Skole 4.0 – fire råd for digital kompetanseutvikling
Øysten Gilje er faglig leder for FIKS og Professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. Han har arbeidet med læring og teknologi i og utenfor skolen siden han begynte på sin doktorgrad i 2004. Før det arbeidet han flere år i skolen og som journalist i NRK. Som leder av FIKS (Forskning innovasjon og kompetanseutvikling i skolen har han de siste fem årene samarbeidet med lærere og skoleledere over store deler av Østlandet. Hans siste bok, gitt ut i april 2022, heter: Læringsidentitet – Elevmedvirkning i den digitale skolen.

Skole 4.0 – fire råd for digital kompetanseutvikling

I løpet av de siste fem år har grunnskolen blitt digitalisert og lærere og skoleledere har gjort erfaringer i den digitale hjemmeskolen som det er lurt å ta vare på. Hvordan bygger du som skoleleder digital kompetanse på en skole der alle jobber på sin egen skjerm?

Å rapportere tall i grunnskolens informasjonssystem (GSI) er kanskje ikke den oppgaven du som skoleleder synes er mest interessant. Men, trolig har du i høst, som i fjor, lagt merke til en ny opplysning du nå er bedt om å rapportere. Hvor mange digitale enheter har skolen og hva slags type? Bruker elevene nettbrett, Chromebook eller en bærbar PC? Med andre ord, er dere en Apple, Google eller Microsoft-skole? Spørsmål om å arbeide på ulike plattformer skal vi komme til.

For oss forskere er jobben du og kollegaene dine har gjort med GSI gull verdt. Det siste året har vi fått en unik innsikt i grunnskolens digitale grunnmur. I følge Utdanningsspeilet 2022, som bygger på GSI, var en-til-en dekningen på 98 prosent i ungdomsskolen, 90 prosent på 5. – 7. trinn og om lag 80 prosent på 1. – 4. trinn høsten 2021. iPad er mest brukt på 1. til 4. trinn, mens PC er mest brukt på ungdomsskolen. Google – kommuner som velger Chromebook har ofte det på alle trinn.

Det er lenge side skoleledere har blitt spurt om digitalisering i GSI. Og da de ble samlet inn sist, i 2012, ga de endelige prosenttallene på dekningen lite mening. Nesten ingen skoler hadde gitt en digital enhet til hver elev. Fra og med 2013 til og med 2020 ble det ikke samlet inn noen tall som kunne gi en nasjonal oversikt over digital utvikling av en-til-en klasserommet. Samtidig er det grunn til å tro at var i disse årene de fleste skoler fikk en-til-en dekning. Så, hva vet vi egentlig om utviklingen i disse årene? Om du har vært med i ti år, hva er din skoles digitale utvikling? Hvilken plan har din skole for å bygge læreres og elevers digitale kompetanse?

Digitaliseringen i fire faser?

Vi må første se oss litt tilbake. Jeg tror vi kan dele digitaliseringen i fire faser. I arbeidslivet er ofte begrepet Industri 4.0 brukt i vår digitale tidsalder der vi står midt oppe i den fjerde industrielle revolusjon.[i] Kan grunnskolens digitalisering deles inn i fire faser? Og hvorfor er vi nå i den fjerde? La oss se nærmere på siste drøye 20 årene.

Digital skole 1.0 kan regnes fra 1999/2000 til Kunnskapsløftet blir innført i 2006 og Skole 2.0 fra Kunnskapsløftet til 2013. Men det er i årene 2014 til 2020 at digitaliseringen av grunnskolen skaper grunnlag for revolusjonerende endring. Før vi kommer til fire råd for Skole 4.0, vil jeg gjerne vise deg hvorfor jeg har gjort denne inndelingen.

Skole 1.0: Optimistisk utprøving

For å forstå digitaliseringen i skolen må vi ha noe innsikt. Ikke bare tilfeldig på en skole, eller en kommune, men helst ha representative undersøkelser på nasjonalt nivå. I årene fra 2000 til 2005 starter arbeidet med slike undersøkelser i Norge. Den første såkalte Monitor undersøkelsen der både elever (n=4362), lærere (n=984), rektorer (n=244) og foreldre (n=480) blir spurt, gjennomføres for 20 år siden (2003). I ti år var det god respons på disse undersøkelsene som ble gjennomført hvert annet år (2003, 2005, 2007, 2009, 2011 og 2013).

