Publisert 21.09.21 | Nore Wadsten

På leting etter pandemiens fotavtrykk

På pandemiens oppløpsside trer en tydelig fortelling frem. Uten oppofrende ledere og ansatte i skolen hadde skadevirkningene blitt enda større.

Tekst og foto: Nore Wadsten

I sommer la Skolelederen ut på en slags «Tour de skoleleder» for å møte medlemmer i feriemodus. Målet med reisen var å forsøke å finne svar på et spørsmål vi i redaksjonen flere ganger har stilt oss det siste året. Hva gjør egentlig en pandemi med mulighetene for ledelse – og med lederen selv? Intervjuene har tidligere vært publisert på Facebook og det følgende er et redigert utdrag av intervjuene.

Læring under utrygghet

Tone Sandvik

På feriestedet Heieren utenfor Hønefoss møtte vi rektor Tone Sandvik ved Hov ungdomsskole.

– Min største frykt som leder under pandemien var at skolen bare skulle bli oppbevaring. At vi bare har elevene på skolen uten at vi egentlig har hatt godt nok fokus på læringstrykk. Lærerne må være trygge for å ha ambisjoner på elevenes vegne. Om de voksne er utrygge klarer vi ikke det, sier Sandvik.

I arbeidet med å trygge de ansatte merket Sandvik at det var det en utfordring å vite hvor robust den ansatte var og hvor vedkommende sin tålegrense gikk.

– Jobben min er jo å legge til rette for at de skal kunne gjøre en god jobb innenfor gode rammer, da er det viktig å vite hvor grensene går. Det samme gjelder for kunnskapsnivået om elevgruppa; hvem er det som ikke kan være hjemme, hvem bør være på skolen når de andre er hjemme, hvem er det vi ikke klarer å se? Det er noe med å ha gode nok verktøyer som skole til å klare å kartlegge, slik at vi har fersk informasjon til enhver tid om elevene våre. Det har vært den største utfordringen, har jeg hatt nok informasjon og kunnskap til å lage de gode rammene, når de ytre rammene har vært opplevd som mer uforutsigbare.

Ledelse i lagtempo

John Inge Skaardal

Viktigheten av å ta godt vare på laget, er en erfaring som også undervisningsleder John-Inge Skaardal ved Fredrik II VGS i har kommet frem til i løpet av pandemien.

– Jeg er imponert og litt rørt over kollegaene mine sin innsats under pandemien. I år har vi virkelig fått bekreftet at ledelse handler om lagspill. Slagordet i ledergruppa vår er: «På Fredrik II kjører vi lagtempo» Det gir nødvendig trygghet og skaper rom for å være kreativ og skape pedagogisk innovasjon.

Selv om Skaardal vedgikk at pandemien først og fremst har vært en tragedie, så har den også skapt mye som han og ledergruppen vil ta med videre.

– Vi oppnår store ting når vi jobber sammen. Jeg tror vi kommer ut av pandemien som et mye bedre lag.

Hva har vært den største utfordringen du som leder har stått i dette året?

– Den største utfordringen har helt klart vært all usikkerheten og informasjonsstrømmen rundt korona og smittevernet. Det var krevende å sette seg inn i all informasjonen om smittevernet, tolke lokalt og formidle ut informasjon til alle ansatte og elvene. Mye av informasjonen og tiltakene var jo avhengig av lokale kommuneleger. I Fredrikstad var vi på rødt nivå fra midten av november til ut i mars, 16 uker på rødt nivå. Det tok mye krefter og krevde evnen til å snu seg om veldig fort, og hele tiden gjøre ting annerledes. Heldigvis har vi hatt et godt lag å spille på, ellers hadde vi kollapset som organisasjon. Laget er så viktig!

Todimensjonalt profesjonsfelleskap

Elin Bergskaug

Følelsen av å bli kastet ut på dypt vann da pandemien inntraff er noe administrasjonsleder Elin Bergskaug ved Strømmen VGS kan skrive under på.

