Vi har vært manisk opptatt av smittevern
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Terje Wold er rektor midt i episenteret for pandemien

Vi har vært manisk opptatt av smittevern

Ingen steder i Norge har vært hardere rammet av koronapandemien enn Stovner bydel i Groruddalen. Da Skolelederen var på besøk i begynnelsen av mars, var smittetallene fem ganger høyere enn i resten av landet og en av fem hundre innbyggere hadde vært innlagt på sykehus med covid-19. I sentrum av bydelen ligger Stovner videregående skole. Halvparten av de 730 elevene går studieforberedende. Den andre halvdelen går på yrkesfag. Når man googler Stovner videregående skole får man inntrykk av at det er en skole med større utfordringer enn de fleste andre skoler i Norge. Det første som kommer opp i søket er avisartikler fra 2017 til 2019 med overskrifter som «En er sendt til sykehus etter masseslagsmål», «Flere siktet for trusler med skytevåpen» og «Stovner rektor ber om akutt hjelp». Rektoren som er omtalt er Terje Wold. Men når vi møter ham en fredag morgen tidlig i mars, så er det ikke en oppgitt og koronasliten rektor vi møter.

Vi har klart å skape et trygt og godt skolemiljø til tross for at mange av ungdommene her på Stovner har mye problemer. Det er høy elevtrivsel og vi skårer kjempehøyt på elevundersøkelsen, sier han.

 

Tett oppfølging og tydelige grenser

Terje Wold forklarer snuoperasjonen blant annet med at skolen har fått en mer stabil økonomi, bedre bemanning og at de har styrket elevtjenesten og oppfølgingen av de elevene som trenger det mest. De har også innført ringeklokke og lik timeplan for alle. Det betyr at alle klasser begynner timene til samme tid, slik at det er enklere å ha kontroll på at elevene er i klasserommene når de skal være der.

Vi har gjort mange grep for å lage struktur, grenser og tydelige rammer for elevene i skolehverdagen. Mange elever, og særlig de som strever, trenger stor grad av forutsigbarhet, sier Wold.

De har også jobbet mye med hvordan lærere og andre ansatte ved skolen kommuniserer med elevene.

De ansatte må forstå hvordan ungdomshjernen fungerer. Hvis en elev kommer på skolen med et høyt stressnivå, må vi vite hvordan vi skal snakke med eleven for å få ham ut av stressvinduet og gjøre ham klar for læring.

Ifølge Skoleporten til Udir ligger skolen under gjennomsnittet for Oslo med hensyn til faglige resultater. De skårer imidlertid høyere enn gjennomsnittet på nesten alle indikatorer i Elevundersøkelsen. Miljøet på skolen har også blitt bedre. Andelen som opplever mobbing er nede på 5,9 prosent. I 2018 var det hele 11,7 prosent som opplevde mobbing.

 

En krevende situasjon

Stovner videregående skole ligger midt i episenteret for koronakrisen og det synes. Det første som møter elevene når de kommer til skolen er en miljøarbeider som deler ut munnbind. På veggene henger plakater om smitteverntiltak. I kantinen er bordene merket med klistrerapper med klar beskjed om å holde avstand til hverandre. Stoler er fjernet for å unngå at for mange elever samles rundt bordene. Rød tape er brukt hyppig for å avgrense sitteplasser. Samme dag som vi besøker Stovner videregående, har to andre skoler i bydelen blitt stengt på grunn av koronasmitte og ansatte og elever er satt i karantene.

Vi jobber veldig mye med smittevern og vi prøver å være litt overforsiktige, forteller Wold.

Men all forsiktighet til tross; på en skole er det ikke lett å holde avstand hele tiden.

Nei, det er vanskelig for lærerne å overholde smitteverntiltakene, fordi de har nærkontakt med elevene i klasserom og verksteder hver eneste dag. Da klarer de ikke å opprettholde tilbørlig avstand til enhver tid, selv om de prøver så godt de kan.

Har det vært mye smitte ved skolen?

Siden august har vi hatt 65 smittetilfeller blant elevene. Vi har også hatt mange karantenetilfeller, både blant elever og ansatte, men det er kun én ansatt som har vært smittet.

Hvorfor har det ikke vært enda flere, tror du?