I tillegg ble det gjennomført en rekke delprosjekter samlet i prosjektet PILOT  (Prosjekt, Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi). Disse hadde en prislapp på nærmere 60 millioner (1999-kroner). 120 grunnskoler og en rekke videregående skoler deltok i en satsing, og mange skoler fikk tildelt IKT-utstyr og relativt vide rammer for å utvikle pedagogiske og organisatoriske muligheter. Slik skulle utviklingen skapes nedenfra, i en slags «bottom-up» utvikling. Konklusjonen i prosjektet virker kanskje selvfølgelig for en skoleleder i dag: «Skoler som arbeider systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT» (Erstad, 2004)[ii]. Og i anbefalingene fra rapporten ble det påpekt et behov for «å satse mer tydelig på skoleledere i utviklingen av IKT i skolen» (Erstad, 2004). I Skole 1.0 fikk vi et bredt kunnskapsgrunnlag, men kanskje var det i for stor grad preget av en optimistisk og bred utprøving i en skole der svært få elever i det hele tatt brukte noe tid foran skjermen dersom de ikke var med i et forskningsprosjekt. Hva skjedde så?

Skole 2.0: Økte skiller og begrepsforvirring

Fra om lag 2006 til 2013 skjer det to viktige endringer. Alle elever i videregående skole får gjennom ulike ordninger i fylkeskommunene sin egen digitale enhet, og de omtalte Monitor-undersøkelsene fra 2007, 2009 og 2011 viser at tiden foran skjermen øker betraktelig i videregående skole sammenlignet med barne- og ungdomsskole. Færre elever oppgir at de aldri bruker datamaskiner i grunnskolen. Samtidig sier kun en av fem elever på 7. og 9. trinn (4. trinn ble ikke spurt før i 2019) at de bruker datamaskin mer enn fire timer pr uke.

Selv om det er lite bruk, blir det digitale inkludert i utdanningspolitikken i det «å bruke digitale verktøy» blir innført som en del av Kunnskapsløftet (2006). Denne inkluderingen virker først ganske forvirrende. Det viser evalueringen av LK06 og senere artikler.[iii] Også i spørreundersøkelser blir det påpekt at digitale ferdigheter er uklart definert og at innføringen av digital kompetanse går for sakte.[iv] Først i 2012 kommer det et rammeverk for de grunnleggende ferdighetene, der digitale ferdigheter blir definert i fire temaområder med tilhørende nivåer.

Skole 3.0: Stor lokal utvikling, liten nasjonal oversikt

I neste fase skjer det mye lokalt, med overraskende lite nasjonal oversikt. Fra og med skoleåret 2014/15 piloterer en rekke kommuner ordninger med en digital enhet til hver elev. Det er kommunene, skoleeier sammen med sine skoleledere og egne grupper med digitale fyrtårn/veiledere/pedagoger som holder i rattet. Og det er i denne perioden, fra 2014 til 2020 at de fleste elever i grunnskolen får sin egen digitale enhet.

Denne lokale implementeringen av en-til-en blir i svært liten grad fanget opp nasjonalt. Verken skoleeier eller skoleleder blir bedt om oversikter fra og med 2013 til og med 2020. I samme periode skifter de store Monitor-undersøkelsene tempo. Etter å ha kommet annethvert år fra 2003 til og med 2013, kommer det kun én liten rapport på seks år. Monitor 2016 gjennomføres kun på barneskolen (1520 elever på 7. trinn). I tillegg deltar 135 lærere og 106 skoleledere. I 2018 blir Senter for IKT i utdanningen fusjonert med Utdanningsdirektoratet.[v] Og året etter gjennomfører SINTEF Digital undersøkelsen Monitor 2019. Undersøkelsen får, som i 2011 sist, godt med respondenter som fordeler seg mellom 3500 elevsvar, 155 svar fra skoleledere og 338 lærersvar. Men, etter at den deskriptive rapporten blir levert høsten 2019 blir det ikke gjort noen videre analyser av materiale. Kort tid etter blir alt annerledes.