–  Jeg var ny som leder og ny i Viken da korona kom 12. mars i fjor og hadde 150 nye kollegaer internt på skolen som jeg ikke fikk hilst på. I tillegg måtte jeg håndtere innføringen av det skoleadministrative systemet VIS. Det har ført med seg nye rutiner og en helt annen avhengighet i administrasjonen med tanke på lønn, timeplan, vitnemål, fraværsføring og lignende. Å skulle bygge et felles profesjonsfellesskap mellom administrasjon, ledelse, lærere og elever gjennom todimensjonal kommunikasjon på Teams … det har ikke vært helt optimalt, sier Bergskaug.

Hva har året som har gått lært deg om ledelse?

– Det har lært meg å fylle mine egne sko, rett og slett. Jeg er så heldig at jeg jobber med utrolig mange dyktige folk som har masse erfaring og utdanning, og jeg bader i all den kunnskapen og lærer veldig mye av det – samtidig som jeg har kjent på det at å følge sin egen magefølelse og det man står for selv har vært en god lærepenge. Men også de mellommenneskelige relasjonene har vært svært viktige under pandemien. Det å tenke alternativt, løsne litt på rammene, være fleksibel og møte folk på det de står i under en pandemi har nok gjort at mine folk har trivdes og hatt det bra på jobb.

Kloke valg under press

Elisabeth Ullnæss

Mens kronglete administrasjon ble en byrde på store videregående skoler, var det like mye på det personlige plan SFO-leder Elisabeth Ulnæss kjente pandemien trykke.

–  Jeg husker at jeg satt alene på en fredag, klar for å dra hjem, da jeg fikk telefonen fra kommuneoverlegen. Da husker jeg at jeg følte meg veldig alene, og jeg kjente på at jeg syns det var litt skummelt. Alt var jo veldig nytt. Så det å vite hvordan du skal ta gode og kloke valg som leder i en slik presset situasjon, hvor du selv kjenner det veldig på kroppen, det tenker jeg at jeg har lært noe om. Arbeidsmengden og arbeidstrykket har jo aldri vært så stor noen gang, så vi i ledergruppa har snakket om viktigheten av å ta vare på seg selv også.

Hva har vært din største bekymring under pandemien?

– Det har nok vært å prøve å opprettholde et så godt tilbud som mulig for elevene under de arbeidsforholdene som plutselig ble. Vi har måtte ta bort noe av det vi til vanlig pleier tilby elevene, for eksempel har de ikke kunne melde seg på ulike SFO-kurs, da disse går på tvers av trinn.

– Personalet og jeg bestemte oss tidlig for å skape gode, trygge og forutsigbare dager for elvene med utgangspunktet i de rammene vi hadde. Vi måtte være kreative og finne løsninger, det synes jeg vi har fått til ganske godt. Det har vært mer viktig enn noen gang å ha elevene i fokus, da hverdagen for noen har vært ekstra vanskelig under pandemien.

Må være tilgjengelig for elevene

Baard Olsen

Baard Olsen er rektor ved Vestsiden ungdomsskole.

Hva har du lært om ledelse av året som har gått?

– En rektor står mellom barken og veden, du skal være lojal oppover og samtidig ha forståelse for situasjonen lærerne er i. Så det å ha god kommunikasjon og dialog med lærerne, er jeg opptatt av.

– Jeg har også lært mye om psykisk uhelse. Jeg har vært undrende til hvor mange elever som har syns dette har vært veldig krevende. De elevene som har syns det har vært vanskelig har hatt et økt skolefravær. Konsekvensen er at vi har ansatt en sosiallærer i 100% stilling. Vi vil ha en som er her hele tiden, som kan være tett på elevene og tett på kontaktlærerne for å avlaste. Jeg har lært viktigheten av å ha en person som er tilgjengelig for elevene.

Er det en episode fra året som har gått som har gjort spesielt inntrykk?

– Den første gangen jeg ble oppringt av smitteteamet, det husker jeg godt. Da ble jeg oppringt klokka 22.30, og fikk ikke lagt meg før klokka var blitt ett på natta. Jeg måtte snakke med lærerne, sjekke hvem som hadde vært i kontakt med den som hadde blitt smittet og få klar informasjon som skulle ut til foreldrene. Det med smittesporing har vært krevende, men det var verst første gangen.

Har savnet nærheten til medarbeiderne

Fredrik Holm

Etter et krevende år med nedstenginger har rektor Fredrik Holm ved Låby skole kommet til en viktig erkjennelse: Den gode kaffepraten er et viktig lederverktøy.