Vi har gjort alt vi kan for å forebygge smitte og jeg tror at det hjelper. Men jeg ser ikke bort fra at vi også har hatt flaks. Nå når det muterte viruset dominerer, er jeg redd for at vi kommer til å få vesentlig mere smitte både blant ansatte og elever.

De ansatte jobber ved en skole i den bydelen som har mest koronasmitte. Hvordan tar de det?

Jeg synes at de tar det helt fantastisk. Vi har hatt veldig tett dialog med de ansatte om hva de tenker er trygt og greit for dem og de har hele tiden vist en sterk vilje til å gjøre en innsats og være der for elevene. Men samtidig er de selvfølgelig bekymret for å bli smittet. En del av dem har underliggende sykdommer og da prøver vi å legge til rette slik at de i større grad kan undervise på teams.

Har sykefraværet blant de ansatte økt i løpet av året?

Det vet vi jo ikke, men en delårsak kan være at vi har mindre forkjølelse og influensa som følge av pandemien. I tillegg har muligheten til å undervise på teams gjort at lærerne ofte ønsker å undervise selv om de ikke er helt i form til å være i klasserom eller verksted.

 

Lærere i karantene er en logistisk utfordring

Selv om det ikke er mange lærere som selv har vært syke, er det mange som har vært i karantene. Det har vært en utfordring, forteller Terje Wold.

Vi har mange elever som har behov for å ha en tydelig voksenperson i rommet. Hvis en lærer er i karantene, må det være en annen voksenperson som passer på at elevene er til stede og gjør som de skal. Det er en logistisk utfordring og løsningen har ofte blitt hjemmeundervisning. Dette er et fenomen som i liten grad har vært oppe i debatten. Skoler blir beskyldt for å stenge ned for mye og for lett, men da tenker man ikke over den store logistikkutfordringen som slike situasjoner medfører.

Har dere blitt vant til å arbeide under et slikt smittetrykk?

Etter hvert har vi blitt mere vant til situasjonen. Man sosialiseres vel på sett og vis inn i en ny virkelighet og det blir en hverdag av alt. Dessuten har vi fått mer kunnskap og rutiner på plass. Men vi føler at vi balanserer på en knivsegg, men at vi foreløpig er på riktig side.

Hvilke smitteverntiltak synes du har fungert best?

Jeg tror at det er summen som fungerer. Kombinasjonen av fysiske tiltak og det jevne maset for å holde trykket oppe. Men vi er fortsatt ikke fornøyde. Vi klarer ikke å opprettholde minsteavstanden mellom elevene til enhver tid. Smittevernveilederen ble laget i mars og burde ha vært revidert i tråd med hvordan smitteverntiltakene fungerer og ikke fungerer i praksis.  

 

Uforutsigbart og omskiftelig

Når vi spør Terje Wold hva som har vært mest krevende for ham som rektor i løpet av de tolv koronamånedene vi har bak oss, er det mangelen på forutsigbarhet han trekker fram som den største utfordringen sett fra et lederperspektiv. En sak er å lede skolen operativt fra dag til dag, håndtere endringer som følge av trafikklysmodellen, følge opp elever og lærere som sliter og alle andre saker som rektorer må prioritere i disse dager. Men den uforutsigbare smittesituasjonen gjør planlegging og utviklingsarbeid vanskelig.

Det har vært et år preget av uforutsigbarhet og omskiftelighet. Jeg kan ha en viss formening om hvordan situasjonen vil være om tre uker eller to måneder, men samtidig vet jeg at det med stor sannsynlighet ikke blir slik. Forandring er den nye hverdagen når man stå midt i en slik situasjon som vi gjør nå. Det blir mindre planlegging og forutsigbarhet og det minsker rektors tyngde og autoritet som leder. Folk har forståelse for at det er slik, men det påvirker likevel måten man fremstår som rektor overfor ansatte og elever.

 

Et viktig samfunnsansvar

Det bor 33 000 mennesker i Stovner bydel. De fleste bor i blokk. Mange bor trangt. Trangboddhet er en viktig årsak til smittespredning.

Ofte er det storfamilier på 8 - 9 medlemmer som bor sammen. I går hørte jeg om en familie hvor alle åtte søsken og begge foreldrene var smittet. Det er tøft å være i en slik situasjon. De har ingen steder å isolere seg når smitten bryter ut. De har ikke kjellerstue og de kan ikke dra på hytta. De er henvist til å være i den trange leiligheten de bor i.

