ofte har for mye å gjøre. Ny rapporten peker på en arbeidshverdag preget av høy arbeidsbelastning, høyt tempo og mange parallelle oppgaver.
I disse dager gjennomføres det en oppfølging av fjorårets kartlegging som foretas av forskningsprosjektene LIFE og HeaLS. Målet er å få bedre kunnskap om hvordan folkehelse og livsmestring forstås og praktiseres i skolen, og hvordan ulike måter å jobbe på henger sammen med elevers trivsel, læringsmiljø og skoleløp.
De første skattemeldingene for 2025 er nå sendt ut. Betaler du fagforeningskontingent, kan du trekke fra opptil 8 250 kroner i skattepliktig inntekt. Sjekk skattemeldingen din for å være sikker på at fradraget er riktig registrert.