– Det har vært et savn å prate med folk og være en del av de man jobber sammen med. Jeg har hatt perioder hvor jeg har følt meg litt mer på gyngende grunn fordi jeg ikke har hatt den tette samtalen og kaffepraten med de jeg jobber sammen med. Når man er tett knyttet sammen og prater godt med kollegaene sine er det mye lettere å ta unna alt det andre.

Er det en episode fra året som har gått som har gjort spesielt inntrykk på deg?

– I februar/mars, etter vi hadde vært gjennom de verste rundene med lang nedstenging, samlet vi alle lærerne på Teams og hadde en slags åpen runde hvor vi gikk gjennom hvordan de hadde håndtert digital undervisning og den siste perioden med nedstenging. Jeg husker at jeg tenkte på hvor langt vi hadde kommet, fra vi startet å tenke på at vi kanskje måtte ha hjemmeundervisning, til hvordan folk nå delte tips og erfaringer seg imellom og hvordan denne informasjonen ble presentert med trygghet. Jeg tenkte at vi har lært veldig mye i løpet av året som har gått.

Gleder meg til 17. mai

Grethe Amundsen

Grethe Amundsen er avdelingsleder ved Aronsløkka skole i Drammen.

– Jeg håper dette skal bli et helt normalt år, hvor vi kan få lov til å være samlet igjen. At vi blant annet kan få lov til å ha foreldremøter på vanlig måte… Å møte foreldre syns jeg har vært et stort savn i år, for på Aronsløkka har vi hatt det slik at foreldrene ikke har fått slippe inn i skolegården, de har måtte stoppe ved skoleporten.

– En annen ting jeg gleder meg til er at vi kan få gå i 17. mai-tog igjen! Jeg håper det blir mulig, for nå er det jo to år vi ikke har kunne hatt det. De som skal starte i tredjeklasse i år har ikke opplevd det en gang! Det blir liksom litt ekstra tydelig på 17. mai at ting ikke er som normalt, ikke sant. Ellers håper vi også veldig på å kunne ha diverse fellesarrangementer igjen, slik som juleavslutninger og andre tilstelninger med foreldre og personalet.

Har du lært noe om ledelse av året som var?

– Jeg visste det fra før av, at det med omsorg for de ansatte er utrolig viktig, og jeg har vel egentlig bare forsterket det inntrykket jeg hadde fra før av. At det er viktig å høre på hva den enkelte har å si og at man kan gjøre endringer.

Ledelsen må ha et likt verdigrunnlag

Marianne Eystø

Marianne Eystø er rektor ved Hokksund ungdomsskole.

Hva har vært den største utfordringen du har stått i som leder?

– Det har egentlig vært å kjenne på stemningen i personalet. Vi er 40 ansatte ved Hokksund ungdomsskole, noe som betyr 40 ulike opplevelser av det å stå i en pandemi.

– Jeg tenker at jeg alltid må være meg selv, men som leder er jeg jo også en rollemodell. Min håndtering av dagen, en konflikt eller en pandemi signaliserer noe. Så det har vært viktig for meg å vise at jeg forstår at vi er ulike, men at vi har til felles at vi skal gi elevene en trygg og god skolehverdag med læring både sosialt og faglig. Og jeg er superstolt av den jobben de voksne på skolen gjør både før og under pandemien, og håper jeg har klart å formidle dette også under pandemien.

Hva har året lært deg om ledelse?

– Jeg har lært viktigheten at vi i ledelsen har et likt verdigrunnlag og på hvor vi vil, men at vi har god takhøyde for å komme med ulike synspunkter på hvordan vi skal komme oss dit vi vil.

– Vi har også erfart hvor viktig det er at vi som ledergruppe står støtt og samlet ut til foreldre, elever og lærere. Det har vært så mye ukjent terreng at det at vi har stått sammen har vært veldig viktig. Hvis jeg har ligget oppe en natt og grublet, har jeg kunne drøftet grublingen med de to andre i lederteamet dagen etter. Med andre ord: viktigheten av et team!

Førstegangsleder under pandemien

Marie Mugaas

For Marie Mugaas ved Hønefoss VGS var året spesielt ikke bare på grunn av pandemien, men også fordi det var hennes første år som leder.

Hva har vært den største utfordringen du som leder har stått i dette året?