Ekspressdigitalisering med lukkede skoler

Hvordan var en-til-en dekningen i grunnskolen da skolene stengte dørene i midten av mars 2020. Trolig var den ganske varierende. På de høyere trinnene på barneskolen og i ungdomsskolen har en stor majoritet av elevene egen digital enhet. 16. mars 2020 hadde Feide over 1, 75 millioner innlogginger på en dag! Samtidig opplever mange foreldre at læreren har lite kontakt med elever, særlig på de laveste trinnene på barneskolen. Men, trolig opplever lærere å øke sin digitale kompetanse gjennom disse to årene mer enn de har gjort gjennom hele sin karriere så langt. Så hvor er vi ved inngangen til fase fire i digitaliseringen av norsk skole?

GrunnDig-prosjektet – et grunnlag for Skole 4.0

Prosjektet Digitalisering i grunnopplæringen, GrunnDig, er et oppdrag som Kunnskapssenteret for Utdanning ved Uniersitetet i Stavanger har gjort for Utdanningsdirektoratet i 2022. Rett før jul kommer rapporten som både analyserer digitaliseringen slik den fremstår i utdanningspolitikken og i tillegg går gjennom internasjonal forskning om digitaliseringens konsekvenser for undervisning og læring. I prosjektet er det også utviklet en ny spørreundersøkelse der over 2400 lærere deltok, trolig det høyeste antall lærere noensinne i en undersøkelse som kun handler om digitalisering. Også skoleledere deltar.

I hovedsak viser svarene fra lærerne at de opplever at de har middels til høy digital kompetanse, og de er også positive til digitaliseringen i skolen. Samtidig viser undersøkelsen at de er delte i synet på kvaliteten av det lokale utviklingsarbeidet om digitalisering. De ønsker seg gode støttestrukturer for å kunne utvikle seg som lærere i en digital skole, og det er også skolelederne som har svart enige i.

Fire råd og temaer for Skole 4.0

Med en tilknytning til Kunnskapssenteret i Stavanger har jeg det siste året vært så heldig at jeg har fått deltatt i GrunnDig-prosjektet. Samtidig har jeg som faglig leder i FIKS arbeidet med en rekke kommuner om nettopp digitalisering de siste fire årene. Med stor respekt for alt det gode utviklingsarbeidet som utføres på store og små skoler i hele landet, våger jeg med frampå med fire problemstillinger som jeg tror vil prege digital Skole 4.0:

1.

Lag gode systemer for den lokale digitale kompetansen som finnes i kommunen og på skolen. Dette må diskuteres der dere ledere samles, og det bør gjerne settes av god tid. Hvor mange digitale veiledere/pedagoger har dere? Hvordan kan disse organiseres? Finnes det andre dyktige lærere som kan drive dette utviklingsarbeidet på tvers av skoler? Mine erfaringer med 35 gode digitalpedagoger i Larvik kommune viste at disse i løpet av et år fint kunne lage workshoper for 19 skoler og 500 lærere, godt beskrevet i Larvikmodellen.[vi]

2.

På egen skole, undersøk om lærerne bruker skolens plattform på samme måte. Har dere sentralt satt opp Teams og OneNote, eller lignende systemer, eller har lærerne sin egen private praksis? I hvor stor grad har dere etablerte lik praksis slik at elevene opplever at organiseringen er lik på tvers av fag og trinn?

3.

La lærere diskutere vurdering og digitalisering. Sett av tid til å diskutere hvordan digitaliseringen endrer det å vise kompetanse i fag. Se på hvordan arbeid med elevens digitale kompetanse og det nye kompetansebegrepet er to sider av samme sak. Still dette spørsmålet til profesjonsfellesskapet: Hvordan mener du at elevene i dine fag best mulig kan vise sin kompetanse ved hjelp av den programvaren de har på sine digitale enheter? (Dette punktet lover jeg å komme tilbake til i mitt neste bidrag høsten 2023).

4.

