Ny forskning ved Umeå universitet i Sverige har undersøkt hvorfor det er så mange rektorer og andre skoleledere som velger å slutte i jobben. Resultatene, er basert på en omfattende studie med nesten 2 000 svenske skoleledere, og viser at arbeidsmiljø og organisering har en avgjørende betydning.
Tekst: Charlotte Ståhl, kommunikasjonsrådgiver ved Umeå universitet
Tobias Richard, som fredag 3.oktober skal disputere med sin doktorgrad innen skoleledelse ved Umeå universitet, viser i sin forskning at arbeidsmiljø og organisatoriske faktorer er viktige årsaker til at skoleledere ønsker å slutte i jobben.
Han påpeker at det i rekrutteringsprosesser ofte fokuseres på å finne «rett person» for jobben, men forskningen viser at det i større grad er arbeidsmiljøet og støtte fra overordnede som avgjør om ansatte velger å bli i jobben som skoleleder. Dette gjelder uansett om de jobber som ledere i barnehager, i grunnskolen eller i videregående skole.
En annen sentral faktor er de emosjonelle og kvantitative kravene som skoleledere stilles overfor. Ledere i skolesektoren må ofte håndtere kompliserte oppgaver og sterke følelser, samtidig som de opplever at de ikke har tilstrekkelig tid til å løse oppgavene. De som opplever høye emosjonelle og kvantitative krav, vil i større utstrekning forlate jobben.
Som nevnt viser også Richards forskning at støtte fra ledelsen har stor betydning. Skoleledere som opplever at deres ledere lytter aktivt og gir emosjonelle støtte, samtidig som de gir tydelig retning, har mindre ønske om å slutte.
– De skolelederne som i større grad opplever at de har kontroll over sin egen arbeidssituasjon, at de kan påvirke sin egen kalender og hvordan de prioriterer arbeidsoppgavene, vil i mindre grad slutte i jobben enn de som ikke har denne muligheten, påpeker han.
En konklusjon er altså at større fokus på arbeidsmiljø og lederstøtte kan medføre at færre skoleledere slutter. Stabilitet er viktig både for elever og lærere.
– Et kjennetegn for skoler som ikke fungerer, er hyppige lederbytter. Da får organisasjonen aldri anledning til å stabiliseres og utvikles. Dette er noe jeg ønsker å bidra til å forhindre, sier Tobias
Avhandling med den svenske tittelen: : Sveriges skolledaromsättning: En studie om varför nya skolledare byter arbete (Engelsk titel: School Leader Turnover in Sweden: A Study of Why Novice School Leaders Leave Their Jobs)
Tobias Richard, Sociologiska institutionen forsvarer sin dokotorgrad fredag 3.oktober 2025. kl 1315- 1500.
Välkommen att följa disputationen via Zoom
https://umu.zoom.us/j/66326856413
Forskning viser at det er arbeidsmiljøet og støtten som leder får som avgjør om skoleledere blir eller slutter.
Tobias forsvarer doktorgraden fredag 3.oktober
Avhandling med den svenske tittelen: : Sveriges skolledaromsättning: En studie om varför nya skolledare byter arbete.
Med engelske tittel: School Leader Turnover in Sweden: A Study of Why Novice School Leaders Leave Their Jobs.
Tobias Richard, Sociologiska institutionen forsvarer sin dokotorgrad fredag 3.oktober 2025. kl 1315- 1500.
Her ser du arrangementet: https://www.umu.se/kalender/tobias-richard—sociologi_12115629/
Välkommen att följa disputationen via Zoom
https://umu.zoom.us/j/66326856413
Les forskningsrapportene til Skolelederforbundet som har samme type funn.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.