– For meg personlig har det vært det å være ny som leder, å gå fra kollegarollen til lederrollen, samtidig som vi har hatt de ekstra utfordringene som pandemien har gitt, selvfølgelig. Jeg har fått oppleve pandemien både som lærer og som leder, noe som har gitt meg mange nyttige perspektiver.

Hva har dette året lært deg om ledelse?
– Det har lært meg hvor viktig det er å være tett på elever og ansatte. Det har kanskje vært ekstra viktig gjennom pandemien at jeg har vært tilgjengelig og nær, både digitalt og fysisk. Jeg har lært mye om digital ledelse, og viktigheten av medvirkning i utviklingsprosesser, både av elever og ansatte.

Må samle riktige personer til riktig tid

Thomas Danielsen

For Thomas Danielsen, assisterende rektor ved Frogner skole, har det vært bekymringsfullt hvor mye korona har påvirket elevenes skolehverdag.

– Det er klart at koronapandemien har preget det siste halvannet året, og man tenkte jo først at det ikke skulle vedvare så lenge og at det verste var gjort på vårhalvåret forrige skoleår. Men man så jo raskt at det kom til å prege resten av forrige skoleår også. Det å ikke eie beslutningene selv, men være prisgitt at det er overordnede organer, myndighetene og folkehelseinstituttet som legger premissene – og at de premissene endrer seg mer eller mindre kontinuerlig – det har vært veldig krevende å stå i. Å måtte improvisere og tilpasse virksomheten til enhver tid til dette, det er nok det som har vært mest krevende.

Hva har du lært om ledelse av pandemiåret?

– Det er nok mye! Én ting er betydningen av å ha flere alternativer i måten man skal organisere ting på, ha en plan A, B, C, D… Også det å ha evne til å både improvisere og å justere eksisterende planer – tenke gjennom ulike scenarioer og prøve å legge best mulig rammer basert på dem – slik at man slipper å starte helt på nytt når ting endrer seg. Når det kommer til skoleutvikling har jeg også lært mye om betydningen av å samle de riktige personene til de riktige tidene med rett tema, om jeg kan si det sånn. Vi er en veldig stor organisasjon med ca. 80 lærere og hadde før pandemien nesten ukentlige fellessamlinger med alle lærerne. Det siste året har vi naturligvis ikke kunne hatt det. Så jeg har lært en del om at man kan gjøre tilpasninger innenfor det handlingsrommet man har, og at man kan ha gode faglige prosesser selv om man ikke nødvendigvis samler hele personalet.

Viktig med stødig kurs

Mette Marie Toresen

Mette Marie Toresen, inspektør ved Gamlegrendåsen skole i Kongsberg.

Hva har du lært om ledelse av året som har gått?

– Det har lært meg viktigheten av å ha en ledelse, og hvor viktig det er å være stø og tydelig i kursen for å lede både skoledelen og SFO-delen. Det er klart de voksne i skolesystemet har hatt et behov for en trygghet de også, for det har jo vært mye usikkerhet. Ingen vil bli syke og ingen vil være noen supersmitter… Så jeg har lært mye rundt det at man må være tydelig og utvise en trygghet. Og så har pandemiåret også lært meg at både lærere og barneveiledere har stått på og gjort en kjempejobb! Elevene også! De har tatt alt på alvor og de har håndtert det så utrolig bra. Så det har vært gøy å se, og det har lært meg at det er mye positivt i mennesket.

 

Relaterte artikler

Hva er gangen i et hovedtariffoppgjør?

Hva er gangen i et hovedtariffoppgjør, hvordan fungerer frontfagsmodellen og hvilke datoer er det viktig å være obs på i årets oppgjør?

Nyheter | Lønn og arbeidsliv

Hovedtariffoppgjøret 2024

I år er det hovedtariffoppgjør. Hva innebærer det, og hva vil Skolelederforbundet legge vekt på i årets forhandlinger?

Nyheter | Lønn og arbeidsliv

Rekordmange søker seg til yrkesfag

Ikke siden 2012 har flere unge søkt seg til yrkesfag. Over halvparten av dem som har søkt videregående opplæring til høsten har yrkesfag som førsteønske, viser nye tall. Møre og Romsdal har den største økningen.

Nyheter