Det er de mest sårbare som såres mest, uansett hva det handler om. Pandemien er bare et nytt eksempel på det.

Skolen blir veldig viktig i en slik situasjon som vi er i nå?

Ja, og derfor holder vi skolen åpen så mye som mulig. Selv når vi har holdt skolen helt stengt, har vi hatt et tilbud til de mest sårbare ungdommene. Men oppmøtet er ikke så godt som vi hadde ønsket. Noen elever er ikke i stand til å nyttiggjøre seg tiltak som blir satt i verk. Andre tør ikke komme til skolen av frykt for smitte. De er redde for å bringe smitte videre til familien. Foreldre og besteforeldre er også redde for at elevene skal bringe med seg smitte hjem fra skolen. Og hvis du har foreldre eller besteforeldre med diabetes eller en mor med kreft, da er valget lett.

Tenker du på at du selv kan bli smittet?

Ja, jeg tenker på det og jeg vet nok om sykdommen til at jeg overhodet ikke har lyst til å bli syk. Men jeg har god helse, så jeg er mer bekymret for å bringe smitte videre til familien min og andre med dårligere helse enn meg.

 

Følger opp sårbare elever

Marianne Haugerud er avdelingsleder for elevtjenesten ved Stovner videregående skole. Det siste året har hun også vært smittevernansvarlig i forbindelse med pandemien.

Denne uken har vi hatt en del smittetilfeller. Da er det blant annet min jobb å kartlegge hvilke klasser og lærere som berøres og samarbeide med bydelsoverlegen og smittevernkontoret om tiltak.

Avdelingen du er leder for har også ansvaret for å følge opp de elevene som sliter mest. Hva er det viktigste dere gjør for denne gruppen i denne perioden?

Vi er tett på elevene og vet hvem som har behov for ekstra oppfølging når skolen stenger ned. Da kontakter vi dem og finner ulike løsninger etter behov. Vi har veldig mye kontakt med mange av disse elevene. Det kan være vanskelig å nå dem på telefon, men vi gir oss ikke. Vi ringer og ringer og ringer og jeg vet at de setter pris på det. For mange av disse elevene er det viktig å vite at det er noen voksenpersoner som virkelig bryr seg.

Noen ungdommer har det ikke bra hjemme og skolen er kanskje det viktigste pusterommet de har. Andre har konsentrasjonsproblemer eller behov for ekstra hjelp. Disse elevene får et tilbud ved skolen, også når den er nedstengt.

Mange av elevene hadde ikke fullført alle fag i grunnskolen da de startet ved Stovner videregående skole. Andelen som faller ut før de fullfører videregående er blant de høyeste i Oslo. Faren for å falle ut er større når den daglige strukturen forsvinner.

Ja, og de som har vært litt på vippen, de faller mye lettere av nå enn da vi hadde dem fysisk her på skolen. Jeg har en liste med elever som jeg ringer hver morgen for å få dem til å stå opp og koble seg på teams. Hvis ikke jeg får vekket eleven, så ringer jeg til foreldrene og sier at de må gjøre det. Vi er mange som har slike lister med elever vi følger tett og listen er lengre nå under pandemien enn den var før. 

 

En balansegang

Hva mener du er det viktigste dere gjør i denne situasjonen?

Vi forsøker å være en trygg og god arena for alle elevene, og vi må følge tett opp de som sliter og stå på mer enn noen gang for å holde på disse ungdommene. Men det gjorde vi før pandemien også. Vi er mye ute i miljøet, er synlige, snakker med elevene og blir veldig godt kjent med dem. Det er en god hjelp i den situasjonen som vi er i nå. Hvis vi ikke hadde hatt en god relasjon til dem i bunnen, hadde det vært vanskeligere å følge dem opp i disse tider.

Men samtidig som vi har et samfunnsansvar for elevene, har vi også et ansvar for at vi ikke skal bidra til å spre smitte i bydelen og vi må skape trygge arbeidsforhold for de ansatte. Derfor må vi jobbe systematisk med smittevern, ha gode regler og rutiner og påse at disse følges og inkludere de ansatte og elevene i dette arbeidet.

 

(Artikkelen er publisert i Skolelederen nr. 2/2021)