Stort engasjement under På tvers-konferansen
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Stort engasjement under På tvers-konferansen

Tenk om offentlig sektor fungerte som et håndballag der alle visste nøyaktig hva de skulle gjøre, sa statssekretær Rikke H. Sjøberg fra Kunnskapsdepartementet da hun åpnet På Tvers-konferansen 19. september.

Denne teksten er opprinnelig skrevet og publisert av FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen)

Rundt 100 personer fra en rekke etater og frivillige organisasjoner var samlet på Clarion hotell på Gardermoen for å diskutere samhandling på tvers for barn og unges oppvekst.

 Ildsjel Jostein Sandvik fra politiet har i en årrekke jobbet med barn og unge og ivret for et bedre tverrfaglig samarbeid. Han tok initiativet overfor flere av partene i Partnerskap mot mobbing, som har finansiert konferansen. Den skal samle alle ideer og innspill fra diskusjonene i en rapport.  

-Vi er laget rundt eleven

Statssekretær Rikke H. Sjøberg sa at det som slår henne når hun møter skoler, elever, skolehelsetjenesten, politiet og andre er at de så gjerne skulle ha drevet mer med forebyggende arbeid.

- Men laget rundt eleven, det er oss. Vi som sitter her. Det er ikke barnas skyld at vi ikke greier å samordne oss. Det er vi som må finne regler for samarbeidet, og det viktigste er kulturen, sa hun.

Hvordan handle riktig?

Per Tronsmo fra Skolelederforbundet og en nestor i skolesammenheng sa i sin åpning at mange saker faller mellom alle stoler i det store systemet.

Som eksempler nevnte han Kristoffer-saken, der alle så men ingen handlet, og 22. juli-terroren der Gjørv-utvalgets rapport skriver om ressursene som ikke fant hverandre.

- Det er kjempevanskelig å samordne aktører når man ikke har handlingsinstruks overfor de andre. Vi må bli flinkere til å samarbeide og å finne gode avtaler. Det henger først og fremst på aktørene selv – oss. Men hvordan gjør vi det? spurte han. 

Ikke for enhver pris

Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt fra BLD viste til flere rapporter som beskriver at dårlig samhandling har rammet barn og unge. Den ene er NOU 2017: Svikt og svik fra barnelovsutvalget.

- Den er tankevekkende på mange vis. Sviktende samordning på tvers medførte at barn måtte forholde seg til enkeltvedtak og tiltak for både skole, helse og andre instanser. Manglende åpenhet mellom etater og tjenester kan gi store utslag for barna. Tjenestene vet ikke om hverandre.

Gisholt mener vi må bli flinkere til å tenke langsiktig og dyrke frem ledere som fremmer helhetstenkning. Han viste til 0-24 prosjektet som nettopp er en måte å tenke samordning på. Han kom også med en kritisk refleksjon:

- Det må ikke være samarbeid for enhver pris, vi må tenke kvalitet. Hvor og når skal samordningsbryteren slås på for fullt? spurte han og viste en samhandlingstrapp med fire trinn.

- Hvor i trappa skal samarbeidet være? Vi må ikke samordne oss i hjel. Det er farlig hvis vi blir så samordnet sentralt at det står i veien for det lokale arbeidet, sa han.

Barnas perspektiv

Byråd for skole og oppvekst i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, snakket om samordning i Oslo og viste til Stangehjelpen som er et team som reiser ut til utsatte barn og unge og ser dem i en kontekst.

- De er opptatt av å ikke sykeliggjøre barna, men å rette søkelyset mot de voksne, selv om de voksne ofte også må trygges. Fem bydeler i Oslo er motorer for dette, fortalte hun. Også prosjektet Mitt liv - storby er noe Oslo er med på som en av ni storbyer for å fremme tjenester og samarbeider på tvers.

 - Vi jobber med et barnesyn om at barna og de unge har mye kunnskap om eget liv. Og vi må spørre dem! De må møtes med raushet og kjærlighet og vi må karre oss frem til hjertet deres, ellers kan de blokkere oss ute for mange år, sa hun.

 Verdier som ydmykhet, åpenhet, kjærlighet og samarbeid står sentralt i arbeidet med trygge og samarbeidende tjenester i kommunen, la hun til.

I paneldialogen på konferansen sa Kjersti Botnan Larsen fra Barneombudet:

- Når de som jobber med helse tenker helse og de som jobber i skolen tenker skole da blir barna borte. Vi må få barnas perspektiv tilbake og se på overbygningen slik at samhandling på tvers av sektorene blir mulig.

Skolene må drive samarbeidet

Stig Johannessen, leder for Skolelederforbundet, mener det er helt sentralt med godt samarbeid og tillit på tvers med elevene og Elevorganisasjonen.

-  Vi trenger skoleeiere som ser betydningen av andre ressurser enn lærerne på skolen for å bidra til trygghet. Skolens ledelse må være driveren i nettverket, mente han.

 Leder for Oslo kommunale foreldreutvalg (KFU) Allan Gloinson sa det er veldig lett å stå her og snakke om samarbeid, men hvor mange skoleledere inviterer foreldre med inn i samarbeid?

- Ikke alle foreldre er ressurssterke og ta initiativ. Mange av de foreldrene jeg kjenner har ikke stemme, heller ikke barna deres. Vi må tenke helt nytt og annerledes. Vi må ha faste møtepunkter som passer foreldregruppa, sa han.

- Jeg har til gode å bli invitert til møte hos byråden og skoleledelsen utenom arbeidstid, la han til.

Stig Johannessen tilføyde: - Vi i skolene må åpne oss opp og være ute i nærmiljøet og lytte og trekke veksler på det som gjøres av godt arbeid der.

Elevdemokrati

Leder av Elevorganisasjonen Agathe Waage viste til gode eksempler fra sin skole, Olsvik skole i Bergen, som er med på å styrke elevdemokratiet.

- Elevrådsstyret blir invitert inn i stabsmøtet for lærerne en gang i uka. Ledelsen spiser lunsj med elevrådsstyret annenhver mandag. Minst to lærere må være med i vurdering av en elev. Lærlingene har en rådgivertjeneste og et støtteapparat rundt seg, sa hun.

Foreldre som ressurs

FUGs rådgiver Kjersti Falck viste til forskning som tydelig sier at når foreldre engasjerer seg mer i barnehagen, skolen og med hverandre, gjør barna det bedre på skolen.

- Da må vi blir tatt på alvor av skolen og blir fortalt at vi er en uvurderlig ressurs for vårt barn. Får vi vite dette, kommer vi til å engasjere oss gjennom hele skoleløpet, sa Falck.

Hun understreket også verdien av at foreldre ikke bare bryr seg om egne men også andres barn, og at man trekker inn idrettslag og andre aktører i nærmiljøet.

Anne Strand fra Sørøst politidistrikt sa at både foresatte og elevene er helt sentrale i deres arbeid. Fra 1. januar 2019 vil sosiale medier blir en hovedplattform for å komme i kontakt med barn, unge og ikke minst foresatte. - Det er bra for der vil vi nå mange, sa hun.

En avstemning i gruppene på konferansen viste et klart flertall for utsaget om at skolene og barnehagene må åpne for samarbeid med andre.