Skolelederforbundet har deltatt i både skriftlig og muntlig høring på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen. Budskapet er tydelig: Skal samfunnet lykkes med inkludering, arbeidskraft og beredskap i årene framover, må kommunene ha rammer som gjør det mulig å prioritere barn og unge.
Hver vår legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett (RNB), som er en oppdatering av statsbudsjettet for inneværende år. Samtidig legges kommuneproposisjonen fram. Den sier noe om regjeringens planer og økonomiske rammer for kommunesektoren det kommende året.
For kommunene handler dette om hvor mye handlingsrom de får til å prioritere tjenester som barnehage, skole og SFO. Derfor er disse prosessene avgjørende også for ledere i oppvekstsektoren.
Les høringsinnspillene våre her:
Høringsinnspill til Prop. 94 S (2025-2026) Kommuneproposisjonen 2027
Skolelederforbundet har sendt inn skriftlig høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett og deltatt i muntlig høring på Stortinget om kommuneproposisjonen.
I høringsinnspillet til revidert nasjonalbudsjett understreket vi at barnehager og skoler må forstås som samfunnskritisk infrastruktur. Oppvekstsektoren handler ikke bare om utdanning, men også om inkludering, sosial stabilitet, demokratisk deltakelse og framtidig arbeidskraft.
Vi viste også til forskning som peker på at selv små forbedringer i skolen kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Ett prosentpoeng høyere fullføring i videregående opplæring er anslått å gi en årlig gevinst på om lag 1,7 milliarder kroner.
Under den muntlige høringen om kommuneproposisjonen løftet vi fram hvordan den økonomiske situasjonen allerede påvirker hverdagen i sektoren.
Mange kommuner kutter i lederstillinger og støttefunksjoner for å håndtere økonomien. Innsparingene rammer barnehager, skoler og SFO gjennom færre voksne rundt barna, mindre tid til oppfølging og større belastning på dem som står igjen.
Vi viste også til forskning fra Utdanningsdirektoratet som dokumenterer høyt arbeidspress, omfattende oppgaver og mindre tid til ledelse og oppfølging for ledere i barnehage og skole.
Skolelederforbundet understreket at dette ikke bare handler om arbeidsbelastning for ledere. Det handler om kommunenes kapasitet til å oppfylle lovpålagte oppgaver og gi barn og unge den oppfølgingen de har krav på.
Skolelederforbundet mener investeringer i oppvekstsektoren må ses som langsiktige investeringer i samfunnets bærekraft og robusthet.
Når kommunene får stabile og forutsigbare rammer, gir det større mulighet til å prioritere tidlig innsats, gode læringsmiljøer og tett oppfølging av barn og unge. Det er avgjørende både for inkludering, gjennomføring i utdanning og framtidig tilgang på arbeidskraft.
Vi håper derfor at Stortinget ser behovet for å styrke kommunenes handlingsrom og sikre tilstrekkelig kapasitet i barnehage, skole og SFO.
For barn og unge trenger voksne som har tid og mulighet til å følge dem opp. Og samfunnet trenger robuste oppvekstmiljøer som kan forebygge utenforskap og bidra til at flere fullfører utdanning og kommer i arbeid.
Lederen i Trøndelag fylkeslag inspireres av fellesskapet, engasjementet og samholdet i forbundet. Hos dem jobber de med å styrke kommunikasjonen mellom lokallagene og fylkesstyret og utvikle organisasjonen i en enda mer profesjonell retning.
For ein del år tilbake hadde me besøk av professor Gordon Stobart, i regionen min. Me deltok i satsinga «Vurdering for læring» og han hadde fagdag for lærarane våre.
Ved Årås skule i Austrheim har kommunen, skolen, PPT og IMTEC arbeidet tett over tid for å styrke kvaliteten i det ordinære opplæringstilbudet. Erfaringene viser hva som skjer når systemet rundt elevene faktisk henger sammen, og hva som skal til for å få det til.