Reforhandling av SFS 2201, særavtalen som regulerer arbeidstid for barnehager, skolefritidsordninger og familiebarnehager er ferdig torsdag 18.12. Skolelederforbundet og KS er enige om en ny arbeidstidsavtale i barnehagene og SFO. Skolelederforbundet er skuffet over at KS ikke viser vilje til å prioritere ledelse i barnehage og SFO. (Se protokollen her)
Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende viktig for at barna våre skal ha trygge og gode barnehager og skolefritidsordninger, derfor har Skolelederforbundet i disse forhandlingene vært tydelige i våre krav for å sikre lederressursene.
–Vi er svært bekymret for utviklingen der lederressursene i barnehage og SFO stadig reduseres, og ledere får ansvar for flere enheter uten at ressursene følger med. Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende for å sikre gode og trygge tilbud til barna, derfor gikk vi inn i forhandlingene med tydelige krav, sier påtroppende leder, Mona Søbyskogen, Skolelederforbundet
Det må satses på ledere og økt ledelsesressurs i barnehage og SFO. Skolelederforbundet gikk inn i forhandlingene med krav om at lederressurs skal bli tydeligere i avtalen, en sikring av minimumsresurrs til ledelse og harmonisering av føringer for ledelse i barnehage og SFO.
Forbundet er bekymret over utviklingen der lederressursen blir redusert, barnehageledere blir pålagt å lede flere barnehager. Skolelederforbundet er skuffet over at det ikke ble gjennomslag i forhandlingene for dette.
Skolelederforbundets krav ble avvist. Det vil si avtalens punkt 3.1.1 (bestemmelsen for styrer/leder i barnehage) og 3.1.2 (bestemmelsen om leder i skolefritidsordningen)
-Skolelederforbundet har vært tydelige i kravene våre om å styrke og tydeliggjøre lederressursen i avtalen, men dessverre ble våre krav avvist av KS. Vi vil fortsette å jobbe for at ledere får de rammevilkårene de trenger for å utøve god pedagogisk ledelse og sikre kvaliteten i barnehage og SFO, sier påtroppende leder Mona Søbyskogen.
Forhandlingsdelegasjonen til Skolelederforbundet.
Endringer i avtalen:
Presisering i punkt 3.2, Pedagogisk personales planlegging blir i ny avtaletekst spesifisert til å omhandle planlegging av pedagogisk arbeid (gammel tekst sa planlegging og for- og etterarbeid)
Presisering i punkt 3.3.2, øvrig personell i barnehages tid til tilrettelegging/planlegging. Ny avtaletekst sier tid til planlegging/samarbeid
Presisering i punkt 3.3.3, øvrig personell i skole får samme endring fra tilrettegegging/planlegging til planlegging/samarbeid.
Liten justering i punkt 4, særbestemmelser for familiebarnehage: justert sum for kompensasjon for kost/slitasje i hjem for familiebarnehage (fra 1465 til 1555)
Endringer i protokollteksten:
Punkt b: skal inkludere medarbeideres første arbeidsår for å bidra til å rekruttere og beholde i barnehagene.
Punkt c: SFO og skole, planleggingstid: Partene skal lokalt hvert år vurdere hva nødvendig tid til samarbeid, planlegging og tilrettelegging er….
Punkt d: Enighet mellom partene å samarbeide om forbedring av veilederen til særavtalen i tariffperioden. Særlig løftes behovet for å klargjøre forholdene rundt lønnstrekk for medarbeidere som følger skoleåret.
Relaterte artikler
Det er elevene som taper, hvis lærernormen ryker
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Podkast: Fritaksretten i skolen – Hva kan elever og foreldre kreve?
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Hvorfor er det skoler og barnehager som må betale prisen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.