Verdens beste skole?
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Verdens beste skole?

Debattleder var Anne Grosvold, og professor Sten Ludvigsen hadde et oppspill til debatten. Ett av poengene Ludvigsen la vekt på var at all internasjonal forskning viser at dybdelæring kommer til å bli viktig. I en verden hvor kunnskapstilfanget er så stort, må en konsentrere seg og mestre noe godt. Det betyr at skolen må velge noe bort – kanskje så mye som halvparten av læringsmålene?

Panelet bestod av politikerne Trond Giske (AP), Anders Tyvand (KrF) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Videre var Skolelederforbundet representert ved leder Solveig Hvidsten Dahl, Utdanningsforbundet ved leder Steffen Handal. Barneombud Anne Lindboe var også med.

Lærernorm?

Det startet med en debatt om lærernorm. Statsråden var imot, han mente blant annet at det ville gi skeive utslag ved at de store byene fikk uforholdsmessig stor lærertetthet. Det måtte være rom for fleksibilitet i den enkelte kommune ut i fra lokale forhold. Tyvand og Handal mente det var på tide å sette en norm for gruppestørrelse slik at lærerne fikk bedre tid til den enkelte elev. Handal pekte på at det var bevilget betydelige ressurser til økt lærertetthet, men dette synes ikke i skolen. Pengene kommer ikke fram. Derfor er det nødvendig med norm. Giske ønsket også en norm og lovet å bruke betydelige ressurser på flere lærere dersom AP kom i posisjon.

Skolelederforbundets leder var enig i at mange lærere har for mange elever i sine grupper, men ville også se dette i sammenheng med behovet for andre profesjoner inn i skolen. – Skolen trenger mer hjelp på det helse- og sosialfaglige området. Røe Isaksen er enig i at flere yrkesgrupper inn i skolen er en god idé.

Barneombudet sa at det måtte være nok lærere til å se og følge opp elevene. – Jeg må også si at det er en skam når vi ser hva slags ressurser som settes inn på de barna som trenger spesialundervisning. De må få de beste lærerne! 50 % av de som har denne undervisningen er assistenter!

For mange tester og for mye byråkrati?

Panelet var enig i at lærerne må ha tester og prøver. Det er imidlertid oppfølgingen av disse som er viktig. Utdanningsforbundet er som kjent imot PISA fordi resultatene misbrukes i skoledebatten. Handal mente at det var på tide med en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

Hvidsten Dahl framholdt at man må vite for å kunne handle. Kompetanse i å tolke resultater slik at det fører til bedre læring, er vesentlig. – Det kan være sunt med konkurranse, men det må satses mye på å legge til rette for at skolene gjør hverandre gode.

For mange prøver kan føre til et utilbørlig press for elevene. – Spør elevene og sats på medvirkning, var barneombudets råd.

På spørsmålet om byråkratisering, pekte Hvidsten Dahl på at det mange steder var bygd ned skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Mange oppgaver ble overført administrasjonen ved den enkelte skole uten at det fulgte med ressurser. – Vi ser at skolelederne må ha mer støtte i form av mer administrativt støttepersonale. Dette vil gi større handlingsrom og frigjøre tid til pedagogisk ledelse.