Og sist, men ikke minst. Hvordan håndterer du lærernes ulike tilnærming og bruk av teknologi i undervisningen. Mange lærere og skoleledere har spurt meg om hva som er best. Papir eller skjerm, trykte eller digitale læremidler? I møte med ulike fag og lærere er det viktig å skape en variasjon i både papirbaserte og digitale læremidler. Her finnes ingen fasit. Hvordan samtaler dere skoleledere om trykte og digitale læremidler i skolen? Hvilket handlingsrom har du som skoleleder for å la lærere ha større medbestemmelse i valg av læremidler? Og hvor stor grad av frihet kan lærere gi elevene i å velge digitale ressurser, arbeidsformer, vurderingsformer og ikke minst hvordan de ønsker å uttrykke seg?[vii]

Sluttrapporten fra GrunnDig inneholder ikke fullstendige svar på disse fire områdene, men viser både fram hva vi nå vet fra internasjonal forskning og ikke minst hva lærere og skoleledere synes om digitaliseringens fjerde fase. Både på Utdanningsdirektoratet sine nettsider, Kunnskapssenterets nettsider og FIKS sine nettsider vil du finne mer om prosjektet nøyaktig på samme tid som du får dette bladet i hånda.

God lesning – og lykke til med skoleutvikling i den digitale revolusjonen!

 

(Artikkelen er tidligere publisert i Skolelederen nr. 8/2022).

 

Fotnoter:

[i] Begrepet The Fourth Economic Revolution ble lansert på verden økonomiske forum i Davos tidlig i 2016 av Klaus Schwab som senere har gitt ut en bok med samme tittel.
[ii] Det var Ola Erstad ved UiO som hadde ansvar for sluttrapporten som bygde på en rekke delprosjekter. Referanse: Erstad, O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Rapport fra forskningen i PILOT 2000-2003. ITU. UiO.
[iii] Evalueringen av Kunnskapsløftet har et eget kapittel om grunnleggende ferdigheter for den som er interessert: Ottesen, E. (2013). Grunnleggende ferdigheter og individuell vurdering-mellom regulering og profesjonsmakt. In B. Karseth, J. Møller, & P. Aasen (Red.), Reformtakter-om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen (s. 119-132). Universitetsforlaget. I tillegg ble det laget en artikkel i forbindelse med forskningsprosjektet Ark&App noen år senere, som påpekte noe av den samme begrepsforvirringen: Rødnes, K. A., & Gilje, Ø. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter – hva vet vi og hvor går vi? Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(3), 201-213.
[iv] Dette står både i beskrevet i ICILS 2013 Læring av IKT og i Monitor 2013. Se: Hatlevik, O. E., & Throndsen, I. (Eds.). (2015). Læring av IKT – Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Universitetsforlaget.
[v] Utdanningsdirektoratet skiftet samtidig navn og heter fra 1. januar 2018: Utdanningsdirektoratet – Direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT.
[vi] Larvikmodellen finner du enklest ved å google selve ordet. Den er også beskrevet på side 165 i Med videre betydning  (2022:13), en NOU som ble levert i slutten av september.
[vii] Du kan lese mer om Frihetsgrader i det siste kapittelet av boka Læringsidentitet – Elevmedvirkning i den digitale skolen gitt ut på Universitetsforlaget i 2022.

Relaterte artikler

Velkommen til en helt ny og litt annerledes skole

I august 2023 kan rektor Anita Ingebrigtsen Fredriksen ønske velkommen til nye Søgne videregående skole. Med fire ganger så mange elever, fem nye programfag, en helt ny ledergruppe, 60 nyansatte og samlokalisering med Tangvall ungdomsskole, kulturskolen, idrettsetaten og fritidsetaten er det mye som skal på plass.

Skolelederen

– Hos oss skal alle oppleve mestring når de begynner på skolen.

Ingen barn skal oppleve at de ikke mestrer skolen når de begynner på Mosby oppvekstsenter. Derfor er det viktig å bygge en solid grunnmur med gode og trygge relasjoner, mener rektor Karin Stenslund. På hennes skole er lek og lekende læring en viktig del av skoledagen.

Aktuelt | Skolelederen

Mobbing oppstår i fellesskap og er ikke et individuelt fenomen

Mobbing er ikke bare at en elev plager en annen elev. Mobbing er et sosialt fenomen som får individuelle konsekvenser. Skoler motarbeider mobbing ved å skape gode læringsfellesskap.

Skolelederen